Det ordner seg for snille jenter!

Jeg fikk innkalling til rehabilitering  store deler av desember. Jeg ble veldig glad for innvilget rehabilitering men tidspunktet passet meg dårlig. Desember er en aktiv måned for oss som spiller i janitsjarkorps. Det er julespilling på kjøpesenter, julekonsert i kirken og en del  ekstra øvelser fordi vi forbereder oss til nyttårskonsert. Jeg kunne tatt rehabilitering på det tidspunkt om jeg hadde fått tilbake førerkortet og hadde hatt HC-bil men begge deler er nektet meg.

Da jeg postet på Facebook at jeg hadde valget mellom rehabilitering og spilling fikk jeg en kommentar om ” du kan ikke få i både pose og sekk”. Og videre kommentarer fra samme person vitnet nok om noe misunnelse. Og jeg skjønner jo ikke helt hvorfor. For det  menneske som trenger omfattende rehabilitering er også omfattende skadet. Jeg sliter nok med vonde tanker om å koste samfunnet mye penger…

Da jeg fikk brevet fra rehabiliteringsstedet stod det nokså klart at om jeg ikke kunne ta oppholdet på det tidspunktet måtte jeg ta kontakt. Det gjorde jeg. Jeg ringte de og gjorde som jeg fikk beskjed om,nemlig sende en mail om hvorfor tidspunktet passet dårlig. Jeg mailet samme kveld og fikk mail tilbake neste formidag. Der stod det at nytt tidspunkt for rehabiliteringsoppholdet skulle sendes meg så fort som mulig.Neste dag kom brevet med nytt tidspunkt og jeg er strålende fornøyd. For nå skal jeg på rehabilitering på et helt perfekt tidspunkt! Jeg er heldig som får være med på all spillinga for det er bra  for meg. Det hjelper meg med det kognitive. Og janitsjar`n har nesten all ære for den voldsomme kognitive fremgangen jeg har hatt. Og så får  jeg rehabilitering med  hovedvekt på vinteraktiviteter.                                                         

Jeg gleder meg veldig til denne rehabiliteringen. Det var ønsket fra forrige rehabilitering at jeg skulle søke meg tilbake for et vinteropphold for de trodde jeg ville ha stort utbytte av det.  Hjerneblødningen ga meg et helt anderledes liv enn jeg hadde regnet med. Jeg skulle jobbe til oppnådd pensjonsalder og deretter reise…. Så ble det brått slutt på både arbeid og bilkjøring. Og et liv hvor alt måtte planlegges.

                                                                                                                 

Hjerneblødningen har gjort at jeg har måtte trenge enormt mye rehabilitering. Da jeg ble rammet sa legene at “du skal 100 % rehabiliteres”. Jeg trodde det betydde at jeg skule bli akkurat som før. Jeg skjønte ikke at det nye livet var uten jobb og bilkjøring..

Det nye livet innebar utallige sykehusinnleggelser,kontroller og trening. Jeg synes jeg har vært flink til å tilpasse meg det nye livet. Jeg har hele tiden vært veldig motivert for å trene meg tilbake.Hver eneste dag har jeg trent,enten fysisk eller kognitivt.Trent i nesten 7 år for å bli så bra som mulig. 

Jeg er fullstendig klar over at jeg har vært heldig  som har fått så mye rehabilitering. Men jeg tror også at egen innsats er en av årsakene til all rehabiliteringen. Jeg har under rehabliteringsopphold møtt mange som har vært like treningsivrige som meg. Men jeg har også møtt på folk som har vært svært lite motiverte. Det kan ha vært klaging og sutring over trening. Det kan ha vært dårlig med oppmøte på treningsøkter. Det kan ha vært dårlig med oppmøte til frokost…. Det er klart at disse rehabiliteringsstedene fører oversikt over oppmøte /deltagelse.  Man BØR være veldig motivert for å trene. Jeg har dessverre opplevd at noen har kommet for kort i sin rehabilitering for å ha utbytte av rehabiliteringa. Da er det nok fastlege som kanskje har søkt rehabilitering på feil sted…

                                             

 Jeg tror at skal man ha utbytte av rehabilitering må man delta både på fysisk trening og det sosiale som foregår. Siste rehabilitering jeg var på var fylt med veldig mye trening. Og på fritida var det mye ballspill som f eks boccia. Det var også tid til  turer,shopping og restaurantbesøk.  Jeg gleder meg veldig til neste rehab.opphold. Jeg tenker jeg er heldig som både kan holde på med janitsjar`n, trening ved Østfoldbadet og helsestudio 3 timer hver dag , og rehabiliteringopphold.  Jeg skylder både meg selv og min familie å bli så bra som overhode mulig. Til det må det nødvendigvis trenes og trenes…

 

Og det ordner seg som regel for snille jenter!

 

                  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                     

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg