Jeg føler alltid noe spesielt når det nærmer seg desember og den 13….

13.des 2010 overlevde jeg noe jeg ikke skulle overlevd. Det er liksom bursdagen på nytt… Jeg er blant de som kan feire bursdag 2 ganger… I år er jeg ikke engang hjemme på dagen men oppholder meg i utlandet. Men det blir nok en liten feiring alikevel, en middag kanskje…Det er stort å ha overlevd og jeg vil være evig takknemlig de leger og øvrig helsepersonell som reddet livet mitt. Livet er så stort! Alikevel dukker det i blant opp en tanke:”hvorfor overlevde jeg  som ikke engang er troende?  Jeg som er ateist?Og så har jeg opplevd at dypt troende dør,mens jeg altså overlevde dødelig sykdom…Det henger liksom ikke helt på greip for meg,men jeg er utrolig glad for å ha fått livet tilbake. I dag,vel 9 år etter, tenker jeg lite over at jeg er alvorlig slagrammet. Jeg lever fint med “skavankene” . Livet er fylt med trening og aktiviteter. Jeg lever på streng diett, det skyldes delvis diabetesen men også det at jeg er har hatt hjerneslag.. Jeg har en fastlege som er utrolig flink med meg. Dietten gjør at jeg nærmer meg  et vekttap på 20 kg. Dette skjer i samarbeide med min lege. Han er godt fornøyd med blodsukkeret og hvordan jeg takler diabetes. Blodtrykket er også helt strålende. Så konklusjonen min er at et supert kosthold gir god helse.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Et stort slag gir dessverre mulighet for ytterligere problemer vedr.helsa. Jeg vet legen min følger godt med på den store bilyden over hele hjertet som har gitt noe  defekt i venstre hjerteklaff.Foreløpig er det stabilt. Jeg er nok mer hos lege enn folk flest. Jeg passes godt på. Noen dager etter siste kontroll mottok jeg melding fra legen “Hei og takk for sist”! Da var det avvik på noen blodprøver som krevde behandling…

Legen og jeg hadde også en diskusjon om jeg virkelig trengte influensavaksine. Jeg mente nei,siden jeg aldri er hverken forkjøla eller har feber/halsvondt. Jeg har faktisk aldri hatt influensa. Men legen min gadd knapt høre på hva jeg sa;” bare å ta den nå. Du tar den på samme tid, har gjort det i mange år,derfor du ikke blir syk”… Jaja, så ble det vaksine for 9.år på rad…. Ikke merket jeg stikket,ikke fikk jeg noe vondt i armen og noen influensasymptomer etter et par uker fikk jeg heller ikke….

Livet er fint  og selv om jeg nok mener at skjebnen var for tøff mot meg så har jeg kommet meg styrket ut av dette. Jeg har fått et helt annet perspektiv på livet. Jeg setter pris på små ting. Samtidig har jeg blitt tøffere om noen ikke godtar meg som jeg er. At noen kan være mindre hyggelige mot folk som rammes ekstra hardt er for meg en gåte.

At noen er ondskapsfulle er også for meg en  gåte. Sånne mennesker vil jeg absolutt ikke ha noe med å gjøre. Den slags folk snur jeg ryggen til. Men så har jeg en stor vennekrets og mange som godtar meg akkurat som jeg er

For livet er både flott og har mye bra å gi. Neste år fyller jeg 60 år og mange planer er lagt. Jeg ville jo aldri feire da jeg fylte 50 år, fordi jeg syntes det var så gammelt. Men noen mndr. etter  50 års dagen ble jeg rammet av en megastor hjerneblødning og måtte kjempe for livet. Så derfor skal jeg feire 60 år!

Og et knapt år etter bursdagsfeiring så blir det bryllup. Sønnen gifter seg med verdens fineste jente! Så jeg har mye å glede meg over.

Jeg fortsetter mine planer om å lage mat fra bunnen av. Akkurat nå har jeg gjort unna litt julemat.

Julemat er ikke helt min favoritt men hører jo tida til. Det er god kognitiv trening for meg å lage mat. Ikke bare trener jeg konsentrasjon, men både oppmerksomhet og planlegging for kjørt seg litt. Og så er det den fine følelsen av mestring…

Å ha fått livet tilbake gjør at man setter ekstra pris på det. Jeg gleder meg over hver dag.For å holde nye slag unna krever det at jeg trener en del. Og det gjør jeg gjerne. Jeg er heldig som bor i nærheten av Friskhetssenteret/Østfoldbadet. Der foregår all trening.

