Da har man fylt 60 år!

Og et veldig hurra for meg!

Da jeg fylte 50 år nektet jeg å feire det.. Syntes det  var sååå gammelt. 4 mndr senere kjempet jeg for livet etter at en megastor hjerneblødning(aneurisme som sprakk midt inni hjernen)rammet meg. Da jeg ble utskrevet etter et langt sykehusopphold og skulle overføres rehabilitering snakket nevrologen med meg.. Han hadde sett CT-bilde da jeg ble lagt inn “en så ung dame med en så stor blødning, og så har det bare vært et mirakel”…Et par mndr etter sykehusoppholdet informerte nevrologen at de fant arrvev etter flere infarkter utenom selve hjerneblødningen. Det ene infarktet var i hjernestammen. Så det er nok et mirakel at jeg har overlevd. Jeg bestemte da at om jeg skulle fylle 60 år så skulle det feires veldig.

Og nå har jeg feiret  litt 60 år. Pga koronaen kan jeg ikke feire som først planlagt, selve feiringen er derfor flyttet til nyåret hvor vi kan overholde smittevernstiltak.

Men forrige lørdag feiret jeg litt på Tjuvholmen.

Vi var på den indiske restauranten New Dehli.

 

Vært der en del ganger før, New Dehli er nok min favorittrestaurant på Aker Brygge/Tjuvholmen. Jeg hadde med den aller nærmeste familien, vi var 7 stk.

Vi hadde 3 retters og det var ganske store porsjoner…

Veldig koselig restaurant med veldig hyggelige ansatte!

Det var veldig fint å feire litt bursdag. Men planleggingen til selve feiringa på nyåret er godt i gang. Sted er forlengst bestilt og cateringselskapet som skal lage maten ringte meg her en dag for å fastsette eksakt dato. Jeg har begynt å tenke litt på invitasjoner og når de skal sendes ut… blir sånn ca 55-60 gjester.

Når man skal feire 60 år trenger man ikke tenke så mye “skikk og bruk”. Da jeg var ung og skulle konfirmeres husker jeg mora mi fulgte visse regler for hvem som måtte inviteres. Det var nok sånn da gubben og jeg  giftet oss for nesten 30 år siden også. Det var fastlagte regler for gjesteinvitasjoner, samme om vi  hadde liten eller mye kontakt med de inviterte. Sånn er det heldigvis ikke når man fyller 60 år! Da kan man invitere hvem man måtte ønske.Trenger slett ikke følge noe regler. Og siden jeg ikke trenger tenke noe særlig over dette så inviteres kun venner.

Det er jo ikke til å komme fra at familiekontakten har forandret seg etter som årene har passert. Og i de fleste familier er det “et eller annet”… Sånn er det også i vår. Familier flest eller i hvert fall mange er ofte dysfunksjonelle…  Som da et familiemedlem fylte runde år og inviterte alle bortsett fra 3 av oss…. Man kan kanskje si at det sier aller mest om den som inviterte. Sånt vil jeg ikke være med på, derfor inviteres ingen i familien.

Jeg har stor kontaktflate og mange venner. Jeg er aktiv i korps og trening. Jeg er nokså utadvendt og får lett nye bekjentskaper. Når jeg planlegger bursdagsfeiring er det de som nå er rundt meg som vil bli invitert. Jeg skylder bl a janitsjar`n en fest. Janitsjar`n har stor ære for den enorme fremgangen jeg har hatt. Den slagrammede kvinnen som møtte opp på første øvelse med rullestol og knapt kunne gå, er helt annerledes enn den hun er i dag…Kognitivt har janitsjar`n hjulpet meg veldig. Det å bli inkludert på den måten som janitsjar`n gjorde meg har betydd nesten alt for fremgangen. Jeg har blitt mye bedre til å snakke, hukommelsen er helt som før, jeg skjønner fleip og vitser! Janitsjar`n har vært utrolig flinke med meg, så en fest må vi ha.

Jeg tenker å ha en fest hvor temaet er “livet og musikk”. Jeg overlevde noe jeg slett ikke skulle overlevd og en av de viktigste faktorene var musikk!

Jeg kommer også til å invitere treningskollegaer.   Jeg har blitt kjent med så mange hyggelige og flotte mennesker. Det er så mange som har vært så inkluderende med meg. Også noen taxisjåfører/eiere som har kjørt meg masse i disse nesten 10 årene vil bli invitert. Det er så mange jeg har å takke og jeg gjør det med å holde en bursdagsfest. Så utpå nyåret blir det feiring av livet med musikk!

 

Fin helg ønskes til lesere av bloggen!

