Jeg overlevde noe jeg ikke skulle ha overlevd! 

Ved utskriving fra nevrologisk sengepost for snart 6 år siden sa nevrologen:” Jeg var i mottak da du kom inn.  Jeg så CT-bilde av hodet ditt og jeg tenkte. En så stor blødning hos en så ung dame… og så har du som ved et mirakel kommet deg”. 

For en stund tilbake sa fastlegen min:” du skulle vært død,du Tove”.

Ja,jeg overlevde og er glad for det. Men jeg lever i dag med veldig store mèn. Jeg vil aldri bli som før og må leve resten av livet med skadene.

Jeg sliter med lammelsene i munn,svelg og spiserør. Det gir meg daglige utfordringer. Jeg sikler,hoster,sprutgulper og spyr. Det er ubehagelig… I nesten 6 år har jeg levd med dette.

Jeg har utfordringer med å bruke spisebestikk. Jeg klarer ikke spise sånn som før. Problemene med lammelser i svelget og problemer med å bruke bestikk sånn som andre normale gjør ,at jeg kvier meg for å spise sammen med andre enn nærmeste familie.

Jeg er lammet venstre ben. Dvs moderat lammelse øverste del av venstre ben og hel lammelse venstre fot.Derfor plages jeg mye av spasmer.

Venstre fot er alltid kald fordi den er dårlig sirkulert. Den har i blant en blå/lilla farge. Jeg bruker alltid raggsokk inne.Jeg har varmesokker når det er skikkelig ille.Siden hele foten er delvis lammet sliter jeg med masse smerter. Spesielt i hofte,lårfeste,kne og fot. 

Jeg har også lammelser i ryggen. Dette gir meg store smerter. 

Jeg har som sagt daglige utfordringer som ikke alle andre har. Men det aller verste utfordringen er de kognitive utfordringer jeg har pga hjerneskaden.

For kognitive utfordringer er vondt. Hvorfor? Fordi folk dessverre ikke skjønner seg på hva hjerneskade og kognitive utfordringer er. Jeg er en som bruker lang tid på alt. Jeg skjønner ikke alltid hva som blir sagt. Jeg henger ikke alltid med i en samtale og jeg faller ofte ut.Jeg kjenner ikke alltid igjen folk. Da spør jeg hvem de er. Det betyr ikke at jeg er dum!Det betyr heller ikke at jeg er psykisk syk. 

Jeg er alvorlig skadet men har da et krav på å bli respektert. 

Jeg har opplevd å bli kalt skrulle,jeg har opplevd å bli ledd hånlig av. Folk kan ikke være nedlatende mot meg eller andre i samme situasjon. Det er trakassering,diskriminering eller i verste fall mobbing. Og det er totalt mangel på antenner.

Jeg forlanger ikke at alle skal skjønne,men jeg forlanger at alle kan oppføre seg. Jeg ønsker at alle som meg skal møtes med verdighet,respekt og inkludering.Alle mennesker er like mye verdt.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke lenger finner meg i å bli trakassert. Er det noen som ikke er komfortabel med å omgås meg er det bare å holde evig avstand. Jeg vil omgås de som godtar meg som jeg er.

Alle kan rammes av alvorlig sykdom. Mange vil oppleve å få sine liv helt forandret. Ingen vet noe om morgendagen. I morgen er det du som kan være hjerneskadet…