9-års dagen for å ha overlevd en dødelig hjerneblødning blir nok feiret i min utlendighet mens jeg spiser en god middag og kanskje en sukkerfri dessert eller kake. Ingen krise å ha fått diabetes, det krever bare litt planlegging, Helsemessig har jeg i dag en mye bedre helse enn jeg kanskje noen gang har hatt. Det er bare synd at jeg ikke helt skjønte at et stressfritt liv, sunn mat og trening er viktig for å ha et godt liv.

Så får jeg  ønske lesere av bloggen en god natt og husk å være gode mot hverandre.

Og ha en fin adventstid!

Jeg vokste opp på Oslo øst. vi snakker om 70-tallet og bydelen var Oppsal. Et område av Oslo med mye blokkbebyggelse bygget 1959-62. Oppveksten kan best sammenlignes som hvordan Tove Nilsen beskriver sin oppvekst på Bøler i boka “Skyskraperengler”.

Jeg startet på Godlia skole,årstallet var 1967 og skolen var splitter ny. Jeg kan ennå erindre lukta av blendingsgardinene som  var svarte,gardinene var oransje. Skikkelig 60-70 tallet altså. Skoleårene på Godlia var fine. Det første året gikk vi på skolen på lørdag… men så ble den ordningen avsluttet og vi fikk femdagers uke og lengre skoledager. I 1970 ble jeg med i Godlia skoles musikkorps,instrumentet var klarinett. Det var litt idyllisk å gå på Godlia,skolen lå plassert ved skogsområde og det var lite trafikk rundt skoleområde. Men roen som preget Godlia skole ble veldig annerledes da vi ble klar for ungdomsskolen. Året var  1973 og ungdomsskolen het Tveita… Skolen lå i bydelen Alna. Det var stor overgang å komme fra Godlia skole og til store Tveita ungdomsskole. Husker jeg følte det som skremmende for ryktene gikk om en ungdomsskole med narkotikaproblemer.

Det var store klasser og mange klasser på hvert klassetrinn. Like ved skolen lå Tveita senter. Et senter med en del butikker og etterhvert en berykta gjeng som holdt til i området.Nemlig Tveitagjengen. Men de årene jeg gikk på Tveita ungdomsskole 1973-76 fantes ikke Tveitagjengen. Tveitagjengen var en kriminell gjeng som oppstod ca 1985. De ble mistenkt for å drive med narkotika,spritsmugling ,torpedovirksomhet og sjokkbrekk mot bl a minibanker.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tveitagjengen var beryktet utover hele Norge. Fremdeles kan jeg møtes med litt skepsis når jeg sier at jeg gikk på Tveita ungdomsskole.”Var du med i Tveitagjengen eller”???

Nei,noen Tveitagjeng var jeg ikke med i ,jeg kjente knapt til noen av de som var der.

For etter årene på ungdomsskolen gikk veien videre til Sinsen gymnas og engelsklinja med fordypning i tysk og fransk. Da hadde jeg forandret klesstil til krampesoss og alle klærne mine var av dyre merker. Head,Moncler,Cerutti 1885,Fila,Lacoste osv var merkene jeg brukte. Og så spilte jeg tennis i Njård tennisklubb,trass at jeg var så nærsynt at jeg hadde problemer med å se tennisballen…

Jeg levde et nokså beskyttet liv med skolegang, klarinettspilling og jobbing ved siden av skolen. Tveitagjengen gjorde sine sjokkbrekk og var stadig på avisenes førstesider….

Jeg minnes årene på Godlia og Tveita som gode år. Og Tveitagjengen kjente jeg lite til.

Men de siste årene har jeg igjen fått stifte bekjentskap med Tveita og Tveitagjengen!

Det har seg sånn at jeg har verdens fineste mamma på 82 år. En mamma som alltid har vært mamma. Hun har alltid vært der og hun har lært meg alt om å ha gode holdninger. I dag er hun riktignok ikke så fysisk sprek lenger,men hode fungerer helt på topp. Mamma er ganske så sosial. Da hun var sprekere dro hun ofte til Oslo sentrum men det orker hun ikke lenger. Så hun tar taxi til Tveita senter i stedet. På Tveita senter finnes hennes Tveitagjeng. En gjeng menn og kvinner i 80-årene som møtes ofte på senteret. Og hvilken gjeng de er. Ikke bare møtes de på senteret, men de møtes også hjemme hos hverandre.Eller ute og spiser. Det er så godt å se denne gjengen. De bryr seg virkelig om hverandre. Hjelper hverandre med kjøring,handling og andre ærender. Og jeg ser hva dette betyr for mamma. Det er godt å vite at hun har det bra sammen med disse fine menneskene. Da er det liksom greit at mora di er i Tveitagjengen!

Ha en fin helg!