6 år på godt og vondt! Når noen av de nærmeste svikter…

Snart er det 6 år siden jeg holdt på å dø ved at en aneurisme sprakk midt inni hjernen. Jeg er kjempeglad for at jeg overlevde for livet er så fint. Jeg er takknemllig til paramedics,leger og øvrig akutteam som reddet livet mitt. . Jeg vet at de fryktet en sekundær hydrocephalus(opphovnig av hjernen) Derfor lå jeg lenge med full overvåking,koblet til uttalige slanger og væsker. Men jeg overlevde og sitter igjen med stor og omfattende hjerneskade.I følge mine leger skulle jeg ikke overlevd..

 

Jeg har gått en lang vei for å komme så langt som jeg er i dag.Jeg har hatt utrolig mye rehabilitering ved Sunnaas sykehus. Sunnaas er landets beste sted for opptrening av store hjerneskader. Sunnaas er godt kjent i utlandet for sin høye kompetanse. Det er også sånn at de med de alvorligste hjerneskadene havner på Sunnaas…

Jeg husker lite fra de første døgnene men jeg husker hvem som kom omgående… Mann,barn og annen familie. Den dag i dag sliter jeg med å skjønne hvorfor “annen familie” dukket opp.De hadde vel ikke noe der å gjøre.  “Annen familie” vil jeg heretter referere til som B-gjengen. Denne B-gjengen har jeg aldri hatt noe nært forhold til. Selv om vi rent familiært er i nær familie. Eller nære familierelasjoner. Jeg har hatt nær støtte i mann og barn,de har gitt meg masse omsorg og hjelp. Men B-gjengen har ikke vært der for meg i det hele tatt. Noen besøk den første tida da det var mest kritisk, men ikke noe mer. Ingen støtte,ingen hjelp. Ingen tilbud om å hjelpe meg med f.eks å skrive søknader… selv om en av B-gjengen er godt kjent med administrative strategier. Har jeg fått noe som helst? Nei. Da jeg lot et B-gjengmedlem lese min første epikrise konkluderte hun med at det var”trist lesing”. Hva trodde hun epikrisen skulle omhandle? Vitser? Epikrisen fortalte ærlig  nok om den store hjerneskaden jeg var blitt påført. At jeg er skadet i alle de 4 hjernelappene som gir meg en svært omfattende skade. Tror ikke b-gjengmedlemmet skjønte epikrisen. Da jeg hadde vært sykemeldt 1 år anbefalte NAV at jeg søkte uføretrygd fordi jeg var så alvorlig skadet. Da jeg informerte et annet B-gjengmedlem om dette sa hun nokså kaldt:” du får da ikke uføretrygd,den blir i hvert fall tidsbegrenset…

3 uker etterpå mottok jeg brev fra NAV forvaltning om at jeg var innvilget 100% uføretrygd grunnet stor skade…

Jeg startet på en lang rehabilitering. Utallige innleggelser ved Sunnaas sykehus og avdeling KReSS. Dette er en spesialavdeling ved Sunnaas. KReSS Kognitiv Rehabilitering ved Sunnaas Sykehus. Jeg har vært igjennom omfattende opptrening. Alle visste at jeg ble trenet opp ved Sunnaas…Det er alvorlig i seg selv. Men ved en innleggelse på Sunnaas ringte et B-gjengmedlem. Telefonen var ubehagelig for meg. Jeg sliter med å skjønne at et oppegående menneske kan ringe ei som er til rehabilitering ved Sunnaas for å lage kvalme. Mangel på sosiale antenner?? Min nevropsykolog ved Sunnaas ble informert av meg om den nevnte tlf og skjønte lite. Her hadde jeg kommet langt i rehabilitering og ble rost av fagfolkene for at jeg hadde  god innsikt i skaden min. Og så beskyldte B-gjengmedlemmet meg for det motsatte…

B-gjengen har laget omfattende problemer for meg. Ikke bare ubehagelige telefoner, men også total mangel på inkludering. Som da hele B-gjengen dro på Kiel-tur uten å spørre om jeg ville være med. Datteren min fant ut at de hadde surret seg inn i et vell av løgner for å skjule sin Kiel tur…

Det har gått nesten 6 år med dritt, slarving  og baksnakking. Det toppet seg i februar 2016 da det kom oss for øre at jeg egentlig var psykisk syk! Jeg skulle visstnok være kontrollerende… og jeg som knapt klarer ha kontroll på meg selv. Hverken jeg eller nær familie kjente oss igjen i beskrivelsen av meg. 

Før beskyldningen om “psykisk syk” kom hadde et B-gjengmedlem klandret meg for at jeg falt ut i samtaler. Det hadde hun observert!!! Jøss,jeg har små epileptiske anfall rett som det er,ikke rart jeg faller ut. Hvorfor jeg ikke medisineres for epilepsi er at man venter på et krampeanfall. Antiepileptica har store bivirkninger,derfor ønsker man å vente så lenge som mulig.


