Litt blogging igjen!

Motivasjon for å blogge er ikke helt tilstede. Men kan jo skrive litt…

Har vel ikke blogget noe særlig siden påske,men jeg er fortsatt like aktiv som før. Bare at jeg ikke blogger om det…

Men rett etter påske var jeg en tur i Kiel for å shoppe. Synes det er greit at målet er shopping!

Familien har fått 2 småjenter å bli kjent med og selvfølge  måtte jeg shoppe litt klær til de.

Jeg har jo reist så mye før jeg ble rammet av hjerneblødningen og lysta til å reise er der nesten bestandig. Men når jeg skal reise langt må jeg reise sammen med noen. Men til Kiel kommer jeg meg fint alene. Der er jeg nesten lommekjent!


Om det er kjedelig å reise alene? Nei,absolutt ikke! For selv om jeg før var noe beskjeden så har hjerneblødningen og diverse hjerneinfarkter gjort meg mye mer utadvent. Jeg blir kjent med folk overalt. Og i Kiel klarer jeg mye bedre enn før å snakke tysk. 


Jeg kjøper billett inkludert måltider de gangene jeg drar helt alene. Dette er fra a la carte-restauranten og viser forretten.


hovedrett…

desserten !

 

Det er viktig for meg å kunne reise alene for å bevise for meg selv at jeg klarer alt…  Jeg lar meg ikke stoppe selv om jeg er nokså skadet. 

Det er nå 1 1/2 år siden jeg fikk diagnosen CAA- Cerebral Amyloid Agniopati. Den første tida var jeg lamslått over diagnosen men jeg er ekstrem sta og samtidig glad i livet, så jeg bestemte meg for å søke kunnskap om diagnosen. For det første ,jeg ser ikke på diagnosen som sykdom. Jeg fikk diagnosen som en følge av  en stor hjerneblødning. Mest sannsynlig spilte jeg på meg diagnosen pga av langvarig høyt trykk i hjernen pga klarinettspilling. Men jeg gråter ikke over diagnosen for jeg har hatt det dritgøy mens jeg spilte. At legene har forbudt spilling må jeg bare akseptere. Jeg vil så gjerne leve så det er greit at jeg ikke spiller på den klarinetten noe mer. 

Jeg har fått mye kunnskap om diagnosen CAA  både fra Sunnaas sykehus og Ullevål sykehus. Jeg skal fint kunne leve et greit liv framover om jeg passer på BT(blodtrykket). For blodtrykket er det viktigste og jeg må unngå situasjoner som trigger blodtrykket. Jeg er ekstremt godt medisinert når det gjelder blodtrykket og har i dag et fint trykk.16 tabletter hver dag holder blodtrykket nede og hjertet igang! Men jeg må leve rolig,ikke noe stress ….

Men 17.mai var jeg med og spilte. Denne gang spilte jeg cymbaler og det gikk nokså greit. Noen uker før 17.mai tok fysioterapeuten min utfordringa og hjalp til med å styrke venstre armen sånn at jeg kunne spille. Jeg håper på å kunne spille cymbaler også neste år…siden drilljente er lite aktuelt…

Andre ting jeg har vært opptatt av var da jeg ble intervjuet i VG. Det var litt morsomt!

Saken gjaldt en mulig motorcrossbane som skal bygges ved den rideskolen jeg er ved. Vi får håpe fornuften seirer. Jeg har jo vært litt i media etter at jeg ble skadet…  Noen vil kanskje mene jeg er litt PR-kåt men når det gjelder å gi opplysninger om f eks hjerneblødning så tror jeg det er viktig at noen står frem. Det er viktig at andre mennesker ser at man kan trene seg tilbake til et liv med verdighet. Jeg vil gjerne vise at tross dårlige odds så er jeg aktivt med både i trening og med meninger.

Andre ting jeg har drevet med i det siste er å få være med på bok-lansering. Et nært familiemedlem har gitt ut bok og jeg fikk være med da boka ble lansert! 

Jeg gidder ikke,tross litt alvorlig diagnose,å mure meg inne. Jeg både vil og må leve mens jeg kan. Jeg aner ingenting om morgendagen. 

 

Forresten så har jeg plantet litt….

 

Ha en fin kveld og husk … kun 200 dager til jul!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg