Det har gått noen dager siden blogginnlegget der jeg beskrev litt av livet mitt det siste året. Jeg angrer fremdeles ikke på at jeg postet det for jeg har mottatt så mange positive og oppmuntrende tilbakemeldinger. Det er fullt ut både lovlig og etisk riktig å sette en sluttstrek for uakseptabel atferd mot meg… Det må være lov å bli hjerneskadet ute at man skal stilles til hogg for trakassering og regelrett mobbing. Jeg har ikke hverken hatt et brennende ønske eller bedt om å ende opp som hjerneskadet.
Nevropsykologen min har mange ganger sagt at man er det samme menneske som før slaget rammet. En hjerneblødning gjør IKKE at man ender opp som dum. Man har samme intelligens som før og samme holdninger. Om jeg har litt nedsatt hukommelse så er det arbeidshukommelsen(kortid) som er rammet ikke langtidshukommelsen. Jeg husker godt langt tilbake.
Ryddet litt i boden i dag og fant dette bilde. Her er jeg på “grisefest hos Antonio”, Gran Canaria 1985.
Mallorca 1982
Det er trist når familier rammes av konflikter og det er ikke trøst i at “i de fleste familier er det noe…”. Det er mulig det er det men man bør tenke på at man vet ingenting om morgendagen. Det er for sent å være lei seg og angre om man ikke får anledning til å be om unnskyldning…Men B-gjengen består av godt voksne mennesker,man får håpe det fortsatt er noe som heter fornuft å spore…
Jeg er veldig opptatt av å ha et fint liv. Jeg har dårlige odds og vet ikke om eller når det neste slaget kan ramme. Hjernesykdommen CAA Cerebral Amyloid Agniopaty er avhengig av at jeg har et stabilt lavt blodtrykk. Begynner det å galoppere er jeg ille ute. Jeg tok en CT av hode for noen uker siden og da oppdaget man at jeg har hatt et hjerneinfarkt nr 3. Det har jeg ikke merket noe særlig, kan ikke fastslå helt eksakt når det skjedde.Men muligens i sommer da svelgproblemene forverret seg . Jeg tok også en CT av hode forrige uke og da så det ok ut. Det er det som er litt skummelt med CAA,mikroskopiske hjerneblødninger sprekker og man får forverret livskvalitet. En megastor hjerneblødning og 3 hjerneinfarkter er en byrde å bære på.Jeg orker ikke tanken på en ny stor hjerneblødning og all treninga det vil innebære. Og så vil jeg så gjerne leve!
