Jeg startet treninga med egentrening. Jeg trener meg da gjennom hele apparatsirkelen , det tar ca 1 t og 15 min. Så var jeg på bassengtrening. Jeg var påmeldt gruppe som ledes av fysioterapeut. I kveld var det lagt vekt på kondisjon og styrke. Det er tøff trening!
I hele påsken er det mulighet for å trene…
Jeg har som kjent vært på rehabilitering. Jeg har vært på masse rehabilitering og hver rehabilitering gir meg mer lyst til å trene. I mer enn 7 år har jeg vært veldig motivert for å trene meg tilbake. Jeg får ofte tilbakemeldinger på at jeg har et godt humør og alltid positiv. Når folk sier sånt lurer jeg litt…. hva hadde de tenkt å finne meg som? Negativ,sur og ekkel?
Jeg hører ofte folk si “har en dårlig dag”… og jeg skjønner ikke helt hva de mener Hva er det som gjør at noen kaller det “en dårlig dag”? Har man stått opp med begge beina i kryss og gått rett på rassen? Har man våknet og kjent etter ; hvor har jeg vondt i dag? Er “dårlig dag” et varsko om at “la meg være i fred”?
Jeg har aldri uttalt til noen “jeg har en dårlig dag i dag”… Faktisk så påstår jeg at jeg aldri har hatt en eneste dårlig dag. Jeg kan ha hatt dager hvor jeg har vært lei meg av en eller annen ymse grunn, men det er da ikke en dårlig dag for det.
Jeg overlevde en megastor hjerneblødning. Jeg har overlevd noe jeg ikke skulle overleve.Jeg skulle vært død. Jeg er så glad for at jeg fikk livet tilbake.Selv om jeg er veldig skadet så har jeg da et fint liv alikevel. Når man får livet tilbake så blir livet helt annet. Man har opplevd at livet er skjørt og man får et helt annet perspektiv på livet. Jeg har forandret meg som person. Jeg dilter ikke med de som er mindre gode mot meg, de skyver jeg elegant unna livet mitt. Med alt jeg har opplevd av alvorlig sykdom er jeg blitt en overbevisst ateist. Skulle jeg jobbe for en fanesak vil det være at religion og våpen bør forbys.
For meg fins ikke dårlige dager.Når jeg våkner opp om morgenen er jeg veldig glad for en ny dag. Livet er så flott. Livet gir mange muligheter. Hver dag er forskjellig og en ny dag ligger foran meg.
Noen uker har gått siden jeg kom hjem fra nok en rehabilitering.
Jeg er tilbake til trening som før. Dvs all trening foregår ved Østfoldbadet og Friskhetssenteret. Jeg fikk epikrise fra BHSS og i den står det bl a: god måloppnåelse gjennom deltakelse i varierte aktiviteter for å vedlikeholde funksjon og fysisk form. Gode planer for oppfølgelse lokalt.
Det står også noe om at jeg har hatt multiple hjerneinfarkter 2009/2011 og en stor hjerneblødning 2010. Ved Beitostølen var lege også veldig opptatt av at jeg har fått påvist hjernesykdommen CAA(Cerebral Amyloid Agniopaty). Hittil har jeg klart å leve sånn at jeg ikke har fått nye infarkter og dermed ingen redusert livskvalitet. Jeg har ikke spilt på klarinetten på over 2 år…
Etter rehabilitering er det viktig å tenke veien videre. Nå er jo jeg litt heldig som ble så skadet at jeg havnet på Sunnaas og har hatt mange innleggelser der. Sunnaas følger meg opp på best mulig måte. Veien videre har pågått i 7 år. Men ved hver rehabilitering har jeg fått påfyll for å fortsette “orket” med å trene,trene og trene.Jeg vil aldri bli som før hjerneblødningen. Akkurat nå tenker jeg at “det er helt ok at jeg ikke blir som før”. For livet mitt nå er så mye mer interressant. Jeg lever litt mer hver eneste dag. Jeg trener mye og merker faktisk fremgang. Kognitivt er jeg nok helt tilbake. Litt problemer med konsentrasjonen og veldig plaget med fattique. Pareser i venstre side vil jeg alltid ha men spasmer og kramper knyttet til paresene er delvis borte.
