Årene går fort og jeg kan snart feire 10 år i risikogruppa!! Vet ikke om det fortjener en feiring men klart man tenker over at livet har gitt meg noen utfordringer. Å overleve en stor hjerneblødning er stort. Jeg vil alltid være takknemlig over de legene som reddet livet mitt. Selv om jeg har hatt behov for enorme mengder rehabilitering så har jeg kommet meg enormt. De første årene bestod mye av rehabiliteringa av å lære meg å leve med hjerneskade. Den bestod også av ufattelige mengder trening. Jeg har måtte lære alt på nytt.De 7 innleggelsene ved Sunnaas sykehus lærte meg også bl a hvordan lære strategier og teknikker. Sånn at jeg kunne klare å mestre et normalt liv. Utenom Sunnaas har jeg hatt mange rehabiliteringsopphold for fysisk trening av det nokså tøffe slaget. Når jeg ser 10 år tilbake så har det også vært mye moro og jeg har truffet enormt mange flotte mennesker.

Da jeg ble overført fra nevrologisk sengepost til rehabilitering tok behandlende lege straks tak i noe jeg ikke var oppmerksom på. Nemlig det at nå hadde jeg kommet i risikogruppa og måtte omgående i gang med vaksinasjoner. Vaksiner for å beskytte meg mot sykdom som kunne skade meg veldig. Grunnen var at hjerneblødningen var så stor at den hadde ødelagt/nedsatt en del funksjoner. Jeg måtte dermed vaksineres og også få en del kosttilskudd. I dag medisineres jeg med blodtrykksmedisiner og noe medisin for å forsterke immunforsvaret. Ved siden av at jeg kun spiser sunt. Sunt kosthold og trening er i dag det viktigste for å holde meg frisk og oppegående.

I 10 år har jeg levd med å være i risikogruppa. De første årene gjorde jeg alt for at jeg ikke skulle få nye slag. Jeg ble ofte sjekket med CT hode. En gang husker jeg at jeg var 2 ganger i samme uke på 2 forskjellige sykehus. Det ene sykehuset tok CT og det andre tok MR. For å forsikre seg helt at det ikke kunne skje noe nevrologisk. Jeg har blitt godt passet på!

Det har vært litt rart å tenke risikogruppe etter at Korona-epidemien har truffet over hele verden. Jeg er i risikogruppa men jeg har faktisk intet problem med hverken lunger eller luftveiene. Jeg har aldri hatt influensa eller veldige forkjølelser. Jeg har aldri hatt astma…Jeg har ingen svikt i nyrer. Jeg har riktignok en liten defekt i venstre hjerteklaff men hjertet mitt fungerer utmerket. Så bra et en kardiolog sa til meg at “hjertet ditt er så sterkt at jeg gjerne bytter hjerte med deg”!!

På  sist onsdag var jeg igjen på 3 mndr kontroll og alt var utmerket. Jeg fikk ros for at jeg er så flink med diabetesen… Men som legen sa : “husk at du ikke skal være på plasser med masse folk og ta ikke kollektivtrafikk”. I disse 8 ukene har jeg som de fleste andre levd et liv med å holde avstand og hyppig bruk av antibac.Men  egentlig har jeg levd litt sånn i nesten 10 år… Jeg er jo vant til å være i risikogruppa. Jeg tenker lite eller aldri over det.Er så vant til det.

Så er det vel også sånn at siden jeg opplagt har et bra immunforsvar og er godt vaksinert  er jeg ikke veldig engstelig for dette viruset. Jeg er også BCG-vaksinert og hva jeg leser skal det være en bra beskyttelse.

 

I disse virustider prøver  jeg å fylle livet med gode opplevelser og tenke minst mulig på sykdom og fordervelse.

Forrige uke var jeg en tur på Hvaler og prøvde vanntemperaturen.

 

Skjærhalden

 

 

Jeg liker å ha gode opplevelser, å se fine ting og fotografere litt

 

 

Jeg har lyst til å dele noe personlig med lesere av bloggen. Et innlegg jeg postet på Facebook for noen få dager siden.

” I dag har verdens fineste diamant bursdag. Hun fyller 53 år. Jeg ble kjent med henne da hun var 15 år og jeg i begynnelsen av 20-årene. Jeg jobbet ved en døgnenhet for barn og ungdom. Hun var multihandikappet,blind,døv og alvorlig utviklingshemmet. Men vi fant hverandre og sammen erobret vi verden. Korketrekker`n i Holmenkollen,fly til Bergen,tog til Gøteborg,utallige bilturer i Norge og Sverige,bading i Sognsvann og du overnattet hos meg på Sagene. M,du lærte meg så masse om livet. M,du lærte meg at vi alle er like verdifulle.M,du lærte meg alt om å ha gode holdninger.Årene har gått og vi har hatt sporadisk kontakt. Men så ville skjebnen det sånn at jeg ble alvorlig skadet. M, jeg tror at vennskapet med deg gjorde det lettere å takle min skjebne. Jeg takker deg for at du gjorde det lettere for meg.Når koronaen har roet seg skal jeg komme på besøk for nå klarer jeg å reise alene til deg i Oslo. Ha en fin bursdag”…..

 

Livet er flott og viktig å ta vare på det vakre. Nå nærmer det seg 17 mai, en veldig spesiell 17 mai. Må alle lesere ha en fin 17 mai, om vi er i risikogruppa eller ei!