Mer rehabilitering?

Høsten er i anmarsj og jeg har hatt en fin sommer. Målet jeg satte meg tidlig i sommer “200 mil før jul” har  jeg nådd!

Bildet viser hva jeg hittil har syklet men her må 100 mil trekkes fra fjoråret. Så siden 6.april-19.august syklet jeg 202 mil og er veldig fornøyd med at jeg klarte målet jeg satte meg i veldig god tid. Jeg har syklet ca 2.5- 5 mil hver dag for å klare målet. I fjor måtte jeg sykle til langt ut i oktober for å klare målet på 100 mil men jeg begynte ikke å sykle før 15.juni. Og for å klare målet måtte jeg iblant sykle med ulltøy. Det ville jeg unngå i år,derfor har jeg syklet lengre distanser.Det er gøy å sykle liggesykkel og jeg har truffet så mange hyggelige syklister. Jeg kommer til å fortsette syklinga så lenge været tillater det. Men sykler nå uten mål. Er litt hekta på dette med sykling så flere mil blir det garantert.

Liggesykkelen ble utprøvd under et rehabiliteringsopphold ved Beitostølen Helsesportsenter (BHSS). for ca 2 år siden. Det har vært viktig for meg å bruke sykkelen masse sånn at kommunen min har sett at den er i bruk og at jeg har god nytte av den. For det er jo heller  ingen tvil om at jeg har kommet meg enormt. All rehabilitering jeg har hatt har gjort at jeg i dag fungerer veldig bra. Siste innleggelse ved Sunnaas sykehus i juni konkluderte også med at jeg trenger ingen mer oppfølging fra Sunnaas. 7 innleggelser og masse annen rehabilitering har hjulpet  meg på vei mot et verdig liv! Dvs,hva jeg anser som et verdig liv.

I dag fungerer jeg veldig bra med masse aktiviteter. Og spørsmålet jeg har stilt meg er om jeg skal søke ytterligere rehabilitering ved BHSS. Jeg har kommet så langt i min rehabilitering at det eneste som passer for meg er BHSS. Jeg har hatt 2 fine opphold ved BHSS,et sommeropphold og et vinteropphold. Sykkel ble prøvd ut og ved vinteropphold ble det ski. Helt ærlig,jeg har aldri likt å gå på ski. Jeg har kjørt noe alpint men ser ikke det som noe særlig utfordring nå med relativ dårlig balanse. Rehabilitering ved Beitostølen er nok den dyreste rehabiliteringen man kan være på og jeg mener man er veldig heldig når man får tildelt opphold der.Da bør man sette pris på det og trene mye. Ved begge mine opphold der har jeg trent mye. Jeg har kontakt med flere av de jeg var på rehabilitering med og blitt spurt om vi skal søke nye opphold sammen. Og jeg har tenkt og tenkt..Og har kommet frem til at jeg IKKE søker noe nytt opphold. Jeg er nok mettet på rehabiliteringsopphold og opptatt av å leve livet  som normalfungerende. Jeg vil alltid være funkiss/funksjonshemmet men trenger ikke lenger denslags opphold. Jeg mestrer godt livet som funkiss. Jeg har et stort nettverk og nok av aktiviteter hver eneste   dag.

Her er jeg på trening ved Friskhetssenteret og det høljer skikkelig på utsida.Da er det godt å trene! Jeg trener basseng 4 ganger i uka under ledelse av fysioterapeut. Jeg trener mye i helsestudio. Jeg sykler hver eneste dag så lenge været er ok. Og jeg sykler laaangt…

Jeg mener at behovet mitt for mer rehabilitering ikke lenger fins. Jeg trenger ikke denslags opphold lenger. Jeg er opptatt av “veien videre”.

En ny hobby er å lage mat. Jeg har aldri likt å lage mat. Men ble noe mer opptatt av matlaging da jeg fikk hjerneblødning og flere hjerneinfarkter.Da ble jeg noe mer opptatt av å spise sunt..Men da diabetesdiagnosen var et faktum i februar fikk jeg veldig interesse for å lage mat. Jeg må nå holde meg unna sukker,pasta,poteter osv.

Her lager jeg malaysisk gryte med masse gode smaker. Kokos og kokosmelk,8 hvitløksfedd og 4 chili m/frø bl a. Det var kjempegodt!

Her har jeg laget røkt svinekam med rotgrønnsaker.Også det veldig godt…

 

I blant lager jeg opp pizza med fullkorn. Lager opp litt og fryser ned sånn at jeg har til lunsj. Den er laget med fullkorn,ost,cashewnøtter,mais,løk,tomat,paprika,spekeskinke eller kylling.

Jeg kommer til å fortsette med å prøve meg på nye retter,helst fra andre land. Matlaging er gøy!

 

Og jeg spiller i janitsjar`n og drar snart på korpstur. Vi skal spille i Stockholm  og øver inn programmet.

Jeg er glad for å spille i janitsjar`n og spiller der på 7.året.

Alle de tingene som jeg nå driver med er for meg en slags normaliseringsprosess. Jeg er tilbake der jeg var før…Livet er blitt annerledes enn før men det er fint om ikke mye bedre enn før.

