Har hatt en uke med øvelse hver kveld som ledd i trening før nyttårskonsert. Også i år var den videregående skolen med oss. Skolens musikklinje har mange lovende talenter. 

Å være med på en nyttårskonsert var nok noe jeg aldri regnet som mulig der jeg lå hardt skadet etter en stor hjerneblødning for litt over 6 år siden. Riktignok har jeg spilt klarinett siden jeg var 9 å gammel. Da jeg våknet opp var nok tankene mine mest fokusert på å overleve. Etter noen måneder skjønte jeg etterhvert at jeg var veldig skadet og at livet ikke ville bli som før. Etter litt over 3 år visste jeg at jeg aldri mer ville  få kjøre bil igjen 

og at en arbeidssituasjon aldri ville komme på tale. Det var tøft å ta innover seg for jeg har alltid vært et arbeidsjern. Det eneste jeg sitter igjen med i dag er vage minner om et arbeidsliv og en god uføretrygd…

Jeg prøvde å være med i slagforeninger,meldte meg inn i  begge. Men de ga meg lite,sykdomsfokuset skremte meg veldig. Jeg har aldri vært en person som har vært opptatt av sykdom,jeg har som regel stått på åkke som.

Men så var jeg der at jeg måtte tenke på “å få et verdig liv”. Et sofaliv foran tv-skjermen skremte meg, dr.Phil sine programer skremte vettet av meg. Livet mitt er i dag  er fylt med masse trening men det er en livsstil. 

Så fikk jeg være med i janitsjar`n og livet ble innholdsrikt igjen.

Jeg har fått være med på så masse de siste årene. Å være med i janitsjar`n har gitt meg mye. Men så rammet sykdom igjen og ga meg noen følger. En hjernesykdom som hele tida truer med å gi ny hjerneblødning gjorde at klarinettspilling ble forbudt av behandlende lege/nevrolog.

Det ble slagverket på meg og der trives jeg. Ikke det samme som å spille klarinett men jeg er sjeleglad for at jeg kan være med på noe. For ingen har tatt mer i mot meg med inkludering og godhet enn nettopp janitsjar`n. Det er de som jeg kan takke for min enorme kognitive fremgang. Musikk er den beste medisin..

Å få være med å spille i et kulturhus er enormt! Det er en opplevelse. Det gir meg også mange utfordringer for det å oppholde seg på en oppbygd scene som alvorlig slagrammet er spesielt. 

Litt gal vei…men trappa var bratt! Så utfordrende for meg å komme på wc…

Å komme opp på scenen var heller ikke så lett,men der var alltid en hjelpende hånd

Kabler til lyd/lys overalt på gulvet så jeg måtte skjerpe sansene for å komme meg frem.Men jeg tenker jeg er heldig som får være med på scenen! Så de  problemene jeg opplever rent fysisk er egentlig bare utfordrende for meg.

Det er spesielt å være på scenen for man ser ikke stort. Det sterke lyset gjør at man ikke ser noe som helst av publikum.

Dette er sønnen ,også han på slagverk.

Vi er svartkledde,men lyset gir det et blåskjær…

Scenen var vakkert pyntet,janitsjar`n som er ansvarlig for det.

Det er en opplevelse å spille nyttårskonsert,og man fylles av en glede over å få være med. Det var også flott å se og høre alle de talentfulle ungdommene som var med.

Et år til neste gang!!

I dag har jeg vært på fysioterapi. Og endelig skjønt hvorfor jeg må betale “høy sats”. 200 kr timen til frikortet er nådd er overkommelig men man betaler ikke det samme. Forskjellige satser alt avhengig av hvilket behov man har for oppfølging av fysioterapeut. Jeg har stort behov og må betale høy sats. På den annen side gjør høy sats at jeg fort får frikort! Satsene er 200 kr / 86 kr. Det er også blitt strengere sånn at fysioterapeut må dokumentere mer. Nå har fysioterapeuten min og jeg blitt enige om at fremover setter vi fokus på balanse!

TT-kortet er igjen fylt opp og det gir meg mulighet for et aktivt liv uten at mann/barn må kjøre meg. Jeg liker å være litt impulsiv,å finne på ting på sparket. Halvåret som ligger foran meg skal benyttes til et aktivt liv når jeg har mulighet!