Jeg hadde aldri før brydd meg om hester. Jeg var korpsnerd så hester og sport var ikke interresant for meg.

Men så ble jeg alvorlig skadet etter hjerneblødningen for 5 1/2 år siden og da måtte jeg tenke trening og et annerledes liv.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har fått omfattende rehabilitering på de beste stedene her i landet. Ved første innleggelse på Sunnaas sykehus ble jeg kjent med en kar som anbefalte rideterapi,bl a for å styrke balansen.

Jeg var ikke veldig positiv til hva han sa. Men jeg nevnte det for mannen min som straks ringte et sted som drev med rideterapi her på bygda. Jeg håpet at de ikke kunne ta meg i mot på lang tid.. Men jeg fikk time ganske raskt og så var jeg i gang..

Jeg var alvorlig skadet og det var ikke lett å få meg opp på hesten. Den første tida var det 3 stykker for å hjelpe..og jeg var som regel livredd for å falle ned. Men gradvis ble jeg modigere.. For med lammelser i rygg og hele venstre ben er det ikke så lett å holde seg oppe. Den første tide sank jeg over mot høyre side men så merket jeg at hestens bevegelser utfordret ryggen min og skjønte at dette var smart trening. 

Jeg er nok fortsatt blant de dårligstfungerende…

Men jeg har da noe fremgang. Jeg klarer å ri alene når jeg vet at det er noen jeg stoler på i nærheten. Og det er det alltid! For der jeg holder på med rideterapi er de kjempeflinke og veldig tålmodige.

Nå har jeg drevet med rideterapi i over 4 år og jeg stortrives på hesteryggen.

Jeg har i perioder følt sorg over at jeg aldri mer kommer ut i arbeidslivet. Det er liksom urettferdig at jeg knapt 50 år gammel ble 100 % ufør i løpet av noen sekunder. Det var aldri i mine tanker at sånt kunne skje meg. Jeg trodde og jeg planla å være mange år til i arbeidslivet.

Men så var jeg dermed i en situasjon med uføretrygd som eneste mulighet. Jeg har etter beste evne prøvd å gjøre det beste ut av det. Jeg har drevet tøff disiplin mot meg selv.Omfattende trening hver eneste dag og alltid tidlig opp…. På alt av rehabilitering jeg har vært på har jeg lagt inn masse ekstra trening. På Sunnaas sykehus la jeg alltid inn svømming før frokost. Og siden jeg har hatt en del innleggelser på Sunnaas har det blitt mange lengder i bassenget.

Når jeg i blant kan føle meg nedbrutt ved tanke på at livet ikke ble som før så har jeg begynt å tenke annerledes. Dette takket være en bekjent av meg som fikk meg til å snu den negative tanken. Jeg tenker ikke lenger negativt.. Men nå tenker jeg sånn at jeg egentlig er ganske så heldig som kan sitte på hesteryggen,svømme i varmtvannsbasseng eller trene i helsestudio mens andre mennesker er på jobb!