Kom dessverre i skade for å fjerne siste blogginnlegg men legger det ut på nytt ved å skrive det jeg husker.
Foren tid siden hørte jeg et foredrag av en som har hatt en mindre blodpropp i hjernen. Han fortalte om hvordan leve med det. Han sa at blodproppen var liten men ga han store utfordringer. Han klaget på vansker med å bestille materialetil å bygge på hytta si. Det var vanskeligheter med å bestille materialer på nettet. Jeg tenker sånn at når man er i stand til å bestille materialer til hyttebygging,til å planlegge det samt å utføre det ,ja så er vel mange ting på plass igjen. I dette foredraget fortalte han også at han var tilbake i jobb samt kjørte bil. Jeg som har hatt en stor hjerneblødning er 6 år etterpå hverken i stand til å bestille materialer på nett,jeg er ikke i stand til å planlegge eller å bygge og jeg mangler også hytta!
Det å rammes av en mindre blodpropp er sikkert ille for den som rammes. Men man vet også av at 10 som rammes og får førerkortet inndratt i 12 mndr,ja så får 9 av de det tilbake igjen.
Å bli rammet av en megastor hjerneblødning gir store utfordringer. Hos meg halter ikke hode,det hopper!
Jeg sliter med en munn som ikke evner å si det jeg ønsker. Skal jeg si 1 så blir det 3 eller 5. Eller et annet tall enn 1. Det gjelder også ord. Da jeg skulle fortelle ei i janitsjar`n at jeg skulle til Beitostølen ble det Gardermoen. Det er vondt å leit når sånt skjer.
Ei slagrammet kvinne jeg kjenner til var på konditori med datteren sin og hun gikk til disken for å kjøpe marsipankake. Men det hun fikk sagt var “mercedeskake”.
Å være alvorlig slagrammet er en spesiell situasjon. Det preger meg. Jeg er nøye med hvem jeg omgås. Jeg omgås ikke folk som ikke godtarmeg som jeg er. Er folk helt uten kunnskap og erfaring med slag holder jeg folk unna livet mitt.
16 000 mennesker rammes årlig av hjerneslag. De aller fleste kommer ganske greit fra det. Sånn at hode bare halter. Men for noen av oss har slaget gjort oss veldig invalidiserende. Hodet halter ikke,det hopper!
