Å komme til Sunnaas gjør godt.
Senfaserehabilitering er for de som har levd med sin hjerneskade en stund. Rehabiliteringen tar sikte på å legge tilrette for at deltakerne kan få utviklet sitt potensial så langt det er mulig.
Vi var en fin gruppe på 7 personer,omtrent i samme alder. Det gis mye teori om hjernens funksjon og følgevirkningene av skade. Undervisning foregår fra 8.20-15.30. Masse nyttige temaer. Noe av det koseligste med sånne opphold er når deltagerne samles til måltider…
Lunsjen på Sunnaas er bra!
Rommet mitt….
Om ettermiddagen var det fysisk fostring (!) om man ønsket det. Sunnaas har fin fysiosal og 2 bassenger. Et basseng som holder 28 grader og et varmtsvannsbasseng med 34 grader. Ved dette oppholdet trente jeg veldig mye i basseng.
Om kveldene var det mulig å være med på aktiviteter om man ønsket det. Ingen tvang da. Men jeg som aldri har bedrevet noe håndverk tenkte som så :”Nå skal jeg gjøre ting jeg absolutt ikke kan”. Og var med på silkemaling
Det ble nøkkelringer og kort
Og jeg prøvde meg på keramikk!
Gruppa dro på dagstur til Drøbak
Vi hadde planlagt Oscarsborg ,men båten kunne ikke ta elektrisk rullestol. Så jeg og ei til i gruppa tenkte det var ok og vi ble igjen i Drøbak,mer tid til shopping! Må opplyse om at også en sykepleier ble igjen med oss. Vi dro til et litt spesielt konditori for varm sjokolade og kake…
Vi lagde et tullebilde om at jeg ikke kom inn der grunnet trapper og ble sittende igjen ute alene
Selvsagt var jeg inne der,fikk hjelp!
Vi var en tur på Nissehuset ,mye fint å kjøpe der! Og hele gruppa og personalet avslutta dagen i Drøbak med pizza på Peppez!
En uke av oppholdet var satt av til å jobbe med prosjektoppgave. Vi var spente på temaet for oppgaven. Tema var “veien videre”… Og om vi var litt usikre i starten på hvordan vi skulle gripe an oppgaven så ble det et flott samarbeide og et fint prosjekt. Vi hadde jo på forskjellige måter og nivåer kommet et stykke på veien videre.
For meg startet veien videre da jeg våknet opp på nevrologisk avdeling og etter hvert skjønte at livet ville aldri bli som før. Og sakte men sikkert la jeg føring for en vei videre med meningsfylt innhold. Jeg skylder en stor takk til alle de som har hjulpet meg i gang videre. Her er litt av min vei videre
Jeg spiller klarinett i janitsjar`n
Og jeg er med i NHF…
Med NHF i bystyresalen Askim…
Så jeg er godt i gang med veien videre. Man kan et fint liv selv med stor skade. Skaden min vil kreve flere innleggelser både ved Sunnaas og andre sykehus. Men jeg er optimistisk… Det gjelder å møte verden med god innsikt og godt humør. Som en nevropsykolog sa til meg:” Tove, du har en sterk psyke. Jeg tror du helt bevisst skyver alt det negative med å ha fått et så stort slag unna for å kunne fokusere på det positive”. Har man fått livet tilbake må man leve det!