Jeg er glad for all rehabilitering. Det er tøft med all trening men gøy å bli kjent med mange nye mennesker. Det er jo ikke til å komme bort fra det faktum at en stor hjerneblødning gjør at man får ryddet kraftig opp i vennelista. Eller at hjerneblødningen avslørte hvem som er ekte venner!
Jeg trener mye fysisk men også noe kognitivt. Spill er fin trening for meg. Her spiller jeg Trivial Pursuit og legg merke til at jeg har fullt opp med “kaker”. Vant 2 ganger sist jeg spilte.
Noen har lurt på hvordan jeg kommer meg på trening, jeg har jo bil men intet førerkort lenger. Når ingen kan kjøre meg så er jeg en hyppig bruker av taxi/TT. Jeg har utvidet TT. Siden jeg aldri vil få førerkortet tilbake og er rullestolbruker har jeg utvidet TT. Det gir meg mulighet for mye trening. Jeg trener nok 4-5 dager i uken. Jeg bruker ikke lenger fysioterapeut som er via HELFO men betaler all trening selv.Og er veldig fornøyd med de flinke fysioterapeutene ved Østfoldbadet/Friskhetssenteret. Å trene her gir meg også mulighet til mange fine samtaler med treningsvenninner. Ganske ofte blir det salat etter treninga. Og så spiller jeg fortsatt i janitsjar`n. Så jeg har nok å holde på med.
Om det blir mer rehabilitering på meg? Ja ,mest sannsynlig så blir det det…
I kveld laget jeg pizza. Gubbens del er med pepperoni og min med spekeskinke…
Nå er det påsketid. Litt rart for meg som nesten nettopp har kommet fra Beitostølen og skikkelig vinter. Er egentlig veldig takknemlig for ukene på Beitostølen med masse kuldegrader og mase snø…
Da var nok en rehabilitering over. Og hvilken bra rehabilitering jeg har vært på! Denne gangen var rehabiliteringa “intensiv rehabilitering for voksne over 30 år” / vinteropphold!
Dette er ingen rehabilitering for folk som ikke er motivert for å trene. For her er det 3-5 treningsøkter hver dag.
Jeg har igjen vært på rehabilitering ved BHSS-Beitostølen Helsesportsenter. Her var jeg også i juli /august på sommeropphold. Ved utskrivningssamtale den gangen ga de utrykk for at de ønsket meg tilbake for vinteropphold for å se om jeg kunne ha utbytte av å finne flere aktiviteter for meg.
Grunnen til at jeg startet denne bloggen var at jeg for litt mer enn 7 år siden ble rammet av en stor hjerneblødning. Samtidig fant de ut at jeg hadde hatt multiple infarkts, bl a i hjernestammen. Tilsammen 3 infarkter ble funnet. Så ,med en megastor hjerneblødning og 3 hjerneinfarkter ble jeg rådet til å blogge om hvordan leve med hjerneskader. 1 år etter bloggoppstart ble jeg igjen akutt syk . De mistenkte nytt infarkt, men endte opp med hjertesvikt. Da jeg på nytt ble utredet ble diagnosen CAA stilt og noe hjertetrøbbel. CAA er Cerebral Amyloid Agniopati og er en sykdom som kan ramme etter hjerneblødning. I dag er det den sykdommen legene frykter mest og som KAN gi meg redusert livskvalitet. Så jeg lever forsiktig. Når det gjelder hjertet så er det under kontroll og jeg har en svært hørbar bilyd over hele hjertet!
Jeg lever og nyter hvert sekund! Jeg har fått et veldig anderledes liv siden jeg aldri mer blir i stand til arbeidslivet. Jeg er også for all tid nektet førerkortet tilbake, til det er hjerneskadene for store.
De siste 7 årene har vært fylt med masse sykehusinnleggelser og rehabilitering. Jeg er takknemlig for all rehabilitering jeg har fått. Men samtidig er jeg nok også en veldig lett bruker å ha på rehabilitering for jeg er ekstremt treningsmotivert.
