Å akseptere sin skjebne kan være smart. Å dvele over at livet ikke ble som jeg planla er egentlig litt artig, for det handler om å gjøre det beste ut av det. Jeg har grått over min skjebne, men det er kun når det gjelder de siste diagnosene. Selve hjerneblødningen har jeg ikke felt en eneste tåre over for skjedd har skjedd. Det hjelper ikke meg om jeg gråter en bøtte med tårer, bortsett fra at jeg ville ende opp nokså såre øyne..
Så jeg bretter opp ermene og fortsetter med det livet har å tilby meg.
I helga måtte jeg bake. For jeg tapte et realt veddemål mot mora mi.
Vi hadde et veddemål hvor jeg trodde jeg ville vinne. Hadde jeg vunnet måtte hun kjøpe ny ridebukse til meg. Men jeg tapte og måtte fylle opp fryseren hennes med gjærbakst.
I helgen gjorde jeg også ferdig mange poser med godterier til halloween. Det pleier å komme en del unger på døra den kvelden. Så godt med alt som er unnagjort…
I går fant jeg forresten en fin annonse i lokalavisa( det var omtale av vår konsert lørdag også) men denne annonsen satte tanke i sving…
Jeg kjenner mange av sjåførene, de er en hyggelig gjeng. I snart 5 år har de fraktet meg til fysioterapi og rideterapi. Og nå søker de etter flere sjåfører. Og nå tenker jeg at jeg kan bidra litt!
Jeg har jo en minicrosser som kan gå ca 5 mil før den må lades opp. Jeg tenker jeg kanskje kan avlaste taxiene litt med å sette minicrosseren i trafikk. Den går ikke så fort, max 10/km/t. Men jeg kan ta med 2 passasjerer ved å plassere en i kurven bak og en i kurven foran. Den som skal sitte foran må være tynn, siden kurven er liten. Minicrosseren har ikke tak men jeg har paraplyer! Håper jeg kan være med å bidra!!
Det er nok mye fleip, galgenhumor og et positivt sinn som har gjort at jeg ha kommet meg så langt.
Humor, innsikt og kunnskap er nok mye av årsakene til at jeg har kommet meg. Jeg velger å ta det positivt selv om jeg føler at går jeg et skritt frem så går jeg 2 skritt tilbake. Den siste uka med litt dystre diagnoser har allikevel fått meg til å godta at jeg aldri gir oppå kjempe for at jeg skal fungere bedre.
Jeg er heldig som har familien rundt meg.
I dag tok vi tur til Haldenvassdraget med bikkja.
Datteren min på tur, med macen under armen og bikkja i bånd.
Sønnen min og bikkja…
På veien hjem kjørte vi forbi skiltet til Bøensætra. Det var der Farmen ble innspilt for noen år siden.
Vi kom ikke helt bort til stedet, det var for langt å gå…
Men området ligger riktig så vakkert til.
Fin dag med unger og bikkja!
Så fin hund du har