Noen dager siden kollapsen…

Søndag bar det igjen avgårde med blålys men siden ukrutt ikke forgår så lett så er jeg i nokså grei form.

Kalnes sykehus  ba meg oppsøke legen min dagen etter.Mandag morgen kl 8 ringte jeg og fikk time kl 9.Epikrisen fra Kalnes var ikke sendt han enda men jeg ga han grei info om hendelsen. En hendelse knyttet til blødningssykdommen i hjernen jeg er rammet av.  Selv om hendelsen er skremmende er det et varsko om at jeg MÅ  ta det roligere. Treninga må reduseres og med lavere sensivitet.Jeg skal fortsatt trene nokså mye men kutte ned på den voldsomme styrketreninga. Bassengtrening som før men jeg skal være mye mer obs på pulsen. Og øker pulsen skal jeg trekke meg litt tilbake. Dette skal jeg klare fint. Fredag hadde jeg første treninga etter kollapsen og det gikk veldig greit.

Blodtrykket målte legen og det var veldig fint. noen forandring på blodtrykksmedisinen skal heller ikke gjøres. Jeg bruker 3 forskjellige BT-medisinerog vanndrivende i tillegg for å ha akseptabelt BT.

Trykket mitt i dag… Jeg tar det 1-2 ganger daglig nå, og så mer sjelden etter hvert.

Legen min ba meg ta det rolig noen dager og det har jeg gjort. Onsdag hadde gubben min turnusfri og med det vakre været  som ble meldt tok vi oss en dagstur til Beitostølen.

Vi tok med oss litt mat til turen oppover og litt tøy sånn at vi kunne ferdes ute. Vi sjekket snødybde som var 1 meter og det ville være 2-3 kuldegrader. Ikke 25 kuldegrader som det var da jeg sist var der…

Her har vi kommet til Fagernes…

 

Så fint å se igjen Beitostølen Helsesportssenter

 

Vi skiftet til skikkelig utetøy og jeg  måtte ta noen bilde av all snøen.

Bitihorn

 

Så fant jeg ut at jeg skulle lage “engel i snø”…

Jeg peilet meg ut et fint område for å lage engel men gubben advarte meg  og sa :”det er en meter snø på flatmarka”… men gadd jeg høre på han … NEI

Resultatet var at jeg gikk igjennom med venstrebenet og gubben måtte dra meg opp igjen

Hehe, her er hullet  jeg planta beinet mitt i

 

Vi spiste middag på Steaks &Bones Huset på Beitostølen

Det er langt å kjøre herfra til Beitostølen, sånn ca 27 mil hver vei. Men vi hadde en fin tur i et nydelig vær.Det var fint for meg med en sånn tur  for hendelsen søndag har skremt meg litt. Jeg vil så gjerne leve fremover…Det er viktig å ta vare på de fine opplevelsene og lage gode opplevelser.

 

 

På bekken i ambulansen!

Jeg har en alvorlig hjernesykdom.Den fikk jeg dessverre 5 år etter at jeg overlevde en megastor hjerneblødning. Godt at  jeg overlevde men synd at jeg fikk sykdommen. Sykdommen CAA Cerebral Amyloid Agniopaty kan oppstå etter en hjerneblødning. Det fins ingen behandling, kun å holde blodtrykket nede. Og jeg har levd bra til nå egentlig. Da sykdommen debuterte for 4 år siden måtte jeg legge vekk klarinetten,den ga et skyhøyt trykk i hjernen så vekk med den… Litt vondt at jeg ikke kunne spille klarinett men etterhvert fant jeg plassen på slagverket.Og der trives jeg godt.

Årene har gått og jeg lever godt som slagrammet. Trening har blitt viktig også fordi  jeg mener at trening er en del av en normalisert verden. Mange trener, trening er sunt og trening er sosialt. Jeg har fått mange nye bekjente etter at jeg startet med trening 4-5 ganger i uka.

Men jeg trener too much… Det har blitt 5-6 ganger  i  uka og jeg har trent mye styrke. Maks motstand styrke er 12 og jeg er på motstand 10-11 på alle apparater. Sist lørdag trente jeg 4 timer og dro deretter hjem. Sovnet og sov 2-3 timer. Det reagerte jeg litt over for jeg hadde sovet veldig godt natta før. Men søndagen kom og jeg våknet opp uthvilt. Tok medisiner etter frokost og hvilte litt… følte meg trøtt igjen . Sovnet og våknet av en skikkelig ekkel svimmelhet. Rommet gikk trill rundt og jeg slet med å feste blikket på veggen. Reiste meg opp og fikk ringt gubben som var på jobb. Han ba meg ringe 113 om det ikke ga seg. Det roet seg noen få minutter men kom så tilbake  med veldig nautisk svimmelhet og en voldsom kvalme. Da ringte jeg 113.

Mannen på 113 ba om personnummer og spurte så litt mer inngående om hva  jeg ringte for. Før jeg hadde fått sagt noe særlig sa han stille “med din sykdomshistorikk er ambulansen alt på vei”.  “Den kommer stille og er hos deg om få minutter”.

Ambulansen kom med 3 ambulansebedarbeidere/paramedic. Hyggelige og omsorgsfulle folk. De sa de ville ikke sjekke meg, de skulle gjøre det i bilen. De ba meg ta med det jeg trengte og så dro vi. Rett  før kom jeg på at jeg måtte tisse, jag hadde jo tatt vanndrivende…Tissa fikk jeg gjort, mens de holdt litt øye med meg. Så bar det ut i ambulansen, Han som jobbet med meg  sa at de kjørte på oransje uttrykning, som innebærer blålys men ikke sirene. Han forklarte at de hadde fått beskjed om at jeg skulle rett til Kalnes og rett på CT.

