Jeg har fått opphold ved Beitostølen,et intensivt rehabiliteringsopphold. Jeg vet nå når jeg skal dra og hvor lenge jeg skal være der. Jeg gleder meg veldig!Det er fortsatt en stund til men jeg føler jeg har mye å glede meg til framover. En USA-tur og en tur til Arguineguin og noen andre planlagte turer gjør at jeg har noe å se frem til,dog ville jeg nok mye mer vært i jobb. Men jeg har godtatt skjebnen og gjør det beste ut av det.
Men selvsagt ser jeg frem til alle treningsmulighetene ved Beitostølen.
Det blir mye trening,ca 3-5 treningsøkter pr dag. Det blir nok veldig mye sosialt også! Og sikkert noen fine turer til Beitostølen senter…Og så håper jeg å se mye av det flotte området Øystre Slidre har å by på.
Jeg har hatt mye rehabilitering,spesielt kognitiv rehabilitering. Fysisk/intensiv rehabilitering har jeg vært på før,veldig tidlig i min slagrammet-prosess. Da var jeg på Catosenteret i Son. Nå har det gått 6 år og det skal bli spennende om jeg kan få mer fremgang. Eller få mer impulser til ny trening.
Ellers har jeg akkurat klart å få frikort 2. Så nå er både frikort 1 og frikort 2 klare og jeg har innbetalt 4200 kr i egenandeler. Vel blåst!
Det har også vært korpsøvelse…
Her er jeg på slagverk(passer greit for en slagrammet…). Denne tromma er en Gran Casa og gir skikkelig lyd! Jeg spiller også vanlig stortromme og annet innen slagverk.
Denne gangen var det min tur til å bake..
I går var vi en tur i Charlottenberg..
Ble en del handling av kylling og kjøttdeig.Når karbonadedeig koster 29.90 pr kg må man jo handle litt.
I dag har jeg prøvd meg på litt matlaging.
Lagde tagliatelle med laks. Sausen var gøy å lage; lett matfløte med eplemost,hvitløk og krydder skulle småkokes til det ble tykkere. Stekte laks..
Dagene har gått fort siden Sunnaas. Jeg trener som før og trives med å finne på ting. Kjeder meg aldri.
I går ettermiddag var vi ute og spiste på New Dehli i Oslo, en veldig flott og bra indisk restaurant.
Her er forretten,friterte kongereker.
Og hovedretten som var lam.
Til dessert kunne jeg velge mellom frisk frukt med is eller frukt med is. Og jeg mistenker at frisk frukt med is egentlig var fruktcoktail. Var ikke helt den store opplevelsen,men is er godt alikevel.
Denne gangen har jeg fulgt med på “Hver gang vi møtes”. Jeg visste på forhånd at Benny Borgs kone døde av det som jeg overlevde. Og så fram til å se episoden.
Benny Borgs “God morgen min kjære ” er bare helt utrolig vakker. Det var vondt å høre hvordan kona hans døde for det var store likhetspunkter med min historie. Hjerneblødning er bare en helt grusom sykdom og absolutt ingen kan skjønne sykdommen uten å ha opplevd den.
Hanne Sørvaags versjon av “God morgen min kjære” er helt utrolig vakker.
Hjerneblødning en sykdom med over 50% sjanse for å dø. Sykdommen gir stor invaliditet og koster samfunnet voldsomme summer. Sykdommen gir store utfordringer både for hjelpeapparatet,pårørende og den slagrammede selv. Det er ikke lett å innstille seg til en framtid som aldri vil bli som før.
Et liv som i mitt tilfelle innebærer en del forbud. Som aldri mer jobb,ingen bilkjøring,ingen klarinettspilling og en mengde andre forbud. Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har trent både fysisk og kognitivt for å komme så langt som jeg har klart. Derfor var det fint for meg å få ny nevropsykologisk utredning for å få vite litt om hvordan jeg har kommet meg og hva jeg kan trene videre på.
Dette er utdrag fra epikrisen som viser klar fremgang…
Det er rart for meg å lese epikrisen. Den viser jo at jeg for alltid er hjerneskadet og vil ha kognitive utfordringer resten av livet. Men jeg er utrustet med en veldig stahet og skal klare å komme meg enda mer. Jeg har et godt nettverk rundt meg så bedring blir det garantert!
I dag trente jeg hos fysioterapeuten og kom så over et nytt oppslag. Der fortalte de om de innførte egenandeler på fysioterapi m virkning fra 1.1 2017.
I 2016 fikk 200 000 mennesker gratis fysioterapi! Tallet er svimlende. Og man skjønner fort hvorfor diagnoselista er fjernet forhåpentligvis for godt. Man kan undres over dette høye talllet. Man vet at til slutt forlangte nesten alle gratis fysioterapi og jeg mener å ha lest at den siste gruppa som søkte om gratis fysioterapi er ME. De fikk nok avslag. En av de største gruppene var revmatikerne.En annen stor gruppe var de med Fibromyalgi.
