Det hadde gått en uke og jeg var nå uten fare. Lege og 2 sykepleiere stod ved senga, jeg skulle mobiliseres opp. Legen sa ifra at nå ville jeg få se hva slaget hadde gjort med meg. Med sykepleier på hver side fikk de meg opp i en slags sittende stilling . Jeg hadde ingen balanse og de satte seg godt inntil meg. Jeg fikk etterhvert informasjon om at hele venstre side var lammet og at jeg skulle trenes opp. Samme dag kom fysioterapeutene tilbake, de hadde vært hos meg hver dag og trent ben og armer mens jeg lå i strengt sengeleie så de kjente jeg. Opp i sittende og så lære å sitte igjen. ” Husk på midtlinja” sa de og minnet meg stadig på at jeg skulle sitte. Kroppen ville over på siden. Men etterhvert  mestret jeg å sitte. Så trente jeg på å stå, sitte og stå… Det var trening og atter trening. De var kjempeflinke med meg. Jeg fikk fysioterapi flere ganger om dagen. Lammelser i rygg, venstre ben og sterkt nedsatt funksjon i venstre arm betydde mye trening. Men jeg var fortsatt svært alvorlig syk og måtte hvile mye. Det hadde også oppstått en komplikasjon 4 dager etter hjerneblødningen. Jeg lå med full overvåking og ble en dag vekket av en lege som presenterte seg som hjertespesialist. “Vi har fått beskjed fra overvåkinga om at du har hatt en sirkulasjonsstans på 14 sek. Vi må ta deg ned til hjertelab å legge inn pacemaker”. Pacemakeren ble lagt inn i lysken og hang over sengehesten.Riktig så dekorativt!

Ingen flere komplikasjoner inntraff og jeg var nå godt i gang med trening. Fysioterapeuter og ergoterapeuter jobbet med meg. Nevrolog hadde samtaler med meg.. Jeg var alvorlig skadet. Han spurte om jeg hadde noen spørsmål. Og det hadde jeg: “har jeg blitt hjerneskadet”?  Han så meg rett inn i øynene og sa:” Ja, det har du. Vi har allerede sent henvisning til Sunnaas sykehus”. I ettertid har jeg tenkt at det var godt at han var så direkte med meg. For det var mange ting jeg opplevde at jeg ikke lenger mestret. Jeg skjønte ikke lenger klokka. Jeg snakket sakte og slet med å finne ordene. Jeg hadde ingen begrep om dag og natt. Etterhvert klarte jeg å bruke mobiltelefon(høyre hånd fungerte jo). Men jeg kunne ringe til familien lenge før hanen gol….

Etter 3 uker på Fredrikstad sykehus ble jeg utskrevet for direkte overføring til rehabilitering. Det var litt trist å forlate Fredrikstad sykehus og nevrologisk sengepost. For der var det godt å være . De var kjempeflinke med meg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ble overført til Jeløy Kurbad. Der var jeg definitivt den aller dårligste. Eneste slagrammet. Stedet drives av Adventistsamfunnet. Jeg hadde det fint på Jeløya. Jeg hadde et team rundt meg med lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Jeg hadde ukeplan med alle treningstimene, Og jeg hadde god fremgang. For jeg ble bedre. Dessverre var gjennomsnittsalderen på de andre som var der svært høy. Det var nesten litt sykehjem… De to damene jeg snakket med hadde begge passert 85 år. Senere fikk jeg vite at et sykehjem kjøper plasser der. Det var også lite med aktiviteter. Det var riktignok andakter. Og kvelder med pastoren og kona hans på klavèr.

Jeløya Kurbad serverer ikke kjøtt . Maten er vegetar. Den er god, men siden de aller fleste av oss har et forhold til kjøtt ble det rart med bare vegetar. Selleribiff og rødbet-karbonader er godt det… men vegetar hver eneste dag da. Så kan man jo også stille spørsmål om det er riktig at et sånt sted tvinger på pasientene vegetar, dette er plasser  som kommunene betaler for. 

Jeg tilbrakte 5 uker på Jeløya Kurbad og begynte etterhvert å lengte hjem. Riktignok hadde jeg det flotteste rommet der, til og med med en liten balkong. Og de ansatte var svært hyggelige. Men jeg hadde hatt god fremgang,gikk nå med rullator/krykke. Og ble utskrevet til Sunnaas sykehus for nevropsykologisk vurdering. En sånn vurdering forteller om hjerneskaden..