Vi kjørte via Rakkestad og jeg var nå koblet opp på blodtrykk, veneflon og alt ble sjekket. Blodtrykket var svært høyt… Men så måtte jeg tisse igjen. Vi var nå ca 20 min unna Kalnes og tisse måtte jeg!

De store ambulansene har bekken og bekken ble det! De stoppet ambulansen og byttet personale. Inn kom ei i 30-årene og bekken kom på plass. Så et sted 20 min unna Kalnes lå  jeg på bekken i en ambulanse med blålys!!

20 minutter etterpå ble jeg trillet inn på Kalnes og rett på CT.  I mottak sjekket de meg med blodprøver og nevrologisk testing.  En lege informerte meg om at CT ikke visste noen pågående blødning men blodtrykket var forsatt høyt. Jeg lå  overvåket og heldigvis roet blodtrykket seg. Legen pratet  med meg  om denne hjernesykdommen jeg har. Sykdommen er en blødningssykdom i hjernen. Jeg fikk etter noen timer i mottak  deretter reise hjem med beskjed om å oppsøke min lege neste dag.

 

Vi har et enestående helsevesen. Jeg er klar over at jeg har diagnosene på min side og at i mitt tilfelle MÅ helsevesenet stille opp omgående. Jeg er takknemlig for et helsevesen som er så dyktige og så omsorgsfulle. Jeg er også takknemlig for at det gikk bra denne gangen også…

 

 

 

 

Ha en fin kveld!

 

 

Det gale vannvidd!

Nye året er godt i gang og jeg har startet nyåret med vanvittige mengder trening. Hvorfor? Nei, har vel ikke noe godt svar på et. Men jeg trigges veldig av trening og har jo selvsagt erfart at ved masse trening har jeg fremgang.

 

I fjor syklet jeg 240 mil. Det var 40 mil mer enn planlagt. været den siste tida har gjort at jeg planlegger å starte sykkelsesongen tidlig. Muligens starter jeg mandag. Og målet er 300 mil i sommer.

Sist onsdag var jeg på nok en 3-mndr kontroll. Hjertet,blodtrykk og blodsukker er utmerket. Jeg har i alle disse årene etter hjerneblødningen/hjerneinfarktene hatt en del forbud. De første  årene totalforbud mot å fly. Men gradvis har forbudene blitt mindre. Onsdag var legen min strålende fornøyd med helsa mi, han  sa blant annet at jeg er flink med diabetesen. Kostholdsforandringen har gitt meg et vekttap på 20 kg. Og jeg vil bare fortsette å tape vekt. Ved siden av kostholdsendringen har all trening økt veldig. Jeg trener nå 7 ganger i uka bassengtrening som er trening under ledelse av fysioterapeut. Det er lagt vekt på kondisjon,styrke og balanse og jeg trener også mye tabata. Tabata er en intervallpreget bassengtime med masse energi og energisk musikk. Vi jobber under høy intensitet i 20 sekunder med 10 sekunders pause,dette repeteres i 3 eller 4 minutter. Tabata er kjempegøy!

Men så er det der hvor galskapen kommer inn og det er når jeg egentrener i basseng. Der har jeg satt noen mål som er det glade vannvidd! Hver dag på trening legger jeg inn 200 reka. Reka er en mageøvelse som er bra for rygg og mage. Vi tar vanligvis 15-20 reka under trening. Men på egentrening tar jeg 200 hver gang. Så ukesmålet er 1000 reka! Jeg tar også 100 spensthopp i tillegg,dette er bra for rompe! Jeg sykler også en del på treningssenteret og tar alltid en hel runde på alle apparatene(10 stk) hvor jeg nå klarer motstand 10/12!! Trening er gøy, men jeg innser at jeg er litt vel ivrig. Legen min er veldig fornøyd med all treninga og jeg mistenker kanskje at han har googlet meg litt….Så når jeg sa at målet i sommer er 300 mil på liggesykkel  var han veldig fornøyd! Flyforbudet er delvis opphevet, men jeg skal ikke fly med flere mellomlandinger. På spørsmål fra meg  om det er tilrådelig at jeg flyr til Dubai sa han ja…

Kostholdsendringa har nå fungert i et år og jeg spiser sunt og godt.

Frokosten min består alltid av havregrøt med litt blåbærsyltetøy og friske blåbær. Knekkebrød er fullkorn med sunt pålegg og frukt. Jeg har mellommåltid for å ha et stabilt blodsukker og spiser da som regel yoghurt uten sukker.

Her er fra lunsjen i går. Vi handlet i Sverige og var innom et sted for lunsj.

 

I kveld spiste vi bakt potet med masse tilbehør

 

Pga diabetes lager jeg all mat fra bunnen av. Jeg mener selv at jeg er nokså flink til å lage mat

Her har jeg laget krydra kjøttboller

 

Før hjerneblødningen trente jeg aldri, ikke spiste jeg sunt heller. Men så var skjebnen litt hard mot meg. Men jeg er ikke den som  gir opp og takler de utfordringene livet har gitt meg på en grei måte. Selv om treninga har  blitt det glade/gale vannvidd så trives jeg godt med det.

 

 

Ha en fin helg!