I dag trente jeg hos fysioterapeuten og kom så over et nytt oppslag. Der fortalte de om de innførte egenandeler på fysioterapi m virkning fra 1.1 2017.
I 2016 fikk 200 000 mennesker gratis fysioterapi! Tallet er svimlende. Og man skjønner fort hvorfor diagnoselista er fjernet forhåpentligvis for godt. Man kan undres over dette høye talllet. Man vet at til slutt forlangte nesten alle gratis fysioterapi og jeg mener å ha lest at den siste gruppa som søkte om gratis fysioterapi er ME. De fikk nok avslag. En av de største gruppene var revmatikerne.En annen stor gruppe var de med Fibromyalgi.
Da jeg ble utskrevet fra sykehus i 2011 etter første rehabilitering måtte jeg skaffe meg fysioterapeut. Jeg fikk beskjed om at fysioterapi var gratis resten av livet for de med hjerneslag. Jeg fikk vite at hjerneslag,Parkinson og aggressiv leddgikt også var gratis. Og det har jeg trodd hele tide,gjennom de 6 årene jeg har hatt fysioterapi. Men så startet media å skrive om diagnoselista og sannheten var jo en helt annen. For sannheten har vært at nesten alle har forlangt å få fysioterapi gratis!
Egentlig er jeg ganske sjokkert over hvordan folk tenker. Her har vondter kvalifisert til gratis fysioterapi uten at folk selv har skjønt at de burde gjort en innsats selv. Får man smerter må man trene og spise sunt!
Det er nokså vanlig og normalt at man kan få vondt ymse steder. Men det går over! Det er også vanlig at man lettere kan få vondt i kroppen når man blir eldre. Men det også går over!! Man har ikke leddgikt eller revmatisme om man en dag får litt vondt i fingrene. Man trenger ikke renne ned en fysioteraeut for å bli kvitt vondten. Vondten vil gå over…
Men noen av oss har en annen historie. Vi ble plutselig dødssyke og kjempet for livet. Noen av oss var heldige og overlevde mot alle odds men det ga oss stor og alvorlig skade.
Jeg gikk i 15 år med en aneurisme midt i hjernen som plutselig sprakk. Ingen ante at jeg var alvorlig syk i mange år.
Etter et langt sykehusopphold og masse rehabilitering har jeg i dag fortsatt stort behov for fysioterapi.Det vil jeg alltid ha.
Men en del mennesker har tydeligvis ment at vi med alvorlig og omfattende skader ikke fortjente å ha gratis fysioterapi,de ville ha likedan! Så har dette kravet eskalert nå voldsomt ved at utgiftene bar helt galt avsted. I 2015 var utgiftene pr innbygger i Norge 60 000 årlig i helseutgifter.(dette i følge SSB).
Mange mennesker bruker masse penger på å holde seg i form. De går på helsestudio,de svømmer ,trener og passer på helsa. De aller fleste er klar over at god helse henger sammen med trening og sunt kosthold. Man trenger ikke drive med omfattende trening heller men være i aktivitet.
Så ble diagnoselista fjernet og nå man alle betale egenandeler. Endelig! Får nå må alle være med å dra lasset. Men hva skjer… Jo det er glissent besøk hos fysioterapeutene.For folk gidder ikke gå til fysioterapi når de nå må betale egenandel. Da kan det visst være til pokker med hele helsa!
Og hvem er det nå som får gjelde? Jo oss som er alvorlig skadet og som MÅ ha fysioterapi. Jeg er i trening hver eneste dag. For trener jeg ikke vil jeg fort ende på heltid i rullestol. Da jeg kom hjem i 2011 sa fagfolket at innen et halvt år ville jeg være helt bundet til rullestol. At jeg måtte bruke rullestol inne… Men hun fikk ikke rett. For jeg har trent og trent for å klare å holde meg på bena . Jeg har noe gå-rest og det skal jeg klare å ha bestandig.Det er smertefullt for meg å gå på bena for det venstre benet er lammet. Så jeg går ekstremt dårlig. Hjemme bruker jeg i blant krykker når det er for vondt.Kanskje klarer jeg å gå 5 meter uten smerter. Så svikter venstre ben,balansen og rygg. Og resten av venstre side. Den venstre armen trekkes opp og jeg ser enda snålere ut.. Skikkelig slagrammet… Eller jeg ser drita full ut.
All ære til de som reddet meg. De som ga meg livet tilbake. Jeg er ikke kristen og jeg vet at flinke leger reddet meg. Men når man redder et liv så skal det livet også leves. Man kan ikke bare redde et liv,det livet må taes vare på.Det menneske som er reddet skal få leve videre med verdighet. Ikke føle et det er en byrde.
Om jeg føler at jeg er en byrde? Nei,ikke akkurat det. Men det har blitt mye dyrere å leve med alle skadene etter hjerneblødningen og hjerneinfarktene. Før har jeg måtte betale ca 2000 i egenandeler, nå er det doblet. Det er egenandeler;utgifter til helsestudio og riding og varmtvannstrening. Det koster å ha blitt alvorlig syk og det koster å ha blitt reddet. Og jeg skal selvfølgelig betale min del. Men man bør skille mellom de som alvorlig skadet og de som har vondter og vondt i villikken.
I 6 år har jeg trent får å holde meg på bena…
Jeg klarer ikke gå i ulendt terreng. Men bildet er oppstilt…
