Da er vi kommet til årets siste dag og i morgen er det 2017!1

Nyttårsaften for 6 år siden var spesiell. Jeg ble skrevet ut den dagen for overføring til rehabilitering.

Dette bildet er tatt på nevrologisk sengepost og det har gått ca 2 uker siden hjerneblødningen. Jeg er i stand til å gå i prekestol…

Det var rart å bli utskrevet for det var trygt å være innlagt. Men da dette bilde ble tatt ante jeg nok lite om hvor mye trening jeg skulle gjennom.

Men det har gått 6 år og rehabiliteringa har vært vellykket i følge Sunnaas Sykehus. Jeg blir aldri som før men det er kanskje ikke noe å trakte etter heller. Livet er fint. Og livet er hva jeg gjør det til.

Hjerneblødningen forandret meg. Men jeg tenker jeg har kommet bra fra det alikevel. Jeg setter veldig mye mer pris på livet og er glad når jeg våkner opp hver morgen. Jeg tror jeg aldri har klaget over min situasjon. Jeg har blitt mer utadvendt. Og jeg har lært meg hvem som betyr mye for meg.En del “venner” har snudd ryggen til meg men det er helt ok. 

 

Jeg har vært mye ute å spist i 2016! Det er noe jeg trives med. 

Her spiser jeg forrett ved den indiske restauranten Ambassadør. Det er kremet linsesuppe. Suppa var kjempegod. Men midt på natta våknet jeg opp,jeg ble dårlig av linsene som er belgfrukt og jeg fikk en voldsom hoste pga at jeg ikke fikk svelget det ned. Det forbanna spiserøret mitt fungerer dårlig! Det endte med at at jeg spydde opp det hele. 

Her er hovedretten,den var bra! Vi var ute og feiret datterens bursdag! 

Problemer mht til svelging har jeg levd med i 6 år og selv om det er slitsomt så blir det en vane. 

I går kveld lagde vi kyllingtaco og det  fungerte uten problemer.

 

2017 ligger foran oss med blanke ark. Det blir et år med masse trening som før. Det blir også et år med turer. Det er nok slutt på båtturer til København og Kiel,for helt ærlig så synes jeg disse turene er kjedelige. Jeg vil oppleve mer. Vi har planlagt en tur til Krakow i mai,New York i juli og Arguineguin i september. Så får jeg se hva som dukker opp. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal kjede meg.

Jeg vil ønske alle lesere av bloggen et godt nytt år!

 

Da er julaften over og den var rolig og fin.Men kan fortelle litt om dagen før julaften. På  lille

julaften var jeg en tur i Oslo og spiste ved Krishna Cuisine på Majorstua. Veldig god vegetarmat!

Billig er det også. 125 kr for lunsj. Kan absolutt anbefales!

Da jeg kom hjem ble det litt pepperkakebaking. 

Så var vi og gjorde de siste innkjøp til jul og jeg kjøpte inn julefylla mi!

Julebrus og vørterøl…

Lille julaften ble det sashimi og sushi på meg

Vi pyntet også ferdig

Julaften ble det mer handling og besøk på gravlund. Og obligatorisk sjekk av blodtrykket.

Jeg er pinlig nøye med å sjekke blodtrykket. Jeg er livredd en ny hjerneblødning og jeg vet at det kan skje når som helst. 

Jeg har i det siste fått noen spørsmål angående det at jeg er relativt alvorlig hjerneskadet. En sa at hun kunne ikke skjønne at jeg er hjerneskadet i det hele tatt. Jeg snakker bedre enn de fleste… omtrent som en politiker. Men jeg har altså en “omfattende og alvorlig” hjerneskade(sitat epikrise). Man kan ikke se det på meg,jeg har ingen atferd som utviklingshemmet. Men jeg har afasi ved at jeg ofte sliter med å si riktig ord. Skal jeg si tall kommer gjerne tallet før eller etter ut av kjeften min. Eller fullstendig feil ord. Jeg har omfattende fatigue,noe som er slitsomt å leve med. Jeg sliter med arbeidshukommelsen,stiller ofte samme spørsmål gang på gang. Jeg har store problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon.Det er fordi jeg er hjerneskadet.. Å være hjerneskadet betyr at jeg er påført en skade,en erhvervet hjerneskade. Jeg skal prøve å forklare det veldig enkelt hvordan hjerneskaden oppsto. Jeg fikk hjerneblødning ved at en blodåre sprakk. Blod fører oksygen og da blodåren sprakk fikk ikke et bestemt område i hjernen blod med oksygen. Resultat: millioner av hjerneceller døde og jeg var dermed hjerneskadet. Området (nekrosen) i hjernen som er fullstendig dødt område er ca 5 cm lang og 2 cm bredt. Midt inni hjernen og streifer alle de 4 hjernelappene. Lucky me..NOT!

