Siste innleggelse Sunnaas sykehus!

For  kort tid siden hadde jeg min siste innleggelse på Sunnaas sykehus. Det var min 7.innleggelse og det har vært en lang reise gjennom neste 8 år.Så rart å tenke tilbake til den gang jeg grudde meg voldsomt for å komme til Sunnaas. Alt jeg visste var at det var de desidert “verste” som havnet der. De med store skader i bl a hjernen.Jeg husker at jeg måtte ta en telefon dit i forbindelse med første innleggelse og da jeg ringte svarte stemmen “du har nå kommet til avdelingen for hjerneskader”.

Og så kom jeg dit og det var ikke skremmende i det hele tatt. Bare masse koselige folk og et fagpersonell som var helt utrolig. Jeg har hatt både korte og lange opphold der. Fra noen dager til 7 uker, Fra noen “skavanker” som måtte rettes opp til store skader som kognitive utfordringer. Og  kanskje den tøffeste skaden, omfattende lammelser i munn,svelg og spiserør. Jeg minnes en voldsom hoste de første årene, utallige brekninger,spy og ubehag. Dysfagi er en tøff skade, Jeg er takknemlig til Sunnaas sine fagfolk for all hjelp jeg fikk til dysfagien. Det siste året har jeg ikke merket noe i det hele tatt. Jeg er helt fin og kan spise alt.

Jeg hadde også flere opphold ved KRESS, kogniv rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus. Jeg slet med store kognitive utfordringer etter en megastor hjerneblødning og flere hjerneinfarkter. Hukommelsen fungerte dårlig, jeg hadde store problemer med konsentrasjon,ord-leting,rom&retningsvansker, syn&hørsel var nedsatt.I tillegg til omfattende lammelser i hele venstre side.

Jeg har hatt flere innleggelser for å sjekkes nevropsykologisk. Jeg har vært testet omfattende. Det ble tidlig klart at jeg hadde stor hjerneskade…

Siste lunsjen på Sunnaas!

I dag, 8 1/2 år etter hjerneblødningen er jeg veldig glad for all hjelp jeg har fått ved Sunnaas. Jeg har kommet meg veldig!

Livet ble riktignok ikke sånn jeg planla det, men jeg har fått igjen et veldig bra liv.Takket være Sunnaas som lærte meg alt om å gå veien videre trass stor skade.

 

Det  siste “problemet” vi måtte ta tak i var “førerkortvurdering”. Og det var derfor jeg var innlagt nå.

For saken var jo sånn at  jeg   etter hjerneblødningen fikk beskjed om  “ingen bilkjøring på 12 måneder”.  Og det var helt greit,jeg var på den tiden så skadet at jeg ikke  knapt husket at jeg hadde kjørt bil i mange år. Da  noen måneder hadde gått nevnte jeg bilkjøring for min flinke og gode fastlege. Han sa da at bilkjøring var noe Sunnaas sykehus måtte ta standpunkt til…Så ved flere innleggelser på Sunnaas nevnte jeg bilkjøring for legene, men svarene var nokså vage “vi kan vel ikke utfordre skjebnen med å la deg kjøre bil igjen”. Det syntes jeg var et dårlig svar og ba om ja eller nei. Jeg fikk etterhvert NEI og legen sa at han kunne ta førerkortet mitt. Det syntes jeg var en dårlig ide og ba om å få levere det selv hos politiet. Hvilket jeg gjorde. Men jeg fikk aldri noe bevis på at jeg hadde levert det inn.Årene gikk og intet bevis for at det var levert inn kom. Jeg purret på politiet 2 ganger, men de skjønte ikke hvorfor  jeg ikke hadde mottatt noe brev….