Helsemessig har jeg god helse. På siste 3-mndr kontroll tirsdag var legen strålende fornøyd.Både blodtrykk og langtidssukker er glimrende. Jeg har en påvist defekt med venstre hjerteklaff .Men den er under kontroll og legen min sjekker den nøye. Jeg skal også utredes for synet. Alltid sett dårlig men pga diabetes skal synet sjekkes mer nøye.

 

Ønsker lesere av bloggen en fin ettermiddag og kveld!

 

 

 

 

 

Bursdag under planlegging!

Sommerferien er på hell men det har da vært en flott sommer. Jeg har benyttet en del tid til sykling. Nå har jeg syklet 173 mil og målet om “200 mil før jul” er innen rekkevidde.

Hadde aldri trodd at jeg skulle bli så hektet  på å sykle. Men da jeg satte meg mål om å klare 200 mil før jul ante jeg lite om hvor langt faktisk 200 mil er. Men de første 100 mil gikk greit unna og 100 mil til var jeg litt usikker på. Men så er det jo sånn at vi er mange syklister som ferdes ute tidlig og sent. Det blir masse småprat,vi hilser på hverandre, smiler og vinker. Og så er det jo en del som har lest om dette litt gale påfunnet i media og folk spør om hvor langt jeg har syklet og hvor mange mil jeg har igjen. Og noen sier de heier på meg og at jeg er tøff. Mulig det er tøft gjort  men for meg er det en del av nødvendig trening. Ingen har bedt meg sykle så langt men jeg tror på viktigheten av å sette meg mål. Livskvalitet med god helse er viktig. Hadde jeg valgt at jeg ikke skulle trene sånn ville jeg opplagt hatt annerledes helse. Men klart det har gått litt sport i det å sykle sinnsykt langt. På Instagram legger jeg ut bilder i blant under hashtag “galkjerringsyklerlangt”.Med 27 mil igjen å sykle er det ikke lenge til målet er nådd. Jeg kommer definitivt til å fortsette å sykle så lenge været tillater det. Men med nådd mål kan jeg slappe litt mer av og trene mer på Friskhetssenteret . Da kan jeg trene mer enn 4 ganger bassengtrening i uka som jeg har gjort til nå….

Det er litt rart å tenke tilbake på den tida hvor trening og sunt kosthold var fremmedord for meg. Jeg som drakk mer enn 2 liter pepsimax i døgnet og maten var nokså usunn. Og nå hvor jeg ikke kan tenke meg en hverdag uten trening og sunn mat. Det er egentlig synd at man må holde på å dø av hjerneblødning før man skjønner hvor viktig trening og kosthold er. Jeg er så takknemlig til de legene som reddet livet mitt og ga meg livet tilbake. Da må jeg leve sånn at jeg kan ha et fint liv.

Med diabetesdiagnosen har kostholdsendring gjort at jeg har gått ned mange kilo. Sånn ca 16  kg men jeg vil gå ned jevnt og trutt pga kostholdet. Det betyr igjen at mye klær har blitt for store og for noe tid tilbake dro datteren og jeg en tur til Kiel. Der har jeg en butikk jeg liker å handle tøy i.

En av kveldene satt vi på Observation Lounge og så en nydelig solnedgang..

En annen årsak til Kielturen var å handle “kvota”… Neste år runder jeg jo rundt år(60) og det

skal feires. Jeg feiret jo aldri 50 år fordi jeg syntes det var så gammelt. Men noen måneder senere kjempet jeg for livet da jeg ble rammet av en stor hjerneblødning(aneurisme som sprakk midt i hjernen). Det er flaks at jeg overlevde for i følge legene skulle jeg ikke gjort det.Husker en lege sa “du skulle vært dø du Tove”… Derfor skal jeg feire 60 år en gang neste sommer!

Og planlegginga av 60-års dagen er godt igang. Lokale er bestilt og  siden jeg ønsker bursdagen temabasert blir temaet “livet og musikken”! Jeg har fått noen dyktige folk til å hjelpe meg. Det blir ca 60 gjester og de som blir invitert er mennesker som har hjulpet meg tilbake til det jeg kaller et verdig liv. Det er selvsagt hele janitsjar`n, noen taxisjåfører,treningskompiser og venner. Jeg har allerede vært hos det cateringsselskapet som skal lage koldtbordet og de har tipset meg bra om hva jeg bør velge/ikke velge. Jeg har valgt en toastmaster som kjenner meg godt og jeg vet han vil gjøre en utmerket jobb. Også han som skal være bartender er en kar jeg kjenner godt og han er flink. Ei i janitsjar`n skal hjelpe meg med å dekke/pynte bord og hun er også veldig flink og kreativ.

Når det gjelder bar så drikker jo ikke jeg. Men mine holdninger til alkohol skal ikke nekte andre å nyte alkohol så selvfølgelig skal jeg ha bar. Derfor var det greit med en Kiel-tur for det er mye å spare på å handle i Taxfree. Så det blir både flere Kiel-turer og handling i Tøcksfors(Ica) fremover.

Det skal bli gøy å feire 60-årsdag. Jeg skylder egentlig alle de som har vært så inkluderende og flinke med meg en fest!Så fest skal det bli.

Neste måned skal jeg på korpstur til Stockholm og det skal bli artig. Er så herlige folk i janitsjar`n. Og i desember drar jeg en tur til New York og skal passe på å handle stæsj til bursdagsfeiringen.

Vil avslutte dette blogginnlegget med å vise at naturen går sin gang her på bygda!

 

Ha en fin kveld!