Valgets kvaler…

Da er det igjen tid for valg og det merkes. Politikerne kappes om beste sendetid og valgbodene preger hovedstaden. Her på bygda hvor jeg bor preges Facebook av politikernes mulighet for å sanke noen stemmer . Og på Instagram hagler budskapene. 

Og hvilken makt media har. Se på TV2 og Nrk. De driver skikkelig kampanje. 

 

Da jeg ble slagrammet i 2010 så trengte jeg å øke kunnskapen,bl a om rettigheter jeg hadde. Jeg ble sendt på mestringskurs i Fredrikstad. Der hadde jeg 2 dager om hvordan leve med hjerneslag og om kunnskap generelt. Jeg hadde jo kommet i en helt ny livssituasjon og det var absolutt ingen som fortalte noe som helst om rettigheter. Når man plutselig rammes av alvorlig sykdom fins det intet informasjonshefte om hva du har krav på. Du må lete deg fram. På dette kurset ble jeg fortalt at det fantes 2 slagforeninger jeg kunne bli medlem av. Jeg ante ingenting om dem. Så jeg ble med i begge. Den ene kuttet jeg ut veldig fort,den andre var jeg med i ca et år. Da var jeg møkka lei av sykdomsfokuset og fant ut at dette ville jeg ikke være en del av. Jeg valgte å beholde et medlemskap i Handikapforbundet fordi jeg den gang tenkte som så at NHF hadde gått foran for at jeg skulle nyte gått av det de har klart å få  til, å skumme fløten liksom. Men de rettigheter jeg har i dag er det slett ikke NHF som står bak. 

Jeg har en rettighet om TT. Det var lite midler på det første TT-kortet. Tror jeg hadde ca 3700 kr fordelt over et helt år. Når man da er rullestolbruker så regnet jeg fort ut at 3700 kr ville gi meg 3 turer tur/retur Mysen pr år. Ikke mye opplevelser det da. Jeg får ikke kjøre bil,har avslag på HC-bil…

For litt mindre enn 2 år siden ble TT-kortet utvidet  ved at fylkeskommunen har gitt  mere midler til  rullestolbrukere og blinde/svaksynte i 3 fylker hvorav Østfold er et av fylkene . Den ytelesen nyter jeg veldig godt av. Nå kan jeg leve et verdig liv hvor jeg spontant kan komme meg ut uten å være avhengig av familien.Det er ikke  NHF som står bak denne ordningen men en rullestolbruker som gikk til sak fordi han mente seg urettferdig behandlet sammenlignet med rullestolbrukere i Oslo og Akershus. At jeg har fått tilbakemeldinger om at ordningen jeg har er urettferdig fordi f eks utviklingshemmede ikke nyter godt av den kan jeg ikke noe for. De utviklingshemmede har goder som jeg ikke har. Sånn er det bare.

Da jeg ble rammet av hjerneblødning hadde jeg 36 år bak meg i helsevesenet. Det ga  meg både uføretrygd og uførestønad. Det er takket være min egen arbeidsinnsats at jeg i dag sitter med ganske gode trygdeytelser. Jeg lever godt. 

Så er det valg og jeg er litt i tvil om hvilket parti skal jeg stemme på…

For å være helt ærlig så har jeg nok gjennom årene stemt på de fleste partiene. 

Da jeg var veldig ung stemte jeg Høyre. Grunnen var at jeg var medlem av unge Høyre og det var fordi jeg var litt småforelsket i Per Kristian Foss! Han var jo så kjekk i alle sine konservative klær og flotte utseende.At han var homse ble jo den gangen holdt hemmelig…

Så flørtet jeg  litt med 

Men en gammel kusine av faren min sa at SV eller SF som det het den gang,måtte man ikke stemme på. Grunnen hun oppga var at partiets leder hadde vært utro!

Så hadde jeg en  periode i en menighet som jeg kort tid etterpå forlot. Men rakk å stemme . Et parti jeg aldri har stemt på er dette…

FrP har aldri appelert til meg. Det skyldes kort og godt at jeg ikke vil linkes til noe parti som ser negativt på innvandrere. Der er jeg hard. Vi er alle like mye verdt samme hva slags religion,etnisitet eller seksuell legning vi måtte ha.

Det er 3 partier jeg nå kan stemme på.  

      SV, AP og Rødt er partiene som mest har et program jeg er enig i. For jeg klarer ikke partier som er innvandrerfientlige. De partiene som stadig forteller om alle goder som innvandrere har… FrP får aldri min stemme.  Jeg vil heller aldri skjønne alle de som kaller seg kristne og som stemmer FrP. Det er merkelig for meg å tro på Jesusen og samtidig være negativ til mennesker med annen hudfarge…

 

Når jeg velger parti må jeg se på hva jeg mener. Jeg er f eks mot monarkiet.Det betyr ikke at jeg ønsker de kongelige dit pepper`n gror. Men jeg mener at monarkiet som statsform er helt utgått på dato. Vi er jo i mot både tvangsgifte og arrangerte ekteskap. Hvordan kan vi da være positive til at det fødes kongelige barn som aldri får bestemme over eget liv??  Så jeg mener at monarkiet her i landet bør forsvinne med Harald som siste monark.

