Da er det 2.juledag og vi har hatt en regnfull dag her i Østfold. Jula har vært koselig med familien samlet.Ekstra morsomt i år er de to “bonusbarnebarna” på 3 og 6 år. Blir livlig med unger i huset!

Juleforberedelsene har gått unna uten noen former for stress. Gubben og jeg har vært flinke til å planlegge og å handle inn. Vi var ferdige med det meste i god tid før jul. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg tenker sånn at “alt jeg gjør er trening”. Det betyr at jeg ser på f eks baking av julebakst som ren trening. I år bakte jeg  serinakaker,krumkaker,pepperkaker,kokosmakroner og bordstabler. Kransekake kjøpte jeg! 

Bordstabler er en utfordring for meg  lage. Dvs ,jeg må ha hjelp. Min venstre hånd fungerer dårlig så når jeg må skjære ut med bakkelsspore må gubben gjøre det. Bakkelsspore var forresten vanskelig å få tak i , men vi fant en i Krakow Polen da vi var der i fjor.

Lille julaften var vi på kirkegården. Orker ikke stresset med masse folk og biler på kirkegården julaften så i år ble det besøk på kirkegården lille julaften.     

Vi går på Bekkelaget kirke i Oslo. En nydelig kirke og kirkegård.

     Julaften var familien tidlig samlet og vi hadde god tid til å forberede julemiddagen. 

       Men først måtte småjentene beskue det mindre vakre pepperkakerhuset gubben og jeg hadde snekret sammen.Det var overstrødd med godteri!

Vi hadde julemiddag; ribbe,medisterkaker og medisterpølser og pinnekjøtt med vossakorv. 

        Til dessert hadde vi både riskrem og multekrem. 

                    Med alt av pakker under så juletreet sånn ut…

          Julenissen kom på besøk og småjentene fikk utrolig mange gaver. 

Jula er en flott høytid også for oss som ikke er troende. For oss handler jula om tradisjoner, kanskje sånn som jula handler om for de aller fleste nordmenn. 

Vi hadde iallefall en veldig koselig julaften , mye takket være 2 små jenter om gir oss masse gleder. 

Nyttårsaften kommer jentene tilbake, da skal vi være barnevakter. Det blir gøy!

       Fortsatt god jul til lesere av bloggen!

I dag er det Lucia-dagen. For meg er det dagen jeg overlevde.

For 7 år siden hadde jeg vært på dagvakt og da jeg kom hjem kjørte jeg ungene 

til forskjellige ærend. Kl 20 satt vi alle 4 ved middagsbordet for en litt sen middag. Da merket jeg at jeg ble sparket på det ene benet og ba datteren vår om ikke å sparke meg.Hun ble sint og sa at det gjorde hun da ikke. Da kikket jeg på bena mine og så at de sparket hverandre. Jeg hadde ingen kontroll over dem. Jeg var jo helsepersonell og prøvde da å koordinere hendene opp mot hodet. Det klarte jeg ikke og da ba jeg mannen min om å ringe 113 ,,, “det skjer noe oppi hodet mitt”. Han ringte omgående og 5 min etterpå var ambulansen på plass. Etter kort tid fastslo de 2 fra ambulansen at jeg trengte å komme til sykehus umiddelbart.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det bar med blålys og sirener til sykehus og jeg husker at jeg var litt våken i akuttmottak. Sent på natta ble jeg informert om at jeg hadde hatt en stor hjerneblødning og at den lå vanskelig til. Så vanskelig til at de kviet seg for å operere den fordi det kunne gi store komplikasjoner. Men steg trykket var det fare for sekundær hydrocephaelus og jeg måtte da til Rikshospitalet.

Jeg ble derfor behandlet konservativt og lagt i strengt sengeleie. Det betydde neddopet i helt flat seng,uten pute, og jeg skulle sove meg gjennom det. Hensikten var  at hjernens ventrikkelsystem skulle fjerne blødningen.Jeg lå i strengt sengeleie,under  voldsom overvåking,  i 7 døgn. 

