Årets sydenferie er billig!

I år har vi valgt å sikre oss en sydenferie på et sted vi har vært før og som vi vet er bra. Vi har kjøpt en 2 ukers tur til Arguineguin. Arguineguin er ikke det stedet som er best beleiret av turister,men et fredelig og fint sted,slett ikke slitent i det hele tatt. Vi skal på samme hotel som sist,et nydelig familiehotel som er veldig godt universelt utformet. 

Sist vi var der forhåndsbestilte vi frokost. Etter å ha vært med på “forhåndsbestilt” frokost sist gang bestemte vi oss for “aldri mer”. Når enormt mange mennesker skal bespises omtrent samtidig er det en uro uten like. Masseproduserte frokoster er heller ikke blant de sunneste.Der hvor det er barn er frokosten deretter… 

Med barnefamilier blir det støy,men støy fra unger kan være bedre enn møkkafulle voksne på pub.Så vi valgte samme hotel…For dette hotellet har også et lekkert bassengområde,muligheter  for å være med på “vattengympa”,ballspill og masse andre aktiviteter.

For 14 dager på veldig bra hotel, fly og mat på fly(her valgte vi den dyreste Royal Meal 405 kr  pr pers,avbestillingsforsikring har vi betalt 19 700 for 2 stk. vi synes ca 20 000 kr er billig når vi sammenligner hva vi måtte betalt om vi hadde valgt å reise med en slagforening. Prisen er skremmende høy. 17 000 kr for en person. Skal du ha med ledsager er det 17 000 også for den. Om jeg skulle reist med en slagforening og gubben skulle vært med ville vi måtte betalt 34 000 kr! Det er dyrt! Og hva er så forskjellen.. Jo hadde vi reist med en slagforening sier de i sin reklame for turen at helsepersonell følger med under hele flighten. Jeg synes det er nesten litt frekt å legge inn sånt i prisen all den tid at cabinpersonalet er godt trenet(og i mange tilfeller helsepersonale) til å takle  akutt sykdom. Nå regner jeg også med , og da snakker jeg for meg selv, at jeg alltid før en reise er på legesjekk. Min fastlege er den som godkjenner at det er ok for meg å reise. Dagen før jeg f.eks dro til New York i fjor sommer var jeg på legesjekk og fikk klarsignal til å reise “over there”.

På 80-tallet jobbet jeg på sentralinstitusjon med utviklingshemmede. Det ble litt trendy å reise til syden  med våre beboere. Men jeg husker at ledelsen advarte oss mot å reise tilf eks Solgården eller Casas Heddy. De ba oss reise til vanlige hotell. Dro med 1 eller 2 beboere og personale og hadde en utmerket tur på vanlige hotel. 

Jeg skjønner i dag hva de mente. Hvorfor reise med en mengde utviklingshemmede eller slagrammede til en form for institusjon i utlandet når man kan reise på hoteller som er flott tilrettelagt for f eks rullestol? Hvorfor komme i hopetall når vi mennesker egentlig fungerer best i små grupper?

Nå som jeg selv er alvorlig slagrammet er det helt utenkelig for meg å reise med mange slagrammede. Det er unaturlig for meg å omgås mange slagrammede samtidig og en ferie med bare slagrammede ville blitt kleint for meg.

Jeg har gått en lang vei for å komme meg så bra som jeg fungerer i dag. Veien har vært veldig lang… Utallige innleggelser på sykehus og rehabiliteringssteder. Jeg har vært så masse på opptrening at jeg i perioder har følt meg helt institusjonspreget.

En ferie til syden betyr bading,soling,avslapping,sightseeing,restaurantbesøk,treffe nye mennesker … Det er mest naturlig for meg å reise sammen med han jeg til daglig bor sammen med og har vært gift med i mange år. Å reise med mennesker jeg knapt kjenner er ikke noe for meg.

 

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg