Mandag åpnet treningssenteret igjen og det var godt å være tilbake etter 3 måneder pga pandemien. Trening  på Friskhetssenteret og organisert bassengtrenig var bare helt topp igjen. Og mange av oss var så fornøyd med  kunne møtes igjen. Denne uka har jeg hatt bassengtrening mandag,torsdag og fredag. Fredag tilbrakte jeg forresten hele dagen på Østfoldbadet i et strålende vær og 32 grader.

Tirsdag var jeg med janitsjar`n og vi streamet en konsert. Det var kjempegøy.Hele konserten ligger på Youtube…           

Var en fin opplevelse å streame konsert da, Litt spesielt når både sønn og kommende svigerdatter også er med på slagverk. Tenker i blant at det smarteste jeg ha gjort i hele min rehabiliteringstid var å trene meg tilbake til å spille igjen. Det er snakk om normalisering…

Forrige helg roadtrippet vi litt igjen. Vi kjørte med bilen til Moss, tok Moss-Horten ferja og kjørte til Tønsberg. Veldig mange år siden jeg har vært i Tønsberg. Der spiste vi på Esmaralda, en veldig flott restaurant ved brygga                             

Vi var litt rundt i Tønsberg,traff på denne karen ved Kulturhuset…

Og så var vi ved Verdens Ende hvor jeg satte meg som mål å bade i sjøen.

g

Det er utrolig vakkert ved Verdens Ende,Tjøme. Og veldig masse folk

Uken har vært preget av veldig varme…og godt med avkjøling

I går kveld opplevde jeg noe som kanskje ikke skremte meg men som fikk meg til å tenke litt…

Ved 19-tida i går var jeg på vei med min minicrosser(en litt større elektrisk rullestol). Det var varmt,veldig varmt. Og jeg tok fatt på gangveien opp mot Morenen kjøpesenter. Helt plutselig stod en kar foran meg og sperret veien med både sine bein og armer. Han var i 35-40 års alderen og helt kledd i svart. Gangveien er smal og jeg hadde ingen mulighet til å kjøre forbi. Litt høyrøstet så han på meg og spurte om “hvem eier den der(rullestolen)? og jeg svarte som sant at den var min og at jeg er slagrammet. Da sa han ” lyst på flere slag”? Og han sa juling… Da tok jeg mobilen min forsiktig frem og lot som jeg ringte.Da snudde han fort om og gikk …  På senteret  var det stor ståhei for denne mannen hadde opptrådt truende mot flere.Men bare jeg som fikk trusler om juling…Politiet la han i bakken og tok han med seg. Kjenning av politiet og uønsket på flere kjøpesentere..

Politiet mente jeg burde anmelde karen men nei…  Jeg oppnår absolutt ingenting med å anmelde.Hadde jeg visst at han ville fått hjelp og behandling skulle jeg gjerne anmeldt. Men mest sannsynlig er han tilbake til rusen allerede.

Om jeg ble skremt av den narkomane mannen og hans trusler? Neida… jeg har jobbet i psykiatrien og bak murene så litt har man da erfaring i. Jeg tåler litt og er psykisk veldig sterk. Men jeg opplevde i hvert fall at det fins mange som sliter. Om jeg synes synd på han? Vet ikke helt.Faktum er jo at vi alle har både en mor og en far. Man kan ikke velge sine foreldre og det er nå sånn at noen kommer fra mindre ressurssterke hjem hvor kanskje rus har vært så ødeleggende at de aldri har fått føle på trygghet. Jeg håper mannen for hjelp…

Så denne uka har vært litt spesiell. Friskhetssenteret hvor jeg trener og Østfoldbadet hvor jeg har all bassengtrening er igjen åpent. Korpset har hatt streamet konsert og nå har vi sommerferie. Jeg har måtte ta en liten pause fra syklinga da batteriet er utslitt(syklet 450 mil siden jeg fikk den) og jeg venter på nytt. Men har godt håp om å klare tilsammen 300 mil før jul. Så var det episoden i går men det takler jeg fint. Og gubben og jeg har igjen vært ute og spist litt. Ikke får man reist utenlands i år , da får man heller bruke penger på å kose seg litt…

I kveld spiste vi på Tandori Palace på Ski. Veldig bra der da!

 

 

Ha en fin kommende uke!

