På korpstur til Danmark!

4 1/2 år etter hjerneblødningen ,ekstremt mye rehabilitering og 2 år etter at jeg startet å spille i janitsjar`n var jeg klar for å være med på korpstur!(jeg har spilt i ca 25 år før jeg ble skadet)…

Vi dro avgårde med buss fra Askim og til Oslo og Vippetangen. Der ventet Stenaline! 


Oslo!


HC-lugar var sånn passe trivelig. Ikke helt universelt utformet…


I lugaren hang dette skiltet!

Det var fint vær og vi tilbrakte noen timer på soldekket


Stenaline-vaffel!

På kvelden spiste  vi buffé ,kjempegodt!


Frokost Stenaline!

Vi ankom Fredrikshavn tidlig neste morgen og med buss  satte vi kurs for Viborg og besøk til et vennskapskorps! 

Vi sjekket inn på et bra hotel i Viborg.

Viborg sydet av liv grunnet ” Hærvejsmarchen”,en slags turmarsj.


Dette er årets “happening” i Viborg og burning av biler hører også med…

Det var mye spilling men også tid for litt tur rundt hotellets hageområde.


Dagen etter var det marsjering og bildet er tatt fra min plass bak… i rullestol. Litt artig ,vi hadde politieskorte til arrangementsplassen!


Tyske turmarsjdeltagere!

 

På kvelden hadde vi en flott middag.

Forretten bestod av ørret!

Og hovedretten!

Det var en stor opplevelse for meg å være med på korpstur. Jeg hadde nok aldri trodd at det var mulig! Men jeg er med i et flott janitsjarkorps ,de er kjempeflinke med meg og veldig inkluderende. 

Så bar det hjem igjen….

På jentetur til Kiel!

Nettopp kommet hjem etter jentetur til Kiel.Vi var 5 jenter på tur,deriblant min assistent.


Bra med baggasje med jenter på tur…

Assistenten og jeg hadde HC-lugar.



Vi var ganske kjappe til denne butikken…


Vi så showet som vises, og vi hadde fin utsikt,reserverte plasser for rullestol!


Etter showet hadde vi bestilt mat i buffèt-restauranten.

Først ble det skalldyr…


 

og  litt kjøtt..

fin båt..


 Neste dag var det Kiel og shopping

Tilbake på båten ble det en tur på dekk selv om været ikke var det beste.

Så ble det tid for handling på båten


Ganske bra utvalg og mye på salg!

På kvelden spiste vi på pizzarestauranten. Her valgte jeg bruchetta med tomat og mozarella som forrett.

Og siden jeg ikke liker pizza  ble det pasta på meg!

Koselig jentetur med mye fleip,lite alvorlig prat,god mat og en del shopping!

Kyr på vidvanke!

I kveld skulle vi inn til Oslo en tur. Og rett før vi skulle ta av opp på motorveien møtte vi på disse…

Vi stoppet bilen og fulgte med på hvor de hadde tenkt seg…

Vi ringte politiet og fortalte om de 5 kyrne på vidvanke. De så forresten ut til å trives veldig med flere og flere biler som stoppet for å ta bilder…

Han her var veldig nysgjerrig på oss…

Politiet ba oss sjekke nr.brikka for at de skulle varsle bonden…

Litt artig opplevelse for oss som opprinnelig er fra Oslo og lite vant med kyr på vidvanke…

24-års bryllupsdag i dag!

Mann min kom hjem fra nattvakt i dag med roser! 

Akkurat samme farge som på rosene i brudebuketten jeg hadde!

24 år er mange år og i dag er 24 år lenge. For skillsmissestatistikken viser at ca 45 % skilles. 

Jeg leste et intervju med en leder for slagforeningen og han proklamerte at mange slagrammede skilles. Slaget blir en belastining… Men det samme sier også kreftforeningen: at blir du syk med kreft er sjansen stor for at du skilles. 

Får du barn med Downs eller annen skade på barnet er sjansen 50 % for skillsmisse. Jaja, jeg undres om ikke disse parene hadde blitt skilt alikevel,uten slag,kreft eller Downs..

Føler vi at slaget er en belastning? Nja..kanskje ikke en belastning men en skikkelig utfordring!

For jeg er absolutt ikke den samme som før. Går du i 15 år med en aneurisme midt inni hjernen er man merket! Det er det samme som å gå med en svulst på hjernen. Jeg var ofte sint og slet med lite tålmodighet. Jeg var ofte grinete..

