Denne uka har gått fort. Lørdag var det nissespilling men slagverk er ikke med på denslags musikk så vi i slagverksgruppa hadde ekstra øvelse i stedet. 

Søndag var det julekonsert. Det er alltid spesielt. Stappfull kirke og en fin stemning.

Her står jeg bakerst i høyre hjørne…nr 4 fra venstre. Litt morsomt å være med å spille igjen!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Bygda er preget av at det er jul…

I dag hadde jeg en spesiell opplevelse. Jeg møtte på en fagperson som jobber ved et av landets største sykehus. Vi møttes helt tilfeldig og han ga fort til kjenne at han visste hvem jeg var. “Jeg ser du har hatt slag,jeg ser det på venstre armen din”. Ja,lett å se at den venstre armen ikke fungerer som den skal. Vi stod lenge og pratet og han sa han syntes jeg virket godtfungerende. “Det kan jeg takke all rehabiliteringa for” sa jeg og fortalte om rehabilitering både ved Jeløya,Catosenteret og mange innleggelser på Sunnaas. Da jeg sa det ble han litt rar og sa fort:” du har vært veldig alvorlig syk”, hvilket  jeg bekreftet. Han fortalte  at det er vanskelig å få lagt inn alvorlig skadede mennesker ved Sunnaas og Catosenteret.” Vi sliter veldig med å få plasser der så da vet jeg at du har ikke stått med et ben i grava men med 1 1/2 ben”. Det er mulig jeg har gjort det men jeg er også veldig takknemlig for all rehabilitering. Jeg skulle ønske at alle som skades så alvorlig som meg får like mye rehabilitering. 

Det er spesielt for meg å møte fagpersoner på det området hvor jeg er skadet. Han jeg møtte på syntes også det hørtes ut som en god idè at jeg søker et rehabiliteringsopphold ved Beitostølen utpå vårparten. Kanskje jeg kan finne flere nye måter å trene fysisk på  for å bli enda bedre.

Jeg har kommet meg veldig men det er fortsatt lang vei å gå. Å bli som før blir jeg aldri.

Er jeg alene hjemme må jeg alltid ha en sånn på meg

Ha en fin fredag kveld!