Jeg er kjempeglad for å ha overlevd men er livredd ny blødning. At jeg er rammet av hjernesykdommen CAA Cerebral Amyloid Agniopaty gjør at jeg er veldig utsatt for ny blødning. Jeg har bestemt meg for å leve mens jeg kan. Jeg har blitt flinkere til å lytte til kroppen,er jeg trett går jeg å legger meg omgående. Jeg tar ingen sjanser lenger. Det er viktig for meg å ha det rolig rundt meg.Legen min som har hatt ansvaret de siste 6 årene er flink til å følge meg opp. “Lev rolig og tenk positivt ” sier han!

 

En fortsatt god jul og godt nytt år til lesere av bloggen!

I går fløy vi hjem fra Krakow. Den strekningen har vi fløyet noen ganger før og da har det vært flighter med en del sterkt berusede polakker. Det er velkjent blant cabinpersonalet at på disse flightene er det mye fyll. En cabinansatt fortalte meg at flightene til Krakow og Alicante er de verste hva gjelder “flatfyll”…Mens det aldri er “flatfyll” på flighter til New York. Klientellet er kanskje annerledes….

Så vi møtte opp i avgangshallen i går vel forberedt på at det kunne bli litt fyll og støy fra berusede polakker.

Det var kø ved innsjekkinga. Men vi så ingen berusede polakker. For i køene var det bare yngre mennesker og noen dyr i bur,,,

Vi kom i snakk med noen av disse i køen og de kunne fortelle at de var studenter på vei hjem til Norge og juleferie. De fortalte at de studerte i Krakow, ca 600 tilsammen  og de studerte medisin,tannlegestudier eller veterinær. Kjekk flott norsk ungdom som oppførte seg eksemplarisk. To av studentene hadde hundene sine i bur og fortalte stolte om studielivet i Krakow. De reiste kun hjem 2 ganger i året,jul og sommerferie. I sikkerhetskontrollen møttes vi igjen men der slipper rullestolbrukere stå i kø. Vi går rett igjennom. Både rullestolen og jeg ble nøye sjekket. Da jeg spurte om det er narkotika de er ute etter sa de : ” No,explosives”! Så ble jeg fulgt opp av assistanse” til jeg var på plass i sete 6 C!

Studentene var alle som en helt eksemplariske. De var alle sammen etnisk norske. Og da kom tankene mine… Ved medisinstudiet i Oslo mener jeg å ha lest at ca 60 % er innvandrere. Det betyr at innvandrerungdom gjør det så bra på videregående at de klarer å komme inn på tunge studier i Oslo. Karaktersnittet er høyt og det er flest innvandrere som klarer det… Etnisk norske klarer ofte ikke karaktersnittet og må søke studieplasser ved f eks universitetet i Krakow for der er snittet lavere…

Jeg gjorde flere observasjoner i Krakow også. Vi så f eks ingen tiggere. Vi så ingen med hijab eller niqab. Vi så ingen innvandrere heller… Vi så heller ingen elektriske rullestoler bortsett fra min. Vi så en manuell rullestol.. Men vi så mange som kikket veldig på rullestolen min..

I en stå stor by som Krakow må det  statistisk være en del med nedsatt funksjonsevne. Men vi så ingen… Jeg tenker tanken om at funksjonshemmede kanskje stues bort sånn det ryktes om gamle Øst-Europa. Jeg tenker også på alle norske velferdsgoder. Kanskje er det ikke så attraktiv å søke seg til land som Polen. Jeg aner ingenting om det polske velferdssystemet. Jeg så en butikk som solgte rullestoler,de kostet ca 5000 Zloty, 10 000 Nkr!..

Som etnisk norsk har jeg et godt liv som funksjonshemmet. Jeg har mange rettigheter. Jeg er takknemlig over å være norsk!

 

                                                      
 

 

Da har gubben og jeg vært noen dager i Krakow! Veldig flott by å reise til. Vi har vært der noen ganger før men ikke sett julemarkedet.

Vi dro fra Gardermoen.

