Det er snart 6 år siden jeg ble skadet etter at en aneurisme sprakk og gjorde meg 100 % arbeidsufør. De første mndr etterpå dreide seg om  tøff fysisk trening for å komme meg på beina. Samtidig måtte jeg trene på alt  annet. Alt måtte læres på nytt,klokka,alfabetet, .bruk av pc,komfyr,vaskemaskin… Alt er innlært på nytt. Å bli rammet av en så stor hjerneblødning betyr at hele “harddisken” tømmes for informasjon og alt må legges inn på nytt. 

Jeg har hatt enormt med rehabilitering og har  vært flink til å trene,trene og trene.

Jeg sliter med store senskader og en del ting vil aldri bli bedre.For jeg er hardt rammet kognitivt. En del mennesker som møter på meg har vanskelig for å skjønne at jeg er hjerneskadet. Jeg snakker jo så imponerende bra! Men er man i samme rom som meg i noen timer vil man oppleve at jeg ikke er helt med. Jeg faller ofte ut,noe av dette skyldes ørsmå epileptiske anfall. Jeg er også plaget med ekstrem trøtthet og faller ofte i søvn. 

Jeg driver med fysisk trening hver dag. All trening er satt opp i en plan. 

mandag: fysioterapi og rideterapi

tirsdag: trening i varmtvannnsbasseng 

onsdag: rideterapi

torsdag: helsestudio

fredag: fysioterapi og trening i varmtvannsbasseng

lørdag: trening i varmtvannsbasseng

 

KOGNITIV TRENING:

Jeg pleier å si at alt jeg gjør er trening. Jeg har gjennomgått mye kognitiv trening ved Sunnaas sykehus. Nå står jeg selv ansvarlig for å fortsette den kognitive fremgangen.

Jeg sliter veldig  med konsentrasjon og har måtte finne metoder for å trene opp konsentrasjonen. Jeg er heldig og har en del pedagoger i vennekretsen.  Jeg har fått gode råd om treningsmetoder. 

Jeg bruker Mandalas figurer. Jeg fyller ut tegningene med farger og starter ytterst i sirkelen og jobber meg innover. 

Ved å konsentrere meg om å fargelegge skal innsatsen bedres på sikt. 

I starten av min opptrening for nesten 6 år siden var jeg ikke i stand til å pusle i det hele tatt. Fikk spill med 2-4 biter og langsomt klarte jeg det. Nå klarer jeg litt større puslespill…

Kanskje kan jeg på sikt klare spill med 1000 brikker. Er lov å håpe!

Men helt alene fant jeg ut at god kognitiv trening kunne være Lego. Så jeg kjøpte inn noe Lego.

Litt merkelig at Lego skal være så vanskelig for jeg har bygget mye Lego sammen med nevøen min da han var liten. Men Lego går greiere når jeg får bruke litt tid. 

Her holder jeg på med Lego bobil.

Nesten ferdig…

Og helt ferdig! 

Lego er en fin måte å trene opp konsentrasjonen igjen.

 

Det er viktig for meg å mestre ting. Jeg ønsker å være selvstendig ved å trenge minst mulig hjelp. Jeg doserer selv medisiner…

Jeg doserer hver søndag kveld. Viktig med faste dager…

Det er vondt å slite med kognitive utfordringer. For man kan ikke se på meg at jeg har kognitive problemer. Og folk flest skjønner ikke dette med hjerneskade. De tror f eks at jeg er skadet i beina fordi jeg ikke kan gå noe særlig. Men begge beina mine er helt friske. Det er området i hjernen som styrer bevegelser som er skadet! Og når jeg midt inni hjernen har et 5 cm langt område som er helt dødt(nekrose) så skjønner man kanskje…

 

Men kognitive utfordringer til tross,jeg er glad i livet! Og trives med å være ute. 

Her er jeg ute og spiser på Ming Wah i Askim. Dette er foretten..

hovedrett…

og desserten! Ming  Wah er etter min mening det beste spisestedet i Askim!

Høsten er kommet og jeg må være forsiktig med å være ute om det blir veldig kaldt. Jeg trives alikvel med høsten. Om ikke så lenge reiser vi en tur til København, så blir det en tur til Kiel igjen og deretter Krakow, Polen. Det er viktig for meg å leve livet litt hver eneste dag!