De siste ukene har jeg som kjent tilbrakt på Beitostølen. Det har vært en flott opplevelse. For jeg har opplevd skikkelig vinter. Mange,mange kuldegrader og veldig masse snø!
Et rehabiliteringsopphold starter med at man setter seg noen mål. Mål som helst bør være gjennomførbare, ikke urealistiske.
Ved dette oppholdet hadde jeg et team rundt meg.Lege,sykepleier,fysioterapeut og idrettspedagog. Målene mine var langrenn og bedring av svømmeferdigheter.
En av de første dagene fikk jeg tilpasset skisko,ski og staver. Skiskoene var av typen kombi, sånn at de støtter godt rundt ankel. Jeg hadde ikke hatt på skisko etter hjerneblødningen og så nok alle mest “møkka full” ut den første gangen jeg prøvde det ut. Skistativ ble først prøvd men det syntes jeg var ubehagelig. Dessuten var det veldig tungt. Så da ble det staver. Det er alt annet enn enkelt å gå på ski med nedsatt førlighet/lammelser hele venstre side. Men etter hvert klarte jeg å komme meg noe fremover….Balansen min er veldig dårlig… Men med oppmuntrende ord fra idrettspedagogen kom jeg meg da frem i det flotte skisporet.
Dagen starter tidlig på BHSS. Frokost er kl 8 .
ja
Timeplanen kan se slik ut:
Ja, det er også trening på lørdag,mens søndag er treningsfri.
Jeg fikk være med på hundekjøring. Det var en flott opplevelse.
Noe annet jeg var med på var kanefart. Det var ikke BHSS som arrangerte det men en lokal bonde. Prisen var 200 kr pr pers og det var det virkelig verdt. Fin opplevelse var det virkelig.
Det er også mulighet for å melde seg på hobbyaktiviteter på kveldstid.
Aldri prøvd glass før, men klarte å lage smykke og øredobber!
krus og elefant! Fra forrige rehabilitering laget jeg gris og ku så nå har jeg snart hele dyrehagen!
Denne rehabiliteringa var flott. For meg var det en stor opplevelse med masse snø og kuldegrader. En av de største opplevelsene var da hele gruppa var ute og spiste en kveld oppe i Beitostølen sentrum. Jeg valgte å bruke crosseren for å komme meg dit. Da jeg på kvelden,ved 23-tida dro fra restauranten, var det 25 kuldegrader. Den opplevelsen å kjøre crosser ute alene i 25 kuldegrader var så enorm. Helt stille ute i en fantastisk natur!
Alt er bra på BHSS. Maten er veldig sund og god. En dag i uka er “grønn dag”.
Jeg har ingenting å utsette på rehabilitering ved BHSS. Jeg har vært på mye rehabilitering de siste 7 årene og mener at BHSS er det absolutte beste stedet. Men det er best for de som har kommet veldig langt i sin rehabilitering og som er treningsmotiverte. For dette er stedet hvor fysisk trening er lagt helt tilrette. Man lever nesten som toppidrettsfolk,hvor søvn,spising og trening er det som preger dagen.
Jeg vil tro at rehabilitering ved BHSS er blant de dyreste. Jeg føler jeg er kjempeheldig som har vært 2 ganger ved dette unike stedet. Derfor ble jeg litt overrasket da jeg observerte at noen klaget på madrassene. Hvorfor? Fordi her er de opptil 4 uker i flotte omgivelser, de kan tilbringe timer hver dag i bakkene ,utstyrt med heiskort. Nesten 4 uker på fjellet …. og så klager de på madrassene! De kunne ved ankomst ha bedt om annen madrass, for man kan låne en mengde med alt fra stoler,heiser,andre hjelpemidler og madrasser. Jeg synes man skal utvise noe takknemlighet, ikke klage. Jeg vet også at det har kommet klager fra barnefamilier ang maten, og da lurer jeg virkelig på hva folk er vant til. For på BHSS er maten flott.
Jeg håper å komme tilbake hit ved en senere anledning. Stedet passer meg utmerket. Jeg ble også kjent med nye folk, og planlegger besøk både på Nord-Vestlandet og Trønderlag.
Ønsker en fin ettermiddag/kveld til lesere av bloggen!