Vi reiste med Norwegian siden jeg har veldig god erfaring med Norwegian og rullestoltransport. Det er lurt å bestille “assistanse” når man booker billetten. Jeg fikk beholde min elektriske rullestolen helt til flyet. Der hjalp en assistent meg inn i flyet. Da vi ankom Krakow Airport  kom en spesialbil og kjørte meg til terminalen. Krakow Airport er bygget ut voldsomt den siste tida og fremstår som en veldig moderne og effektiv flyplass.

Vi hadde bestilt HC-transport fra flyplassen til hotellet. 

Vi valgte å bo på Sheraton hotell,et luksushotell som ligger flott til ved Wavel. Hotellet har alt av bekvemligheter.

Egen skranke for oss i rullestol!

Rommet var  tilrettelagt for  rullestol..

Hotellet har treningsrom og basseng. Jeg brukte bassenget flere ganger.

Rett etter ankomst hotellet dro gubben og jeg ut på byen for å se julemarkedet. Julemarkedet holder til ved markedshallen og plassen ved Mariakirken.

Krakow var pyntet til jul,dette var absolutt det styggeste juletreet vi så..

Stort utvalg på julemarkedet,man kan vel få tak i det aller meste.

 

Den første kvelden spiste vi på en restaurant vi hadde fått anbefalt.

Restaurant Szara scorer veldig høyt på Tripadvisor. Vi hadde heldigvis bestilt bord for der ble det fullt!

Til forrett valgte jeg hvitløksgratinerte snegler.

Veldig godt!

Til middag tok jeg lammecarrè.

Det var også veldig godt!

Desserten var også veldig god!

 

Neste dag var det frokost!

Gubben koser seg med frokosten

Etter frokost dro vi ut på byen.

Lekkert juletre utenfor Galeria Krakowska! Dette er et veldig stort og moderne shoppingsenter.

I Polen får man kjøpt sprit på matbutikken…

“Merry Pizza”-genser….

Og utrolig mye lekkert barnetøy!

Vi måtte ta oss litt pause i all shoppinga og da ble det is.

Utenfor Galeria Krakowska fant vi disse mindre pene “julegenserne”.

 

2 kvelder valgte vi å spise her..

Tradycyja ligger flott til midt på plassen. Og har god polsk og italiensk mat. 

For meg ble det vann til maten.

Forretten ble fiskesuppe

Hovedretten ble Tagliatelle med havets frukter. Det var kjempegodt.

Desserten ble eplepai med is,helt ok.

 

Den andre kvelden vi var der prøvde vi oss på polsk mat.

Dette er forretten,beregnet for 2. I Polen er porsjonene veldig store. Og jeg synes nok denne forretten var for mektig. Litt mye polske pølser…Men gubben syntes det var kjempegodt.

Til hovedrett valgte jeg biff,det var godt. Men altfor mye mat!

 

Vi dro også en tur til den jødiske bydelen Kazimierz. Der har vi vært før. Spesielt å være der.

 

Utsikten fra hotellet.

Vi hadde en kjempeflott tur til Krakow. Om vi shoppet mye? Nja,mye å få kjøpt for en billig penge.

Ble en del sjokolade til jul..

Var innom  et konfektmakeri og kjøpte denne!

Ellers fant jeg meg 2 par varme sokker på julemarkedet.

Flyturen hjem gikk veldig greit. Assistanse på Krakow Airport er særdeles flinke. De fulgte opp hele veien fra innsjekk til jeg var vel plassert i flyet. 

På Gardermoen fungerte det også veldig greit,for der har jeg før opplevd mye venting på rullestolen. Men i dag ventet jeg maks 5 min sammen med cabinpersonalet før rullestolen ble levert helt inntil flyet. Transport har fungert glimrende på denne turen. 

Jeg har bare gode erfaringer med Norwegian og velger de også på neste tur. 

Neste tur er ikke helt fastsatt enda,vi har lurt litt på om vi skal ta en tur i påsken enten til Moskva eller London. Men fordi vi er litt usikre på universel utforming fikk vi råd fra hotellet om å komme til Krakow i mai. Da skal det være så flott der. Så ny tur blir Krakow i mai, New York i juli og Gran Canaria i september. 

Heldig er jeg som har mulighet for 3 utenlandsturer i året!!

 

 

 

 

 

Jeg tilhører den gruppe mennesker som har 2 bursdager! Den dagen vi ble født og den dagen vi overlevde dødelig sykdom!