Men etter hjerneblødningen er mye forandret. Sinnet er helt borte og jeg ler mye mer.Livet blir veldig annerledes når man har overlevd noe man ikke skulle overlevd. Nevropsykologen sier jeg er litt “boblete”,det betyr at jeg ler mye. Han sier det er noe man ser hos mennesker som har overlevd dødelig sykdom.

En stor hjerneblødning som skader så omfattende er uten tvil en tøff belastning for ikke bare meg,men også mann og barn. Man har fått hjem en mamma/kone som er veldig annerledes. Jeg trenger mer bistand og mer forståelse. Det er flott at Sunnaas er flinke med å gi kunnskap til de pårørende. Mann og barn og mora mi har vært med på temadager på Sunnaas.

Det handler ikke bare om trening og sunt kosthold med om forandringer hos meg som er tydelige,rent atferdsmessige.Språket er forandret og jeg kan si ord som gir ingen forståelse. Jeg har lav terskel for å si stygge ord,men dette kommer som regel når jeg er sliten og trett.  Jeg har store ordletingsproblemer,men dette kommer også når jeg er trett. Noen ganger får jeg slett ikke sagt noe som helst…

Forandringen er stor og det betyr at jeg er varsom med hvem jeg omgås. Det er vanskelig å ha kontakt med mennesker som jeg vet ikke har så mye kunnskap om hjerneskader. For også jeg har krav på å møtes med respekt.  Når jeg møter på mennesker som sier til meg at “du er heldig som har blitt uføretrygdet,jeg har prøvd å bli ufør siden 1996”.. stusser jeg veldig. Uføretrygd er ikke noe å trakte etter,det er min store sorg. Jeg skulle så gjerne vært i jobb …Man mister mye ved å ha blitt ufør,bl. a nettverket med arbeidskollegaer. Kun noen få tidl. arbeidskollegaer har tatt kontakt med meg. Et par av de har til og med snudd seg vekk når mann min trillet meg i rullestolen! Ca 36 år(jeg begynte å jobbe da jeg var 14 år) i arbeidslivet fikk jeg med meg før det plutselig var over…

Jeg er veldig lykkelig over at jeg fikk livet tilbake tross alt. Livet er flott. Jeg er heldig som har familien rundt meg. Neste år feirer vi sølvbryllup,men ingen fest. Mann min og jeg planlegger i stedet å reise. Jeg har jo fått god tid til å planlegge turer! For jeg tror ikke at at slaget utsetter oss for å bli et tall på skillsmissestatistikken. Jeg tror slaget i stedet har sammensveiset oss mye bedre!

Ferie!

Da kom varmen,sola og ferie på en gang!

Nydelig dag med masse varmegrader. Vi har spist ute i kveld,koselig det. Det ble litt kaldt og inn det bar…

Nå står ferie for døren og godt er det. Selv om jeg er 100%uføretrygdet så er det godt med ferie!

Først blir det noen korte turer før vi senere i sommer drar langt av sted …

Men håper på mange varme sommerdager fremover! 

Ønsker fin helg til lesere!

Søndagsmiddag etter tur!

Etter turen i lysløypa og litt hvil,ble det tid for å lage søndagsmiddag.

Først skrelte jeg poteter og gulerøtter,delte de opp. Lot de koke i akkurat 10 min. La de i en langpanne sammen med  rødløk. 

Hadde også stekt opp nakkekotelettene som smurt inne med currypaste.

La tilslutt kotelettene over poteter,løk og gulrøtter.

Krydder og litt fløte.. og en time i ovnen.

Ypperlig søndagsmiddag i dag!

Søndagstur!

Været var noe ustabilt men ut på tur alikevel . Mann min,bikkja Fredrik og jeg bruker lysløypa  ofte for fine turer.

Lysløypa er ypperlig tilrettelagt for rullestol. Noen ganger bruker jeg crosser`n og i blant den vanlige elektriske rullestolen. Crosser`n er røffere og jeg kan fint dra på tur alene med den. Den elektriske vanlige stolen bruker jeg ikke på turer i skogen alene. Lysløypa har noe stigning og jeg trenger noen til å hjelpe meg  i blant. Men som oftest går det veldig greit!

Vakre Fredriksen!

Langs lysløypa er det en grill&bålplass. 

Det er også bygget en koie er,mest sannsynlig til bruk for barnehager og skoleklasser.


Blåbærkart!

Fin tur ute i lysløypa!