Jeg hadde et hjerneinfarkt i mai 2009. Det satte meg litt tilbake. Men hjerneblødningen 13. des 2010 gjorde meg 100 % ufør.
Under første rehabilitering la jeg merke til at jeg hostet så ofte. Det ble etter hvert veldig plagsomt med all hostinga. På neste rehabiliteringsopphold nevnte jeg hostinga under innkomtsamtale med lege. “Du har svelgparese,det må utredes nærmere…”
Hostinga kunne være voldsom. Den ble ofte avslutta med brekninger eller oppkast.
Svelgparese betyr lammelser i svelget.
For litt mer enn et år siden ble jeg innlagt Sunnaas sykehus igjen,denne gang for utredning av dysfagi.(spise&svelgevansker).
Utredning foregikk over 3 dager. Jeg måtte fortelle om problemer som sikling,brekniger,sprutbrekninger og ofte oppkast.Ikke så lett å snakke om sånt til folk som ikke har kunnskap om store slag men til fagfolkene på Sunnaas sykehus var det enkelt.
Jeg ble undersøkt nøye av lege og logoped og det ble foretatt flere spiseobservasjoner. Til slutt måtte jeg gjennom fluoroskopi.
Da svaret kom ble jeg egentlig bare lettet. Omfattende pareser i munn,svelg og spiserør.
Ved Sunnaas sykehus er de flinke. Det er der fagfolkene jobber.. Jeg har fått god informasjon og masse tips om hvordan leve med dysfagi. Men det er vanskelig for folk å skjønne. Ingen skjønner helt hvorfor jeg kvier meg for å spise sammen med andre.
Jeg har fått masse info om matsorter jeg bør unngå og matsorter som er ok.
Yoghurt f eks er et stort problem, Yoghurt inneholder frukt og /korn. Det gir meg problemer. Men i Sverige fant datteren min en yoghurt helt uten klumper.Så den kjøper vi inn. Men nå har det dukket opp et nytt problem. Drikker jeg et helt glass drikke-yoghurt får jeg problemer med spiserøret. Det blir fylt opp! Så nå prøver jeg meg frem på hvilke mengde drikke-yoghurt jeg klarer å drikke uten ar jeg spyr opp alt igjen.
I perioder er jeg veldig bra og hoster lite. Men ved den minste forandring så forverres situasjonen min. F eks da jeg var i New York. Kosten ble annerledes og problemene økte.Akkurat nå har jeg en veldig dårlig periode med masse hoste og brekninger om natta og oppkast etter frokosten. Drit kjedelig det hele. Men sånn er livet etter å ha overlevd en dødelig hjerneblødning. Jeg må nok i all tid slite med den flaksen jeg tross alt fikk ved å ha fått livet tilbake!
