Mange har spurt meg hvordan det var å bli rammet av hjerneblødning. Fikk jeg noe forhåndsvarsel? Det gjorde ikke vondt..det var ikke fysiske smerter. Jeg visnet bare bort liksom…
I mange år har jeg hatt en del hodepine. Jeg har alltid vært et arbeidsjern og stressa nok en del. Jeg spiste usunt og drakk store mengder pepsi max (ca 2 l pr døgn). 1 1/2 år før hjerneblødningen våknet jeg en morgen av prikking i venstre side. Jeg ringte 113 og sa at jeg trodde jeg kunne ha hatt slag. AMK snakket med meg lenge og vi fant ut at prikkinga nok skyldtes at jeg hadde skadet kneet og nå hadde en nerve i klem. “Det gir sånn prikking” sa AMK. Han la dessuten til at jeg neppe hadde hatt slag siden jeg snakket så bra! Men han spurte om han skulle sende en ambulanse for å sjekke meg. Jeg sa nei ,dette går sikkert helt greit. Da jeg skulle på senvakt den dagen stusset jeg over at jeg måtte løfte venstrebenet inn i bilen…. På CT-bilder tatt etter hjerneblødningen vises arr etter “multiples infarcts” i lillehjernen. Men for meg forsatte livet som før. I midlertid slet jeg de siste 2 månedene før hjerneblødningen med en merkelig smerte midt inni hode. Det var en spissende smerte som kom,med varighet noen sekunder. Så forsvant den. Når den kom hyppigere tok jeg Paracet. En gang nevnte jeg disse smertene for mann min :”jeg tror jeg må be fastlegen om utredning,jeg tror jeg har svulst på hjernen”…
Det var ingen svulst,men en gedigen hjerneblødning,en aneurisme midt inni hjernen som man mistenker jeg kan ha gått med i 15 år…
Utposing på en blodåre midt inni hjernen. En svært farlig situasjon,med en dødlighet på over 50%.
Hjerneslag er enten blodpropp i hjernen eller hjerneblødning. Ca 16 000 nordmenn rammes årlig av hjerneslag, som er en av de største årsakene til uførhet.Når det gjelder hjerneslag så rammes 80% av blodpropp i hjernen og ca 15-20 % av hjerneblødniing. Det er ca 20% sjanse for å dø av blodpropp i hjernen og ca 50% sjanse for å dø av hjerneblødning.
Jeg påstår at ingen kan skjønne en hjerneblødning uten å ha opplevd det! Det må oppleves! For det er skremmende,unikt og en traumatisk opplevelse. På Fredrikstad sykehus sa de til meg :”hjerneblødning er som å få slettet harddisken!,Når man våkner opp igjen må alt læres inn på nytt!.
Ja,sånn føles det. Hjernen(harddisken) er helt slettet for informasjon. Og man må lære alt på nytt igjen. Selvfølgelig vil det komme an på hvor i hjernen aneurismen sprakk og hvor stor blødningen var og hvor lang tid det tok før man fikk livreddende behandling.
Jeg våknet opp med en slettet hardisk.
Jeg har måttet lære simpelten alt på nytt igjen. Da jeg ble stabil og fikk være litt oppe startet opptreninga med å fylle hardisken på nytt. Først startet de med å lære meg å kle meg . Ikke så lett når man ble rammet hardt av apraxi(jeg måtte lære å gjøre alt i riktig rekkefølge. Så måtte jeg lære gå på do,vaske hendene,trekke ned i toalettet osv. Alt måtte læres på nytt! På første rehabiliteringsted var ergoterapeut og fysioterapeut utstyrt med lister over alt som måtte læres inn. Og det ble krysset av når ferdigheten var innlært. Hos ergoterapeut måtte jeg lære å dekke bord,lage omelett og annen mat og kle meg riktig etter værforholdene. Hos fysioterapeuten lærte jeg skrulokk,å bruke forskjellige typer skrutrekkere,hammer, vri opp klut,tørke støv osv. Ergoterapeuten ga meg kort innføring i nettbruk f eks aviser,Facebook og nettbank.
Vel 4 1/2 år etter hjerneblødningen sliter jeg fortsatt med å fylle opp harddisken! Mye er innlært igjen og mye skal inn på nytt. Og det rare er at om jeg har lært å forstå f.eks komfyren så er det ikke sikkert jeg skjønner den neste gang jeg bruker den. Mikrobølgeovn mestret jeg etter en stund, mens tv sliter jeg fortsatt med å skjønne.
Den første tiden klarte jeg ikke bruke mobil så det ble en Nokia.
Nå behersker jeg en 
Veldig stolt da jeg lærte meg å bruke den!
Det anses som traumatisk å oppleve en stor stor hjerneblødning. Å rammes av hjerneslag er fortsatt litt tabubelagt.Unge mennesker skal ikke rammes i hvert fall,men de rammes de også.Hjerneslag er ikke noe som rammer eldre mennesker på sykehjem,det kan skje alle…Jeg har vært heldig som hele tiden har vært motivert for alle typer trening. Vissheten om at man blir hverken dum eller mindre intelligent av en hjerneblødning gjør at at jeg står på med trening. Jeg tenker sånn:”alt kan jeg mestre,bare det legges tilrette”!
En god 1.mai til alle lesere!
Fint innlegg. Jeg slett sånn i mange år. Til slutt tok de røntgen av hodet og så en stor utposning på blodåra i hjernen min. De tok mange prøver og de sa til meg at jeg kunne dø når som helst. At den ville sprekke føre jeg rakk en operasjon. Jeg var så redd. Jeg husker jeg fikk mange kristne til å be for meg og tenkte at nå prøver jeg alt. Var så utrolig redd. i 14 dager ba folk for meg. De tok nye prøver av meg og utposningen var helt borte. I ettertid så har jeg tenkt. At de må ha sett feil på bildene for hvordan kan den bare forsvinne sånn plutselig. Aldri fått svar på det. Var plaget på samme måte som deg. Delte innlegget jeg for er så mange som går med slikt uten å vite at de har det
Anita: Hei! Mange går med aneurismer hele livet .Aneurismer i hodet er farlig å gå rundt med om blodtrykket er høyt,sånn det var med meg.
Jeg tror ikke en aneurisme kan forsvinne av seg selv. Kanskje kan den minke om blodtrykket er veldig lavt. Viktig for meg å blogge om hjerneblødning.Jeg ønsker å spre kunnskap om hjerneblødning og hvor farlig det kan være. Ha en fin kveld!