Når hodet ikke halter men hopper!

Kom dessverre i skade for å fjerne siste blogginnlegg men legger det ut på nytt ved å skrive det jeg husker.

 

Foren tid siden hørte jeg et foredrag av en som har hatt en mindre blodpropp i hjernen. Han fortalte om hvordan leve med det. Han sa at blodproppen var liten men ga han store utfordringer. Han klaget på vansker med å bestille materialetil å bygge på hytta si. Det var vanskeligheter med å bestille materialer på nettet. Jeg tenker sånn at når man er i stand til å bestille materialer til hyttebygging,til å planlegge det samt å utføre det ,ja så er vel mange ting på plass igjen. I dette foredraget fortalte han også at han var tilbake i jobb samt kjørte bil. Jeg som har hatt en stor hjerneblødning er 6 år etterpå hverken i stand til å bestille materialer på nett,jeg er ikke i stand til å planlegge eller å bygge og jeg mangler også hytta!

Det å rammes av en mindre blodpropp er sikkert ille for den som rammes. Men man vet også av at 10 som rammes og får førerkortet inndratt i 12 mndr,ja så får 9 av de det tilbake igjen.

Å bli rammet av en megastor hjerneblødning gir store utfordringer. Hos meg halter ikke hode,det hopper!

Jeg sliter med en munn som ikke evner å si det jeg ønsker. Skal jeg si 1 så blir det 3 eller 5. Eller et annet tall enn 1. Det gjelder også ord. Da jeg skulle fortelle ei i janitsjar`n at jeg skulle til Beitostølen ble det Gardermoen. Det er vondt å leit når sånt skjer. 

Ei slagrammet kvinne jeg kjenner til var på konditori med datteren sin og hun gikk til disken for å kjøpe marsipankake. Men det hun fikk sagt var “mercedeskake”.

Å være alvorlig slagrammet er en spesiell situasjon. Det preger meg. Jeg er nøye med hvem jeg omgås. Jeg omgås ikke folk som ikke godtarmeg som jeg er. Er folk helt uten kunnskap og erfaring med slag holder jeg folk unna livet mitt. 

16 000 mennesker rammes årlig av hjerneslag. De aller fleste kommer ganske greit fra det. Sånn at hode bare halter. Men for noen av oss har slaget gjort oss veldig invalidiserende. Hodet halter ikke,det hopper!

 

Forkjølelse og turer!

Nettopp kommet meg etter nesten 3 uker med forkjølelse. Da jeg ble rammet av hjerneblødning for litt mer en 6 år siden sa legen ved utreise at jeg måtte være forsiktig med å pådra meg infeksjoner fordi det ville gjøre at pareser ville komme tilbake. Og gjennom disse årene som har gått har jeg vært veldig lite forkjøla.Omgangssyke har jeg ikke hatt på mange år. Jeg er dessuten godt vaksinert fordi jeg tilhører risikogruppe(slagrammet). Men for 3 uker siden be jeg skikkelig forkjøla. Først litt småsyk med vondt i bihuler, og feber. Så litt verre med veldig vondt i bihuler,ører,hals og hode. Så kom lammelser med hovedvekt på pareser i svelg og venstre ben. Snørr,feber,ubehag og vondt i hele kroppen har holdt på i over 3 uker. Jeg har måtte ta pause fra fysioterapi,rideterapi og bassengtrening. 

Men nå har det heldigvis sluppet taket ,bare litt småhoste igjen. Og fysioterapeuten har startet med å trene opp benet …

For noen dager siden følte jeg meg noe bedre og var på en liten tur i området.

Var en tur ved Solbergfoss kraftstasjon.


Fant dette vakre vårtegnet!

 

I går var jeg på en annen tur. Litt vilt innfall, og så var sønnen og jeg på vei til Beitostølen! Han hadde lyst til å se hvordan det så ut der. Jeg skal jo etter hvert på Beitostølen for intensiv rehabilitering.

Det var godt med snø på Beitostølen i går.


Sønnen og ablegøyer..
 


Forrett på Peppez ,Beitostølen i går

Og hovedrett..

Det ble mange mil  på veien i går før hjemtur til Østfold. Men artig med en tur opp til Beiltostølen igjen. Ikke så veldig lenge til rehabiliteringa heller…

 

 

 

Mars,fastelaven,sushi og øvelse!

Mars er her og det går mot vår og sommer! 
Vinter og kulde er ikke videre bra for meg som har en del pareser. Jeg blir fort veldig blåaktig i huden og veldig kaaald. Men jeg liker vinteren om det bare ikke var for kulda. Men denne vinteren har jo glimtet med både sne og kulde. Og nå er det snart vår.

Februar kom med sin fastelaven. 
Jeg trives med å bake gjærbakst. 
 

Det ble fastelavensboller i år også!

Dagene fylles med trening og atter trening. Jeg har faste aktiviteter hver dag. Trives med en slags timeplan. Når trening er unnagjort er jeg i blant på cafè eller tar  en salat.


Dette er fra Østfoldbadet!

 

Jeg er en ivrig sushi-elsker. Første gang jeg spiste sushi var i Seoul,Sør-Korea i 1987. Var der på et oppdrag for Verdens Barn. Ble veldig hektet på sushi for det var kjempegodt. Hjemme i Norge var det få steder som hadde sushi. Men fant noen steder i Oslo. Etter som årene har gått har det blomstret opp med mer eller mindre seriøse sushi-steder i Oslo og omegn. Jeg her funnet noen bra sushi-barer i Askim,problemet er at de ofte legges ned…

Nå har jeg blitt tipset om et bra sted ,nemlig Thai Orkide i Askim.


Denne sushien fra Thai Orkide var kjempegod.
 

Sushi er godt og sunt,så lenge man holder seg unna de bitene som er frityrstekt og inneholder majones. Jeg er nødt til å spise sunt for gjør jeg ikke det får jeg beskjed fra legen min. Hver 3.måned tar jeg omfattende blodprøver og de er avslørende når det gjelder kostholdet.

 

Fant denne lista på nettet… 

Her vises mange av mine innleggelser de siste årene og lista er lenger enn denne og vil bli mye lengre. Jeg gikk med høyt blodtrykk i veldig mange år og det betyr at jeg er skadet på mange måter. Ikke bare er det omfattende hjerneskader etter hjerneblødning og diverse hjerneinfarkter men også hjerte og nyrer har fått sitt å stri med. Selv om en utredning mht hjerteklaffproblem visste lite fare for en stund tilbake ,visste undersøkelse ved Sunnaas sist jeg var der at de hører en tydelig  bilyd over hjertet nå.

Men jeg er ikke et menneske som tenker på sykdom og elendighet. Jeg er heller ikke blant de som tror på et liv etter døden.Jeg tror på et liv FØR døden og gleder meg over hver eneste dag. Akkurat som jeg prøver å leve livet litt hver eneste dag. Ingen vet  noe om morgendagen,da får man leve livet mens man kan. 

Jeg lever livet og gleder meg over små og store ting. Akkurat nå er jeg opptatt med at det nærmer seg høytida for oss korpsnerder. 

Sist helg var jeg på seminar med janitsjar`n! Ble mye spilling,men det er bare gøy. Jeg har det utmerket i janitsjar`n,de er så flinke med meg. Jeg er heldig som har janitsjar`n for der er jeg en av mange. Kognitivt og fysisk har jeg kommet meg enormt siden jeg ble med i janitsjar`n. I august er det 4 år siden. 

Så nå går det mot tider med marsjering og marsjer og en slagrammet på slagverk!!

 

Ha en fin ettermiddag!