 

 

Pandemien går sin gang men vi i Norge har vel kommet nokså greit fra det.Selv om det fortsatt vil dukke opp smitte  da. Men landet har en ledelse som tross av at dette har kostet noen statsbudsjett så har vi da unngått tilstander som Sverige.Det betyr at vi i år må feriere i Norge.

Men har først lyst til å skrive om hvor jeg står sånn religionsmessig… Og grunnen til at jeg nevner det er at jeg den siste tiden har opplevd noe press for at jeg helt åpent oppgir at jeg er ateist.Dette gjelder tilbakemeldinger på Facebook. Jeg ble av en Facebookvenn tilskrevet dette  :”ateister mister den gleden som jeg(vedkommende er kristen/sekt)  og mange kristne har ved å ha kontakt med Jesus hele tiden og vi får opplyst av Ham og får svar og hjelp på våre bønner fra Ham. Jesus kan også helbrede sykdommer  på samme måte som Han gjorde da Han vandret her på jorda”. “… jeg synes det er et problem at ateister ikke får oppleve alt dette”…  det er et problem for ateister ikke har en gudstro”… “pga min nestekjærlighet og omtanke for mine medmennesker og også for ateister, ønsker jeg at ateister kunne få oppleve det samme som jeg har opplevd”…

Jeg ble ganske forbløffet da vedkommende skrev disse setningene til meg. Jeg er åpen ateist, legger ikke skjul på ta jeg absolutt ikke tror på noen Gud. Det virker som om vedkommende ikke skjønner at mitt ønske om å være ateist er en vel gjennomtenkt avgjørelse som jeg tok for mer enn 40 år siden. At jeg for 10 år siden ble dødssyk og overlevde mot alle odds har ikke gjort meg noe “kristen” i det hele tatt. Jeg er takknemlig for de dyktige leger som reddet livet mitt. Da jeg ble utskrevet fra  nevrolgisk sengepost og til videre rehabilitering sa  nevrologen til meg ;” jeg var i mottak da du kom inn. Jeg så CT-bilde av hodet og tenkte ” så stor blødning på en så ung dame”. “Men så klarte du dette som ved et mirakel”…

Jeg overlevde noe jeg ikke skulle overlevd og jeg er ikke troende! Mange dypt kristne blir dødssyke som meg men overlever ikke…

Jeg er veldig glad for at jeg overlevde og at jeg hele tiden har skjønt at jeg måtte trene meg tilbake. Jeg har etter  evne prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen, det å bli alvorlig skadet av en aneurisme i hjernen som sprakk. I dag, nesten 10 år etter, synes jeg at jeg har klart meg strålende!Men noen synes visst å mene at jeg mangler Jesus i mitt liv. Jeg vet ikke hvorfor vedkommende holder på sånn.At han ikke vil godta at jeg er både glad og trygg som ateist skremmer meg litt.  Man bør ha sånn omtanke for medmennesker at man  møter de med respekt om de ikke skulle inneha samme livsyn som seg sjøl…Og jeg har et veldig bra liv både som alvorlig slagrammet og ateist!

 

Denne sommeren blir her i landet og det ser jeg frem til egentlig. Det er så mange fine steder å reise til. Opprinnelige planer om ferie i utlandet har blitt forandret. Nå planlegger vi å reise til Bergen og deretter en tur til Stryn for å besøke ei venninne. Allerede fått noen tips om steder og reise med god tilgjengelighet for en rullestolbruker.

Her var vi på roadtrip og fant en koselig  restaurant med berømt fiskesuppe.

 

 

 

Fra Hankø…

 

Denne sommeren kommer til å bli annerledes for mange av oss men landet vårt har så masse vakkert å se.

 

Er viktig å glede sg over de små ting. Man blir vel ikke så veldig mer lykkelig av å tilbringe ferien på lange utenlandsreiser heller. Viktig å ta vare på de små ting.Pandemien har vist oss at vi må innrette oss. Vi kan ikke lenger reise som vi vil. Kanskje vil det ta flere år før vi kan reise utenlands igjen….

Å streame konsert har jeg aldri vært med på før. Neste tirsdag streamer vi. Det blir spennende…

Vi har et bra program som sendes kl 20…

 

Det ble ingen normal 17.mai for noen av oss. Men sånn er det bare når virus herjer.Så får vi heller glede oss til neste 17. mai.Og til min FB-venn som er fortvilet over min ateist-tro vil jeg bare håpe at han kan glede seg over livet , ikke bruke tid på å gruble over oss som ikke finner noen mening i Jesus og Gud…