Det å ha overlevd er så spesielt at det må oppleves. For man aner ikke hvilken glede jeg daglig fylles av. “Du skulle vært død, du Tove” har legen min sagt flere ganger. Det å ha fått livet tilbake er så voldsomt. Det å ha overlevd gjør at jeg ser ting på en annen måte,ting får et annet perspektiv. Små ting som jeg før ikke brydde meg  om betyr mye. Før trodde jeg at materielle ting var nødvendig,det er det absolutt ikke. Før trodde jeg en fasade var viktig,fasade er vel det som betyr minst her i livet. Fasade er for meg falskhet og overfladiskhet..

Jeg tror det å kunne glede seg over livet er viktig. Ikke alle tar seg tid til å la seg glede, vi stresser gjennom hverdagen i vår streben etter det vi tror er lykke. Men i min verden er lykke noe så lite som å våkne opp hver morgen å kjenne at jeg lever. For da jeg ble reddet visste man nok ikke helt hva jeg ble reddet til. For det kunne gått så veldig galt avsted. Jeg har sett slagrammede blitt sengeliggende resten av livet uten i stand til å kommunisere. Så jeg har vært så utrolig heldig. Selv om jeg aldri blir som før så har jeg kommet meg veldig.

Disse 6 årene har vært fylt med enorme mengder trening. Jeg har hele tiden sett trening i alt jeg driver med. Jeg har trent og trent for å kunne bevise at jeg kan klare det meste. Jeg er ikke den som gir opp. Noen ting vil jeg aldri kunne klare, som f eks å kjøre bil igjen. Der har Sunnaas tatt en avgjørelse som aldri igjen skal vurderes,NEI til bilkjøring. Det er ikke så vanskelig å godta det egentlig, for jeg lever nå med denne hjerneskaden som daglig gir meg utfordringer og jeg skjønner at jeg ikke kan kjøre bil. Det samme er det når det gjelder arbeid, jeg skjønner godt at jeg er helt uegnet for å arbeide. Det er vemodig men jeg godtar det. Så får jeg heller fryde meg over at jeg tross alt fikk arbeide i mange år og lagt et godt grunnlag for en god uføretrygd.

De siste 3 1/2 årene har også gitt meg gleder. Jeg klarte å spille meg tilbake til å være med i janitsjar`n. Jeg har hatt en veldig flott tid i korpset. Selv om jeg ikke får spille klarinett mer så er jeg med alikevel. Janitsjar`n er den gjengen som nok gir meg aller mest. Der møter jeg en helt utrolig gjeng som har vært så enestående flinke med meg. 

Jeg møter også masse flotte mennesker blant de jeg trener sammen med, på fysio,Østfoldbadet og rideterapien. Jeg må fortsette å trene resten av livet og godtar det. 

Det er så utrolig at jeg har kommet meg så veldig. Men jeg tror også at jeg er utstyrt med en veldig stahet for å klare det jeg vil. 

For litt over 1 år siden fikk jeg ny diagnose,hjernesykdommen CAA. Cerebral Amyloid Agniopaty. Det er en hjernesykdom som kan ramme de som har hatt hjerneblødning. 

Sånn ser hjernen ut til en som er rammet av Cerebral Amyloid Agniopaty. De svarte flekkene er mikroskopiske blødninger som kan sprekke.. Det er min store skrekk at jeg skal rammes av ny hjerneblødning. Jeg sjekkes hver 3. mnd hos lege og tar CT bilde i blant. De siste ukene har jeg tatt CT 2 ganger, den ene gangen i forbindelse med et fall. Jeg falt stygt og slo bakhodet i asfalten. Da var det inn på sykehus for sjekk og observasjon. For når sånt skjer er jeg veldig utsatt for ny blødning. For å hindre nye blødninger er det særdeles viktig at blodtrykket er stabilt lavt. Det gjøres ved at jeg tar store mengder blodtrykkssenkende og vanndrivende. Det er også viktig at jeg lever rolig ,ikke noe stress og et godt liv.

Det siste året har vært noe urolig for meg. Ikke alltid livet er så enkelt! I alle familier er det noe grums sies det men jeg synes ikke det er noe å trøste seg med. Det burde heller være en utfordring for alle å skape ro rundt seg  for ingen aner noe om morgendagen.

Da jeg ble rammet av hjerneblødningen tenkte jeg etterhvert at “skjedd har skjedd,jeg må gjøre det beste ut av det”. Og sånn tenker jeg fortsatt. Jeg kan fortsatt ha et fint liv , jeg må bare velge hva som er  føles viktig for meg. Og hva jeg ønsker å oppleve . For jeg kommer ikke til å få et langt liv,det er jeg veldig klar over. Jeg må glede meg over de mulighetene jeg har mens jeg kan. 

