Jeg tilhører den gruppe mennesker som har 2 bursdager! Den dagen vi ble født og den dagen vi overlevde dødelig sykdom!
Det å ha overlevd er så spesielt at det må oppleves. For man aner ikke hvilken glede jeg daglig fylles av. “Du skulle vært død, du Tove” har legen min sagt flere ganger. Det å ha fått livet tilbake er så voldsomt. Det å ha overlevd gjør at jeg ser ting på en annen måte,ting får et annet perspektiv. Små ting som jeg før ikke brydde meg om betyr mye. Før trodde jeg at materielle ting var nødvendig,det er det absolutt ikke. Før trodde jeg en fasade var viktig,fasade er vel det som betyr minst her i livet. Fasade er for meg falskhet og overfladiskhet..
Jeg tror det å kunne glede seg over livet er viktig. Ikke alle tar seg tid til å la seg glede, vi stresser gjennom hverdagen i vår streben etter det vi tror er lykke. Men i min verden er lykke noe så lite som å våkne opp hver morgen å kjenne at jeg lever. For da jeg ble reddet visste man nok ikke helt hva jeg ble reddet til. For det kunne gått så veldig galt avsted. Jeg har sett slagrammede blitt sengeliggende resten av livet uten i stand til å kommunisere. Så jeg har vært så utrolig heldig. Selv om jeg aldri blir som før så har jeg kommet meg veldig.
Disse 6 årene har vært fylt med enorme mengder trening. Jeg har hele tiden sett trening i alt jeg driver med. Jeg har trent og trent for å kunne bevise at jeg kan klare det meste. Jeg er ikke den som gir opp. Noen ting vil jeg aldri kunne klare, som f eks å kjøre bil igjen. Der har Sunnaas tatt en avgjørelse som aldri igjen skal vurderes,NEI til bilkjøring. Det er ikke så vanskelig å godta det egentlig, for jeg lever nå med denne hjerneskaden som daglig gir meg utfordringer og jeg skjønner at jeg ikke kan kjøre bil. Det samme er det når det gjelder arbeid, jeg skjønner godt at jeg er helt uegnet for å arbeide. Det er vemodig men jeg godtar det. Så får jeg heller fryde meg over at jeg tross alt fikk arbeide i mange år og lagt et godt grunnlag for en god uføretrygd.
De siste 3 1/2 årene har også gitt meg gleder. Jeg klarte å spille meg tilbake til å være med i janitsjar`n. Jeg har hatt en veldig flott tid i korpset. Selv om jeg ikke får spille klarinett mer så er jeg med alikevel. Janitsjar`n er den gjengen som nok gir meg aller mest. Der møter jeg en helt utrolig gjeng som har vært så enestående flinke med meg.
Jeg møter også masse flotte mennesker blant de jeg trener sammen med, på fysio,Østfoldbadet og rideterapien. Jeg må fortsette å trene resten av livet og godtar det.
Det er så utrolig at jeg har kommet meg så veldig. Men jeg tror også at jeg er utstyrt med en veldig stahet for å klare det jeg vil.
For litt over 1 år siden fikk jeg ny diagnose,hjernesykdommen CAA. Cerebral Amyloid Agniopaty. Det er en hjernesykdom som kan ramme de som har hatt hjerneblødning.
Sånn ser hjernen ut til en som er rammet av Cerebral Amyloid Agniopaty. De svarte flekkene er mikroskopiske blødninger som kan sprekke.. Det er min store skrekk at jeg skal rammes av ny hjerneblødning. Jeg sjekkes hver 3. mnd hos lege og tar CT bilde i blant. De siste ukene har jeg tatt CT 2 ganger, den ene gangen i forbindelse med et fall. Jeg falt stygt og slo bakhodet i asfalten. Da var det inn på sykehus for sjekk og observasjon. For når sånt skjer er jeg veldig utsatt for ny blødning. For å hindre nye blødninger er det særdeles viktig at blodtrykket er stabilt lavt. Det gjøres ved at jeg tar store mengder blodtrykkssenkende og vanndrivende. Det er også viktig at jeg lever rolig ,ikke noe stress og et godt liv.
Det siste året har vært noe urolig for meg. Ikke alltid livet er så enkelt! I alle familier er det noe grums sies det men jeg synes ikke det er noe å trøste seg med. Det burde heller være en utfordring for alle å skape ro rundt seg for ingen aner noe om morgendagen.
Da jeg ble rammet av hjerneblødningen tenkte jeg etterhvert at “skjedd har skjedd,jeg må gjøre det beste ut av det”. Og sånn tenker jeg fortsatt. Jeg kan fortsatt ha et fint liv , jeg må bare velge hva som er føles viktig for meg. Og hva jeg ønsker å oppleve . For jeg kommer ikke til å få et langt liv,det er jeg veldig klar over. Jeg må glede meg over de mulighetene jeg har mens jeg kan.
Framover skal jeg prøve å reise så mye som mulig. At jeg i sommer kunne reise til New York var en utrolig opplevelse for meg. Jeg trodde aldri jeg skulle komme tilbake til New York igjen. Men så var jeg der igjen og gleden var stor! Nå planlegges ny tur til New York igjen. En gang utpå vårparten/sommer… Men denne gangen skal jeg reise på 1.klasse, skal ha det optimalt når jeg først reiser så langt.
Jeg er også opptatt av å ha gode opplevelser. Jeg liker å spise ute på restaurant. I kveld var vi ute og spiste på New Dehli som ligger i Oslo og er et veldig bra sted.
Forretten var kongereker.
Og hovedretten var biff. På indisk vis…
Dessert må til!
Karl Johans gate
Bogstadveien..
Det er flott at jeg har fått livet tilbake og at jeg kan ha et liv med fine opplevelser. Jeg er veldig takknemlig til de leger,nevrologer og andre spesialister som reddet meg. Livet er flott!