En dag satt jeg og googlet og fant ut at jeg kunne sjekke førerkortstatusen min(jeg ventet  jo at det ville stå noe om at det var levert inn grunnet stor skade. Men til min forundring sto det “gyldig førerkort til  100 år”. Det skjønte jeg lite av og ringte førerkortavdelingen/Politiet. Joda ,kunne damen i telefonen fortelle meg,”du har gyldig førerkort til du er 100 år”…Da jeg fortalte henne hva som hadde skjedd meg og at jeg hadde levert det inn, sa hun at Sunnaas har ikke gjort jobben sin helt riktig for det er Fylkesmann som fatter vedtak ang førerkortet. Hun så i loggen at jeg flere ganger hadde etterlyst papir på saken min, hun så også at jeg hadde levert det inn helt frivillig og at førerkortet var makulert. Men som hun sa,” ordne opp med dette , kanskje du kan kjøre bil igjen. Det hadde jo gått mange år..Så jeg snakket med fastlegen og vi ble enige om at han skulle sende inn en førekortvurdering ved Sunnaas sykehus. Men som fastlegen sa” jeg skriver at jeg ikke tror det er bra for deg med stresset som bilkjøring gir”.  Jeg trodde aldri jeg ville få en vurdering etter at fastlegen faktisk ikke var så positiv… Men få dager etterpå fikk jeg tidspunkt for innleggelse “førerkortvurdering”.

Jeg fikk et 5-dagers opphold men allerede 3 dager senere var jeg hjemme igjen!  Jeg ble omfattende testet og det visste seg at jeg hadde hatt stor fremgang men… ikke nok.

Hjerneskaden er fortsatt stor og jeg har neglect  både høyre og venstre side (hjernehalvdel). Det var litt overraskende men forklaringen er nokså enkel. Da aneurismen sprakk, sprakk den midt i hjernen sånn at både venstre og høyre side er rammet. Jeg har store problemer med oppmerksomhet og reaksjonsevne. Jeg har også problemer med synet som gjør at alt tatt i betraktning er jeg ikke egnet til å sitte bak et ratt. Og den avgjørelsen er jeg helt enig i. For jeg har levd med denne hjerneskaden i nesten 9 år…..   Men helga før innleggelsen hadde jeg jo fortsatt gyldig førerkort. Så jeg prøvde å kjøre bil på et skjermet område. En liten kort tur,, den første på 9 år. Og det var ingen god opplevelse. Sånne som meg, med hjerneskade bør ikke sitte bak et ratt!

Men nå er avgjørelsen tatt og jeg lever godt med den. Jeg trøster meg med at jeg rakk å kjøre bil i 32 år. Ikke  alle klarer å ta lappen engang! Men når jeg ser så mye stygg bilkjøring; høy hastighet,stygge forbikjøringer, høy hastighet inn i rundkjøringer,kort avstand til bil foran, så enker jeg at mange flere enn meg burde ha fått sjekket hodene sine…

 

Jeg ble nøye sjekket for senskader ved min siste innleggelse. Både skulder,arm/hånd, hofte,kne og fot venstre side er spastisk. Hele ryggraden har lammelser, derfor alle ryggsmertene. Og så det kognitive… Men jeg roses for all treningen jeg har nedlagt og beskrives som veldig ressurssterk.

Legen på Sunnaas var en hyggelig kar. Han hadde lest gjennom journalen min og flirte litt av at Sunnaas har forbudt meg å spille klarinett. Dette pga høyt trykk i hjernen under spilling. Da jeg svarte han at “først tok dere klarinetten og nå tar dere bilen”, var han litt lattermild men helt enig. Hold deg til sykling og slagverk sa legen.

Jeg har ikke mer behov for oppfølging ved Sunnaas. Jeg vil alltid tenke på Sunnaas som et fantastisk sted for oss som rammes hardt. Jeg har blitt kjent med så masse fine mennesker, så mange flotte leger ,nevropsykologer,sykepleiere osv.

Jeg fortsetter videre med trening og sykling. Målet for syklingen i år er 200 mil før jul  og jeg er godt i gang. 110 mil er unnagjort og 90 mil gjenstår. Det skal jeg  klare!

Det blomstrer hjemme hos oss…

Og jeg fortsetter med å lage mat fra bunnen av; her en marokkansk gryte.

Her har jeg laget fullkornspizza med mozarella,tomat,rødløk,mais,cashewnøtter  og spekeskinke.

 

Lørdag åpnet uteområdet ved Østfoldbadet og i dag var jeg der på trening. Før treninga måtte jeg se det nye området.

Dette skal bli bra og jeg gleder meg til å prøve sklia. Vi er heldige som har dette flotte stedet i nærheten.

 

Fin sommer til alle lesere!