Søndag ettermiddag og jeg har litt tid for å blogge.
Tenkte å skrive litt om sesongens “skal vi danse”… Jeg har som regel sett på realityshowet , i hvert fall de første årene det gikk. Så har nok interessen dabbet veldig av. Men så faktisk på forrige lørdag da denne rullestolbrukeren gikk til topps. Jeg følte nok litt avmakt ved at en rullestolbruker deltar med funksjonsfriske. Vil først gjøre det helt klart at jeg har ingenting i mot henne som person. Jeg ser at hun har en svært godt trent kropp, en overkropp mange kan misunne henne. Det er rullestolen jeg reagerer på. Og jeg er rulllestolbruker selv. Hva har egentlig en rullestolbruker å gjøre i et sånt show? Sånn jeg ser det burde hun danset sammen med andre rullestolbrukere. Det er fullt mulig.
Samme kveld som jeg så showet var jeg på nettet og så at det utspant seg en del diskusjoner.Svært mange hyllet rullestolbrukeren. Og det gjør altså ikke jeg. Jeg kan ikke se at hennes deltagelse i et show for funksjonsfriske gjør noe for min eller andre funksjonshemmede sin situasjon. Jeg skrev på nettet hva jeg mente og fikk voldsomt med negative reaksjoner. Det overrasket ikke. Mange skrev at jeg ikke skjønte og at jeg ikke så at dette var greit for funksjonhemmede. Jeg fikk beskjed om at som funksjonshemmet burde føle stolthet. Hæ, stolthet? Hvorfor skal jeg føle stolthet?? Jeg føler stolthet over hvor langt jeg har trent meg tilbake, tross at det ikke var gitt at jeg skulle klare det. Jeg har trent tusenvis av timer for å komme meg tilbake. Det er jeg stolt over. Men kan ikke se at jeg bør føle stolthet over et menneske jeg aldri har kjent ei heller møtt. Ikke er jeg spesielt opptatt av funkjonshemmede heller. Jeg har aldri støtt på barrikadene når det gjelder handikapidrett…
Det som opptar meg er verdighet. Jeg husker fra tidligere sesonger av “skal vi danse” med f eks blomster-Finn og Espen Benestad. De danset som klovner men stemmer fikk de. Enten sympatistemmer eller stemmer fra fansen. Jeg er redd at den omtalte rullestoldanseren vil sanke mange sympatistemmer, så mange at hun kanskje ender opp som vinner. Og jeg mener da at hun burde stilt opp i rullestoldans for rullestolbrukere… Vi funksjonshemmede kan aldri ende opp som funksjonsfriske samme hvor mye vi trener…Og som jeg ser det trenger vi absolutt ikke føle stolthet over en funksjonshemmet som stiller opp i et realityshow..
Stolthet ja… føler litt stolthet over at vi endelig er ferdige med tv-stua.
Er ferdig med tv-stua bortsett fra at trappa opp skal males hvit.
Nå har gubben og jeg 2 tv,trenger ikke krangle om hva som skal sees.
Har hatt som trening som prioritert aktivitet i disse karonatider. Nå har jeg syklet 254 mil siden 12 mars og bare 46 mil gjenstår. Det skal jeg nok ha klart innen 1-2 uker.
Et annet prosjekt jeg har hatt de siste 1 1/2 årene er å spare håret. Spesielt gubben min var negativ til at jeg hadde så kort hår. Så da satte jeg igang med å spare..
Nå har jeg definitivt langt nok hår til å joine ei eller annen menighet…
Neida, bare fleip. Er fortsatt ateist men har skikkelig Smiths venn-flette nå…
Ha en fin ny uke!