Jeg mener at barnetrygd og kontantstøtte bør fjernes. Og at man gjør barnehager og SFO helt  gratis for alle barn. Da slipper vi at noen barn begynner på skolen uten å kunne norsk. 

Så må jeg tenke litt på Helse-Norge og den situasjonen jeg selv er i. For det handler om mitt liv. Jeg er utrolig lykkelig over å være norsk. Jeg er takknemlig at jeg bodde i Norge da jeg ble dævvsjuk og at det var et velfungerende helsevesen som gjorde alt for meg. Jeg ble ikke dyttet bort i en krok  for å glemmes. Men har vært igjennom omfattende rehabilitering i mange år.   

Jeg har fått kritikk for at jeg fremstår som altfor positiv til både NAV og helsevesenet.Det er visst best å være sutrete,kranglete og negativ. Men jeg er takknemlig for hva velferdsstaten har bygget opp. Det er 2 døgn til Valget og jeg er fortsatt usikker… 

      GODT VALG!

                                                 

Stamcellebehandling og hjerneslag.

Ved siste rehabiliteringsopphold var det en som nevnte stamcellebehandling som en behandling av hjerneslag. Jeg ble veldig overrasket over at det i det hele tatt ble nevnt. For aldri i min snart 7-årige “karrière” som slagrammet har noen nevnt stamcellebehandling for meg som en mulighet for bedring av min tilstand. 

Har jeg hørt om stamcellebehandling? Joda,jeg har da det. Spesielt ved beinmargstransplantasjon. Det forskes veldig på stamcellebehandling innen MS og Parkinson. Men også innen hjerneslag(apopleksi) forskes det veldig. Kanskje ikke så rart siden hjerneslag er det som gir mest uførhet i den vestlige verden. 

Faktisk har forskere ved Stanford-universitetet fått et gjennombrudd innen stamcellebehandling innen hjerneslag. Hjerneslag er  enten blodpropp i hjernen(88 %) eller hjerneblødning(sprukket blodåre/aneurisme) som utgjør 12 %. 

Det har hittil vært få veldig effektive behandlingsformer innen hjerneslag om man ikke kommer til behandling veldig kort tid innen inntruffet slag. Sykdommen gir stor uførhet…

I mitt tilfelle sprakk en blodåre midt inni hjernen ,det ga meg et stort område i hjernen som er dødt. 

Det er dette arr-vevet etter blødningen som er interessant.  Kan stamcellebehandling benyttes for å skape liv i det døde området? Kan man tenke seg at ved å sprøyte inn friske celler så kan området vekkes til live? Om stamcellebehandling skulle bli aktuelt for slagrammede så er det opplagt snakk om mange år. De foreløpige forskningsresultatene sier noe om at man har lykkes ved forskning på rotter. 

Uførhet ved hjerneslag er ofte stor. Man får hele livet forandret . 

Alikevel er jeg overbevist om at den veien jeg valgte å gå etter at jeg våknet opp etter hjerneblødningen,er den rette vei å gå. Jeg tror ikke at man kan komme til å velge behandlingsmetode etter en stor hjerneblødning.Jeg er overbevist om at den eneste rette veien er å trene seg tilbake. Jeg tror aldri at man kan velge mellom stamceller og fysisk opptrening. 

Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har tilbrakt i fysiosaler,helsestudio,på hesteryggen og i varmtvannsbasseng for å trene. Trene for å få tilbake førlighet så langt det er mulig. Trene og trene for at det kognitive skal fungere bedre…

Det har snart gått 7 år siden jeg ble rammet av hjerneblødningen. Og selv om blødningen ga meg et voldsomt annerledes liv så ville jeg IKKE vært uten hjerneblødningen.

Fordi hjerneblødningen ga meg tross alt et veldig fint liv. Jeg setter mye mer pris på de små ting her i livet og litt morsomt er det også å oppleve at det er sannhet i denne påstanden : “ved alvorlig sykdom lærer du hvem som er dine virkelige venner”. Jeg har mistet noen venner, men fått enormt mange nye også.

 

Og så er spørsmålet. om jeg ville mottatt stamcellebehandling om det kunne gi meg mer fremgang? NEI,jeg ville aldri tatt sjansen. Jeg mener at stamcellebehandlig er  og fortsatt i lang tid vil være eksperimentell behandling.  Jeg er overbevist om at det opplegget jeg har gått igjennom de siste 6 1/2 årene mht til trening er den eneste rette metoden for å komme seg tilbake til et verdig liv.

 

                                                           

 

                   God helg til lesere av bloggen!