Hjernen er en forunderlig sak. Før jeg ble skadet gjorde jeg ikke så mange refleksjoner om hjernen,den var bare der og fungerte uten at jeg tenkte noe over det. Men da jeg våknet opp etter hjerneblødningen var ting forandret. Jeg husker at jeg først la merke til en klokke som hang på veggen. Jeg visste det var en klokke men skjønte ikke viserne. Jeg skjønte ikke hva klokken var..
Språket var forandret. Jeg som hadde snakket godt og raskt snakket nå usammenhengende,sakte og slet med å finne ordene. Jeg skjønte heller ikke instrukser som ble gitt meg. De første døgnene ble jeg ofte sjekket av nevrolog. Han kunne be meg utføre bevegelser med hendene(nevrologiske tester),men jeg skjønte knapt hva han sa. Han testet meg også med smertestimuli på den venstre siden som var lammet. Det var lite med reaksjoner.
Jeg fikk etterhvert informasjon om “alvorlig og omfattende hjerneskade”.
Jeg har hatt 2 slag. Det ene rammet i hjernestammen og den store hjerneblødningen rammet midt inni hjernen.
Hjernen har 4 hjernelapper. Dette er områder hvor alle hjernens funksjoner styres fra. Jeg har fått beskjed om at hjerneblødningen(aneurismen) sprakk midt inni hjernen. Om man ser på mitt ct-bilde er det et stort dødt vev på 5 cm x 2 cm . Jeg var uheldig for aneurismen sprakk på et område i hjernen hvor de 4 hjernelappene har et felles område(om man ser det ovenfra eller fra siden).
Noen har sagt til meg at “du er jo rammet i bena,siden du sitter i rullestol”. Nei jeg er ikke rammet i bena… Bena mine er det ikke noe galt med,det er området i hjernen som styrer bevegelser som er skadet. Alt styres fra hjernen og når den er skadet så er det mye som ikke fungerer.
Hjernen bruker lang tid på å komme seg etter en påført(ervervet hjerneskade. Disse ordene betyr at jeg er ikke født sånn men har fått de påført.
Nå er det snart 4 1/2 år siden jeg ble skadet. Og først nå begynner vi å få en oversikt over skadeomfanget. Jeg er lammet i venstre ben og deler av ryggen og nedsatt førlighet i venstre hånd og arm . Det er de synlig skadene. Men de usynlige skadene er mye verre. Nedsatt hukommelse(arbeidshukommelsen),nedsatt konsentrasjon,nedsatt rom&retningssans,nedsatt tempraturregulering(det betyr at jeg blir fort kald),nedsatt syn,hørsel,nedsatt evne til å lese og skrive,nedsatt tallforståelse og omfattende fatigue.
Videre har jeg en facialparese. Det betyr ansiktlammelse. Venstre side av ansiktet har neglect og høyre side har parese(lammelse). Jeg har nedsatt sensibilitet i munn,svelg og spiserør. Det betyr kort fortalt at jeg sikler,svelger feil og hoster ofte. Jeg har nedsatt evne til å trekke pusten da maveområdet også er nedsatt.
Og til slutt…siden jeg er rammet midt i hjernen er både venstre og høyre side rammet. Men med størst utfall venstre side…
Ja,skadeomfanget er omfattende og livet er annerledes enn før. Men jeg er takknemlig for all rehabilitering jeg har fått . Livet vil aldri bli som før men det spiller ingen rolle. Jeg overlevde et blodtrykk på 255/138 og en megastor hjerneblødning og gjør alt for at det ikke skal skje igjen. Men om ikke livet ble helt som jeg hadde planlagt så mener jeg helt oppriktig at jeg ikke ville vært uten hjerneblødningen. Den har gitt meg et annet perspektiv og et rikere liv. Da jeg første gang sa til psykologen at ” jeg ville ikke vært uten den hjerneblødningen” smilte han og sa” mange som har holdt på å dø og overlevd, sier som deg”…
God helg til alle lesere !
Dette var svært interessant lesning!
Jeg er sykepleier, og jobber på Nevrokirurgisk avdeling på Haukeland i Bergen. Pasienter som opplever samme type blødningen som du gjorde, er en del av hverdagen min, og det er veldig fascinerende å se det fra den andre siden. Hvordan du opplever det, en stund etter selve iktus.
Stå på videre! 🙂