En litt annerledes sommer…

Ikke blogget på  lenge.  Ikke kan jeg skylde på at jeg har vært ute og reist, for det har jeg som de fleste andre heller ikke gjort. Men har hatt en fin sommer alikevel. Pandemien er fortsatt alvorlig men vi har vel kommet oss relativt greit gjennom den. Ikke planer om å trette ut leserne med alt jeg har gjort i sommer, eller vise bilder fra alle stedene vi har vært og spist. Men et sted gjorde inntrykk og det var Sagene Lunsjbar. Der har jeg vært før, for veldig mange år siden. Husker den som traust og brun. Men nå var den blitt så utrolig flott. Nesten et lite kunstgalleri.

 

Der hadde de nydelige blåskjell!

 

Vi har vært mye hjemme i sommer og det har vært helt greit. Er det pandemi så må man bruke fornuften å holde seg hjemme.

Vi har pusset opp tv-stua.Selv om vi ikke er helt ferdige enda så kan jeg vise noen bilder

 

Ute har jeg laget et rosebedd. Har et område som ingenting vil gro. En nabo rådet meg til å kjøpe et par rosebusker som ikke trengte så mye sol og deretter legge på bark. Ble veldig fornøyd

 

Ellers har jeg brukt mye av sommeren hittil til å trene

 

Målet mitt i år er å sykle “300 mil før jul”. Og jeg er godt i gang. Har nå syklet 170 mil og har dermed 130 mil igjen. Så det er ganske oppnåelig. For nå får jeg noen uker fremover til å sykle…

 

Tenkte jeg skulle fortelle litt om siste uke. Den ble litt annerledes… Forrige mandag var jeg på organisert gruppetrening sammen med 11 andre. Det var gøy og litt utfordrende for meg. Men instruktøren er dyktig og ved de øvelsene jeg ikke henger helt med pga pareser så er hun så dyktig til å gi meg andre øvelser /tips jeg kan klare. Så jeg var godt fornøyd med timen og timen etterpå var jeg med på bassengtrening. Vel hjemme syklet jeg 3 mil. Neste dag syklet jeg 6 mil og formen var helt upåklagelig. Torsdag ettermiddag var jeg også ute og syklet og da jeg svingte inn foran huset så ringte mobilen. Det var treningsstedet mitt som ringte. Vedkommende forklarte meg rolig at instruktøren jeg hadde hatt på mandag hadde testet positivt på korona og var altså smittet. Og at det betydde at jeg måtte dra å  teste meg. Jeg skjønte fort at det ikke var noen grunn til panikk for treningsstedet overholder alt av smittevernstiltak. Men jeg hadde altså vært i treningsgruppa på 12 personer som  hadde hatt den smittede som instruktør. Så testing måtte til. Da jeg kom inn i huset ringte jeg Koronatelefonen. Det tok sin tid. Etter 2 timer og 15 min fikk jeg svar. Og en hyggelig dame pratet fint med meg og jeg fikk time til testing neste ettermiddag. Kø til teststasjonen….

Jeg hadde time 16.06!  Sittende i bilen ble så prøven tatt. Jeg grudde meg litt, visste godt hva slags test det er. Det tas prøve dypt i halsen og langt opp i nesa. Jeg har tatt masse streptokokktester før. Koronatesten i halsen er mye enklere. Men så var det den i nesa da. Den var slett ikke behagelig. Aner ikke hvor langt opp i nesa de stakk denne q-tipslignende pinsetten, men langt var det. Men det varte kun 10 sekunder…Så var det over og hjem det bar. 2 timer etterpå hadde jeg en merkelig bruspulverfølelse i nesa. Men det gikk over!

På testingstasjonen fikk jeg beskjed om at jeg ville få svar etter 1-2 dager.Lørdag ettermiddag fikk jeg melding om at jeg hadde testet negativt både på Sars og Korona.Det var som jeg regnet med. Jeg hadde jo ingen symptomer på noe som helst. Så jeg er frisk som en fisk!

Men oppblomstringen av Korona er ekstrem stor her i Indre Østfold dessverre. Så i ettermiddag har vi fått  servert noen omfattende tiltak for å stoppe smitte….Dette greier vi sammen.

Jeg vil bare legge til at jeg hele tiden har hatt full tillit til både Østfoldbadet og Friskhetssenteret. Og all tillit til den flotte instruktøren vår som er ei grepa jente. Å bli smittet  av korona kan skje alle, ingen har skyld i det.

 

Den kommende uka fyller jeg 60 år. Og det er stort for meg.Jeg skulle jo ikke overlevd hjerneblødningen. Den var for stor… Men selv om jeg i dag, ca 10 år etter, er skikkelig funkis, så er jeg så enormt glad for at jeg overlevde. Nå setter jo pandemien en stopper for den store feiringen. Til helga feirer jeg litt på en restaurant i Oslo. Kun sammen med den aller nærmeste familien.  Og så feires 60 år skikkelig en gang utpå nyåret. Med alle de som har vært med på å hjelpe meg tilbake til et verdig liv.

 

 

Og til slutt et bilde fra 1986! Her er jeg i Sør-Korea på oppdrag for Verdens Barn. Bildet er tatt i Seoul.

 

Ha en fin uke med sol og varme!!