Igår fikk jeg en pussig henvendelse.Vedkommende lurte på om når jeg var ferdig å blogge om slaget….
Jaja, ikke aner jeg mye som vedkommendes intelligens men det fikk meg til å tenke. For det første, denne bloggen har et tema.Den heter “leve med hjerneskade”. Det er dette tema jeg ønsker å blogge om og det er dette tema jeg kan mye om. Jeg har masse kunnskap og erfaring i å leve med hjerneskade. Bloggen min har en del lesere,litt avhengig av om jeg oppdaterer ofte… Men jeg er ikke så ofte motivert for blogging,da jeg har mye å fylle fritida mi med.
Det andre er at lesere av blogger bestemmer da selv om/når og hvor ofte de vil lese en blogg. Ingen blir automatisk styrt inn på blogglesing. Å lese en blogg er ikke tvang!
Jeg begynte å blogge etter at noen oppmuntret meg til det. Gradvis kom jeg i gang og fikk etterhvert mange lesere. Den første tida var det mulig å kommentere , etter noe tid valgte jeg å stenge kommentarfeltet etter noen mindre koselige kommentarer. Jeg gidder ikke drittkasting.
Men i går kom altså en tullete kommentar om “når er du ferdig med slaget?”… Kan jo egentlig like godt spørre meg om når jeg er ferdig med å puste. For en hjerneskade er permanent…
Sånn ser hjerneskaden min ut,det hvite feltet midt i hjernen. Det er et dødt område,dvs ingen aktivitet der. Cellene er døde. Og dette lever jeg med hver eneste dag. Det gir meg i blant særdeles store utfordringer. Nå er det også sånn at en hjerneskade IKKE kan forsvinne. Hjerneskade er ikke som en harmløs forkjølelse som forsvinner etter noen dager.
At noen helt ærlig spør meg om når blogging om slaget er ferdig, så kan man bare lure på hva folk har å tenke med. Noen overflod av intelligens,kunnskap og empati har de ikke. For dette er en blogg som selveste NHF har anbefalt som en av 4 blogger. Jeg tror at en blogg som forteller den harde fakta om hvordan leve med hjerneskade kan dekke et behov hos andre som sliter med det samme som meg. Jeg har i hvertfall fått mye ros der jeg har blogget om reisetips;flyselskap/hotell og reisemål. Og så er det nå sånn at jeg blogger for andre med hjerneskade ,ikke for at en eller annen skal få tilfredsstilt sin nysgjerrighet.I min blogg får man fakta der jeg forteller hvordan jeg lever med en forholdsvis stor hjerneskade.
Når blir man ferdig med å blogge om å leve med hjerneskade?? Spørsmålet er bare veldig dumt. For selv om jeg har dårlig prognose så håper jeg på mange gode år fremover. Jeg håper å kunne blogge og å synliggjøre oss med hjerneskader. Vi er ikke en gjeng amøber som ikke skjønner noe som helst men vi er mamma`er,pappa`er,besteforeldre,datter,kone osv. Vi lever et liv som vi prøver å gjøre så bra som mulig,på tross av at skjebnen har vært stygg mot oss. Jeg og mange andre med hjerneskader ønsker å delta i samfunnet på samme vilkår som alle andre.
Så du som stilte meg spørsmålet i går; til din irritasjon kan jeg bare svare, at jeg blogger om mitt slag så lenge jeg gidder. Det er kun DU som har valget å lese eller ei. Jeg tvinger ikke deg til å lese noe som helst,du har selv valget.
Så til noe mer hyggelig. Sist helg var jeg med og spilte i et 50 års lag. Det var kjempegøy.
Selv feiret jeg ikke 50 år. Grunnen var at jeg syntes det var så gammelt. Men bare 4 måneder etter at jeg fylte 50 år kjempet jeg for livet etter en stor hjerneblødning. Nå overlevde jeg og jeg feiret 51 år… Men helgens spilling fikk meg til å tenke på neste gang jeg fyller runde år. Da skal det feires!Jeg har 2 1/2 år på å planlegge festen som skal hylle livet og musikken. For det er ikke å komme fra det faktum at de som jeg virkelig kan takke for min formidable fremgang er janitsjar`n. De tok i mot meg da jeg fortsatt var veldig preget av hjerneblødningen og korpsleder,dirigent og medmusikanter har vært helt utrolig flinke med meg. Blant korpsmedlemmene fins det også noen pedagoger og de har hjulpet meg med tips ang kognitive utfordringer og treningsmetoder. Men absolutt alle i janitsjar`n har bidratt til at jeg i dag fungerer så veldig bra. Så da skal det festes! Alle de som har hjulpet meg tilbake til et verdig liv skal inviteres. Sted for festen er valgt og menyen er delvis bestemt. Jeg håper å kunne bruke kvelden på musikk og hva det kan gi av hjelp. Temaet for festen er også valgt; “Gammel Jegermarsj”! Denne marsjen er den marsjen jeg liker aller minst men jeg håper på noe janitsjarspilling på festen og tror nok at jeg må være forberedt på Gammel Jegermarsj!
Ja, jeg kommer til å fortsette med å blogge om dette å leve med hjerneskade. Jeg mener å ha evne til å blogge samt å formidle informasjon. Kanskje kommer jeg inn på tema som kosthold og trening! Det fins mye å blogge om…
Som alvorlig slagrammet sliter jeg med hukommelsen(arbeidshukommelsen) og bruker ukeplanlegger. Der skriver jeg ned en del gjøremål. Jeg kjeder meg aldri. Bare synd at ikke alle har samme iver med å glede seg over dette vakre som kalles livet!
Ha en fin kveld!