Framover skal jeg prøve å reise så mye som mulig. At jeg i sommer kunne reise til New York var en utrolig opplevelse for meg. Jeg trodde aldri jeg skulle komme tilbake til New York igjen. Men så var jeg der igjen og gleden var stor! Nå planlegges ny tur til New York igjen. En gang utpå vårparten/sommer… Men denne gangen skal jeg reise på 1.klasse, skal ha det optimalt når jeg først reiser så langt.

Jeg er også opptatt av å ha gode opplevelser. Jeg liker å spise ute på restaurant. I kveld var vi ute og spiste på New Dehli som ligger i Oslo og er et veldig bra sted.

Forretten var kongereker. 

Og hovedretten var biff. På indisk vis…

Dessert må til!

Karl Johans gate

Bogstadveien..

Det er flott at jeg har fått livet tilbake og at jeg kan ha et liv med fine opplevelser. Jeg er veldig takknemlig til de leger,nevrologer og andre spesialister som reddet meg. Livet er flott!

 

 

Det har i lang tid vært kjent at det på nettet er rettet mye hat-ytringer mot innvandrere og mennesker med annen seksuell legning enn den heterofile. Mindre kjent er det at også mennesker med nedsatt funksjonsevne også utsettes for hets. Fra såkalte “moroprogrammer” på radio har vi hørt fleip om mennesker med Downs Syndrom. Men også mennesker  med andre nedsatte funksjonsevner utsettes for hets. Mange av oss har fått høre at vi koster samfunnet masse penger. Og at vi ikke yter noe. 

Grunnlovens Paragraf 100 sier ytringsfrihet BØR finne sted men i samme paragraf ledd 6 står det :” det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst samtale”. (Sitat slutt). Det vil si at klarer man ikke holde seg til fakta er ytringen straffbar.  Det var godt å høre at statsminister Solberg sa at regjeringen er opptatt å følge med på disse hat-ytringene. http://www.aftenposten.no/norge/-Regjeringen-ma-vare-et-forbilde-mot-hatytringer-609528b.html

Det er vondt å være blant de som koster mye… Jeg er en av de. Hva jeg har kostet i bare rehabilitering gjennom nesten 5 år vet jeg ikke. Men det er store summer. Rehabiliteringsopphold ved spesialsykehus som Sunnaas er ekstremt kostbare. Dette fordi sykehuset har mange spesialister. 

Jeg koster masse penger. Bare i taxi koster jeg ca 100 000 kr pr år. Jeg betaler selvsagt egenandeler men det er ikke store summer..

Når det gjelder hat-ytringer så er det vondt å høre. Men de enorme utgifter staten har på velferd så er det ikke greit at man slenger ut bemerkninger til mennesker som absolutt ikke har hverken bedt om eller ønsket å havne i en situasjon hvor man koster penger. 

Om jeg har vært utsatt for trakassering/diskriminering? Ja,det har jeg. Og da er det godt å vite at også jeg har et rettsvern. Jeg har rettigheter som alle andre. Ingen skal kunne slenge dritt mot meg og andre i min situasjon uten at det kan få konsekvenser. 

 

Ellers har helgen gått med til juleforberedelser. Soverommet er freshet opp til jul…

Og julebaksten er i gang..

 

I ettermiddag var gubben og jeg ute å spiste på en indisk /pakistansk restaurant i Oslo.

Maten var absolutt veldig bra. Men desserten var ikke noe særlig. Fruktcoctail fra hermetikkboks med litt is er ikke en restaurant verdig..

Men i morgen  kveld skal vi ut å feire gubbens bursdag så mulig det gir noen gode gourmet-opplevelser!

 

Ha en fin kveld!

Denne uka har gått fort. Lørdag var det nissespilling men slagverk er ikke med på denslags musikk så vi i slagverksgruppa hadde ekstra øvelse i stedet. 

Søndag var det julekonsert. Det er alltid spesielt. Stappfull kirke og en fin stemning.

Her står jeg bakerst i høyre hjørne…nr 4 fra venstre. Litt morsomt å være med å spille igjen!