Jeg ble vekket innimellom og hadde også en krise med arytmi hvor de måtte legge inn pacemaker. 

Da jeg endelig ble stabil var det til en ny tilværelse som omfattende og alvorlig skadet. 

Men jeg hadde overlevd! 

I  dag la jeg ut følgende status på Facebook : ” 13. desember og 7 år siden jeg holdt på å dø av en sprukket aneurisme i hjernen. Jeg overlevde og ble alvorlig og omfattende skadet. Men jeg er så takknemlig for at flinke leger reddet meg sånn at jeg fikk livet tilbake. Disse 7 årene har vært en lang reise. Da jeg våknet opp på nevrologisk sengepost og etterhvert skjønte omfanget forstod jeg også at resten av livet ville innebære mye trening. Disse 7 årene har bestått av enorme mengder trening. Jeg har hele tiden tenkt som så ” alt jeg gjør er trening”. Jeg har trent kognitivt og jeg har trent fysisk. Jeg har trent under all rehabilitering og jeg har trent alene. I dag er trening lagt litt om.Jeg trener for det meste ved Friskhetssenteret/Østfoldbadet og har dyktige fysioterapeuter som hjelper til med gode råd og veiledning. Og mange treningskompiser som er helt fabelaktige med meg. Det er sjelden jeg tenker på meg selv som slagrammet. Jeg er nesten tilbake der jeg var før,men tror jeg har blitt et bedre menneske! Veien videre blir trening og janitsjar`n og mer rehabilitering. Jeg er superheldig som har så mange fine mennesker rundt meg som har hjulpet meg tilbake til et verdig liv. Tusen takk til alle dere som har hjulpet meg gjennom disse 7 årene!

Jeg er så glad for at jeg overlevde. Jeg elsker livet. Jeg prøver etter beste evne å fylle dagene med nyttige ting.

Akkurat nå driver jeg på med juleforbredelser  som de fleste andre. Jeg klarer det meste,det tar bare litt lengre tid med meg.

                          Her baker jeg krumkaker.

                                                       Serinakakene mine er ikke de vakreste,men de er gode. Og jeg klarer å bake selv om venstre hånd fungerer litt dårlig.

                                                I kveld spiste jeg et stykke bløtkake for å feire 13.desember. Den dagen jeg overlevde noe jeg egentlig ikke skulle overlevd!!

                                                           Ha en fin kveld!

Da er desember her men litt kulde og litt snø.

Og jeg har ordnet gavekalender til småjentene. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

                 Vi har også pusset opp et rom og laget lekekrok til småjentene. 

 Jeg fyller dagene med trening og diverse hobbyer. Mye av det jeg driver med er rutiner. Det er viktig.

Hver søndag kveld doserer jeg for neste uke. 

Dette er medisiner jeg  bruker og som er livsviktige for meg. Blodtrykksenkende,kolesterolsenkene, vanndrivende, Nexium (Esomeprazol) som hjelper meg med et spiserør med lammelser,  Kaleroid som gis forebyggende pga vanndrivende, Omega3 og Panodil.  Jeg har også en eventuellmedisin  som kun tas når jeg flyr. Jeg er på kontroll hver 3. mnd. Men blodtrykket er kjempebra.

 Sånn var blodtrykket i går!

                       Noe av det som er leit med å ha blitt alvorlig slagrammet er at jeg aldri mer kommer ut i jobb igjen. For er man ikke i jobb så mister man mye av det sosiale nettverket. Det er noen år siden sist jeg var invitert på julebord! Men i år ble jeg invitert! Med taxifolket!

    Det var nydelig mat ! 

                 Hjemme holder vi på å pynte til jul. 

                  Gleder meg veldig til jul. Er også snart 13.desember. Det er en spesiell dag for meg for det er den dagen jeg overlevde. Jeg feirer alltid 13.desember. Vi som har to bursdager å feire er nok ikke så veldig mange. Men heldige er vi!

       I kveld har jeg vært med på et  Julespill-et vandreteater ved Askim kirke. Det var stemningsfullt og veldig bra.

                                               Da vil jeg ønske lesere av bloggen en fin førjulstid!