Da jeg ble utskrevet fra sykehus i 2011 etter første rehabilitering måtte jeg skaffe meg fysioterapeut. Jeg fikk beskjed om at fysioterapi var gratis resten av livet for de med hjerneslag. Jeg fikk vite at hjerneslag,Parkinson og aggressiv leddgikt også var gratis. Og det har jeg trodd hele tide,gjennom de 6 årene jeg har hatt fysioterapi. Men så startet media å skrive om diagnoselista og sannheten var jo en helt annen. For sannheten har vært at nesten alle har forlangt å få fysioterapi gratis!
Egentlig er jeg ganske sjokkert over hvordan folk tenker. Her har vondter kvalifisert til gratis fysioterapi uten at folk selv har skjønt at de burde gjort en innsats selv. Får man smerter må man trene og spise sunt!
Det er nokså vanlig og normalt at man kan få vondt ymse steder. Men det går over! Det er også vanlig at man lettere kan få vondt i kroppen når man blir eldre. Men det også går over!! Man har ikke leddgikt eller revmatisme om man en dag får litt vondt i fingrene. Man trenger ikke renne ned en fysioteraeut for å bli kvitt vondten. Vondten vil gå over…
Men noen av oss har en annen historie. Vi ble plutselig dødssyke og kjempet for livet. Noen av oss var heldige og overlevde mot alle odds men det ga oss stor og alvorlig skade.
Jeg gikk i 15 år med en aneurisme midt i hjernen som plutselig sprakk. Ingen ante at jeg var alvorlig syk i mange år.
Etter et langt sykehusopphold og masse rehabilitering har jeg i dag fortsatt stort behov for fysioterapi.Det vil jeg alltid ha.
Men en del mennesker har tydeligvis ment at vi med alvorlig og omfattende skader ikke fortjente å ha gratis fysioterapi,de ville ha likedan! Så har dette kravet eskalert nå voldsomt ved at utgiftene bar helt galt avsted. I 2015 var utgiftene pr innbygger i Norge 60 000 årlig i helseutgifter.(dette i følge SSB).
Mange mennesker bruker masse penger på å holde seg i form. De går på helsestudio,de svømmer ,trener og passer på helsa. De aller fleste er klar over at god helse henger sammen med trening og sunt kosthold. Man trenger ikke drive med omfattende trening heller men være i aktivitet.
Så ble diagnoselista fjernet og nå man alle betale egenandeler. Endelig! Får nå må alle være med å dra lasset. Men hva skjer… Jo det er glissent besøk hos fysioterapeutene.For folk gidder ikke gå til fysioterapi når de nå må betale egenandel. Da kan det visst være til pokker med hele helsa!
Og hvem er det nå som får gjelde? Jo oss som er alvorlig skadet og som MÅ ha fysioterapi. Jeg er i trening hver eneste dag. For trener jeg ikke vil jeg fort ende på heltid i rullestol. Da jeg kom hjem i 2011 sa fagfolket at innen et halvt år ville jeg være helt bundet til rullestol. At jeg måtte bruke rullestol inne… Men hun fikk ikke rett. For jeg har trent og trent for å klare å holde meg på bena . Jeg har noe gå-rest og det skal jeg klare å ha bestandig.Det er smertefullt for meg å gå på bena for det venstre benet er lammet. Så jeg går ekstremt dårlig. Hjemme bruker jeg i blant krykker når det er for vondt.Kanskje klarer jeg å gå 5 meter uten smerter. Så svikter venstre ben,balansen og rygg. Og resten av venstre side. Den venstre armen trekkes opp og jeg ser enda snålere ut.. Skikkelig slagrammet… Eller jeg ser drita full ut.
All ære til de som reddet meg. De som ga meg livet tilbake. Jeg er ikke kristen og jeg vet at flinke leger reddet meg. Men når man redder et liv så skal det livet også leves. Man kan ikke bare redde et liv,det livet må taes vare på.Det menneske som er reddet skal få leve videre med verdighet. Ikke føle et det er en byrde.
Om jeg føler at jeg er en byrde? Nei,ikke akkurat det. Men det har blitt mye dyrere å leve med alle skadene etter hjerneblødningen og hjerneinfarktene. Før har jeg måtte betale ca 2000 i egenandeler, nå er det doblet. Det er egenandeler;utgifter til helsestudio og riding og varmtvannstrening. Det koster å ha blitt alvorlig syk og det koster å ha blitt reddet. Og jeg skal selvfølgelig betale min del. Men man bør skille mellom de som alvorlig skadet og de som har vondter og vondt i villikken.
I 6 år har jeg trent får å holde meg på bena…
Jeg klarer ikke gå i ulendt terreng. Men bildet er oppstilt…