Bygda er preget av at det er jul…

I dag hadde jeg en spesiell opplevelse. Jeg møtte på en fagperson som jobber ved et av landets største sykehus. Vi møttes helt tilfeldig og han ga fort til kjenne at han visste hvem jeg var. “Jeg ser du har hatt slag,jeg ser det på venstre armen din”. Ja,lett å se at den venstre armen ikke fungerer som den skal. Vi stod lenge og pratet og han sa han syntes jeg virket godtfungerende. “Det kan jeg takke all rehabiliteringa for” sa jeg og fortalte om rehabilitering både ved Jeløya,Catosenteret og mange innleggelser på Sunnaas. Da jeg sa det ble han litt rar og sa fort:” du har vært veldig alvorlig syk”, hvilket  jeg bekreftet. Han fortalte  at det er vanskelig å få lagt inn alvorlig skadede mennesker ved Sunnaas og Catosenteret.” Vi sliter veldig med å få plasser der så da vet jeg at du har ikke stått med et ben i grava men med 1 1/2 ben”. Det er mulig jeg har gjort det men jeg er også veldig takknemlig for all rehabilitering. Jeg skulle ønske at alle som skades så alvorlig som meg får like mye rehabilitering. 

Det er spesielt for meg å møte fagpersoner på det området hvor jeg er skadet. Han jeg møtte på syntes også det hørtes ut som en god idè at jeg søker et rehabiliteringsopphold ved Beitostølen utpå vårparten. Kanskje jeg kan finne flere nye måter å trene fysisk på  for å bli enda bedre.

Jeg har kommet meg veldig men det er fortsatt lang vei å gå. Å bli som før blir jeg aldri.

Er jeg alene hjemme må jeg alltid ha en sånn på meg

 

Ha en fin fredag kveld!

Ikke til å komme fra at noen av mine blogginnlegg irriterer visse lesere. Det er nå jeg som blogger

om ting som angår meg. Dessuten er det i blant en slags terapi å skrive om det som er vanskelig. 

Det går mot jul og mine daglige aktiviteter som f eks rideterapien har fra neste uke juleferie. Bassengtreninga fortsetter et par uker til,det gjør også fysioterapien.

Det er kanskje  rart at jeg som er 100% ufør gleder meg til juleferie,men høytider gjelder også for meg. 

 

Denne uka var jeg på bassengtreninga som vanlig. Etter treninga fant jeg ut at jeg ville prøve å komme meg ut på taket til boblebassenget som er ute. Det står der så fristende med sine plastikkpalmer!

Det var en kul opplevelse for det var 5 kuldegrader og nokså mye rim på trapper og håndtak. Men ei god venninne hjalp meg 
trygt både opp og ut av bassenget. Kanskje ikke så smart for en alvorlig slagrammet å være i boblebassenget i 5 kuldegrader men jeg ønsker å vise at selv om man er alvorlig skadet så må det være rom for å være impulstyrt! Sammen med andre galninger(!) hadde jeg en fin stund i bassenget. Tror ikke legen min vil reagere positivt om han får vite om min “utebadingpåtaket”- økt  men jeg vil leve mens jeg kan. Jeg vil ikke oppleve at jeg kanskje får en ny stor hjerneblødning hvor jeg faller i vegetativ tilstand,og hvor jeg kommer til å ligge å gruble over :” hvorfor badet jeg ikke ute på taket på Østfoldbadet…..

Jeg har vært der i 5 kuldegrader og jeg overlevde! Det er viktig for meg å leve mens jeg kan. Det er viktig for meg å ha opplevelser som gir meg glede og innhold. Det er viktig for meg å omgås mennesker som godtar meg som jeg er. Og jeg er heldig som har venner som er der for meg.

Om ikke så lenge reiser mann min og jeg til Krakow og julemarkedet. Det gleder jeg meg veldig til. Da jeg var ung reiste jeg masse og jeg ønsker å ta opp igjen reisinga. For nå har jeg muligheten. Påsken reiser vi noen dager til Moskva eller London. Vi er ikke helt sikre enda for det må gjøres den del research først. Litt usikkert på hvordan det er tilrettelagt i Moskva egentlig,men vi jobber med saken. Til sommeren blir det ny tur til New York og utpå høsten 2 uker til Arguineguin,Gran Canaria.

Jeg har kommet meg veldig og det er ikke så veldig artig å reise til Kiel.. Jeg vil oppleve mer. Så glad for et jeg har muligheten til å reise. 

Denne uka var jeg en tur i Oslo alene. 

Det var et veldig fint julemarked med mange gode julelukter. 

 

Hjemme har vi også fått pynta litt til jul. Den kjedelige rampa har fått litt belysning.

Hehe,dette huset kjører vi forbi når vi er i Oslo… Vil nok aldri se sånn ut hos oss.

 

God helg til lesere av bloggen!