Siden februar har b-gjengen laget ubehagligheter. Vi tok kontakt med Sunnaas Sykehus for hjelp til å løse familiekonflikten . Vi antar at det skyldes mangel på kunnskap om hjerneskader. Sunnaas svarte med å sende oss linker om hjerneskader. Dette sendte vi til medlemmer av B-gjengen som omtalte disse linkene som “møkk”! Under en tlf samtale mellom sønnen og et medlem av B-gjengen ble han oppfordret til å flytte fra mora si :”Kyss meg i ræva og få deg baller ” sa B-gjengmedlemmet! Både sønn og mann min har blitt bedt om å skaffe seg baller og å komme vekk fra meg… En av de nevnte også omsorgbolig… Da jeg nevnte dette for kommunen lo han og sa at da bør alle bo i omsorgsbolig for du fungerer utmerket!

Da linker var sendt til ingen nytte henvendte vi oss til BUFETAT for hjelp. Der ville man kartlegge min plass i familien…. Jo,jeg kan da huske at mora mi alltid har kalt meg dumsnill. En som gir og gir uten å få noe tilbake. Det har vært rollen min i mange år. Jeg var ung og tjente gode penger. Store summer gikk til å finansiere sydenturer for familiens tenåring og store summer gikk til klær til familiens avkom. 

Jeg ble også bedt om å være kausjonist til et boliglån og et forbrukslån. Da jeg sa nei til boliglånet(for det var mange penger det var snakk om) fikk jeg trussel om at “ingen andre i familien kan kausjonere, så dette må du gjøre”. Man oppfordrer da ikke en 27-åring til sånt. Jeg var ung og burde vært bedt om å  kjøpe meg egen bolig. Nå ble begge disse lånene betalt, men jeg stiller spørsmålstegn ved hvordan man kan presse noen til sånt. Selv bodde jeg i i en leid kjelleretasje…Jeg ble ofte utnytta i yngre år. Jeg tjente penger og fikk ros for det. Og det har dannet grunnlaget for at jeg i dag har en veldig god uføretrygd. Jeg vil råde  de “dumsnille” til heller å tenke på seg sjøl…

Ved en samtale hos BUFETAT kom vi på at kanskje saken burde gå for Konfliktrådet. Joda,B-gjengen virket positiv til det. Men da dagen kom ga et B-gjengmedlem uttrykk for at et sånt møte ikke hadde noe for seg…

Men de andre møtte opp og vi ble oppfordret til å føre en ordentlig tone, ikke avbryte hverandre osv… Joda det holdt noen få minutter til det var meg til å snakke. Da ble jeg avbrutt av B-gjengens nestor med ordene :”er det meg du er ute etter nå”… Vi hadde blitt best om å oppføre oss ordentlig og så startet kvalmen med en gang. En familiekonflikt ble ikke diskutert ,hele møtet ble sabotert . De var mest interessert i å snakke om en gjesteliste til en bursdag….

Så vi har gjort mye for å løse konflikten. En konflikt som startet med beskyldninger om psykisk sykdom hos en slagrammet og ble avslutta med gjesteliste til en bursdag! Er ikke rart det er krig i verden!

Men vi har fortsatt våre samtaler med BUFETAT og karlegging. Det er godt når andre ser på en sak,en sak som for oss er omfattende. BUFETAT fastslo ganske raskt at mye av trakasseringa rundt min person skyldtes noe så enkelt som at jeg er avhopper fra en menighet. En menighet som en av B-gjengens medlemmer også er med i.

Vi var 14-15 år gamle da vi ble med i denne sekta, men jeg forlot den få år etterpå. Jeg kunne ikke stå inne for noen av sektas læresetinger,bl a synet på homofili. Jeg er i dag humanist.

Det er helt merkelig at noen kan mene at hjerneskade er psykisk sykdom. Det er ikke kjent at hjerneskade gir psykiske problemer i det hele tatt. Det man derimot vet er at 1 av 3 får depresjoner. Jeg fikk ikke det. Og nevnte den manglende depresjonen for nevropsykologen min. Da sa han at det de finner hos mennesker som har overlevd dødelig sykdom er en litt “boblete” atferd. Dette fordi de er så glade for å ha overlevd!

Hos oss er ingen konflikt løst. Men nå har vi bestemt oss for at vi er ferdig med all dritten og forholder oss helt passive til den øvrige familie. Vi kommer ikke til å delta på noe som helst før kortene er lagt på bordet og unnskyldninger er gitt. Det regner vi med at aldri kommer til å skje. 

Jeg skal fortsette livet mitt som før.Siden i sommer har jeg vært i USA,Tyskland og Danmark. Jeg skal snart til Polen og Krakow og vi planlegger en påsketur til Moskva. Jeg vil så gjerne vise at livet kan fortsette også for den som rammes av hjerneskade. 

Her er CT-bilde som viser hjerneskaden…

 

Ha en fin kveld! 

Ikke lett å være menneske!!

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg