Jeg overlevde noe jeg skulle dødd av…..
Da jeg våknet opp etter hjerneblødningen skinte sola inn i rommet. Og jeg husker at jeg tenkte “jeg lever”! Jeg husker også en veldig glede. Jeg skjønte ikke hvor alvorlig syk jeg var,dødssyk….Jeg var tilkoblet masse medisinsk utstyr og var godt overvåket. Et par dager etterpå ble det litt action igjen.Jeg fikk en sirkulasjonsstans og ble hurtig tatt ned for å legge inn pacemaker. Så da lå jeg der ,knapt 50 år gammel med megastor hjerneblødning og pacemaker iført bleie,nettingtruse og hvite sirkulasjonsstrømper fra hoftene og ned til tærne på begge ben. Ved senga satt det ofte sykepleier.Nå sov jeg riktignok det meste av tiden for jeg var nok dopet veldig ned. Men når jeg var våken satt det noen der…Og så husker jeg at jeg våknet til når de lyste meg i øynene.Og jeg husker jeg ble veldig sint da de stadig vekket meg. Jeg skjønte jo ikke at de måtte sjekke tilstanden ganske ofte. Og at de ga meg medisiner sånn at jeg skulle sove meg gjennom det..
Men jeg kom meg gjennom krisene og sitter i dag med en veldig livserfaring. Jeg holdt på å dø,men overlevde noe jeg skulle dødd av. Så kan man jo lure på hvorfor jeg overlevde. Bortsett fra en veldig kort periode i ungdomsårene er jeg helt i mot religion. Jeg er humanetiker men også ateist. Jeg tror simpelten ikke på noe Gud,Jesus eller noen hellig Ånd. For meg er det ikke-eksisterende. Jeg tror dermed ikke på noen Bibel eller andre “hellige skrifter”.
Hva tror jeg så på? Jo,jeg tror på mennesket. At mennesket selv styrer. Jeg tror ikke på noen synd. Ordet synd forklarer de religiøse med noe galt man har gjort ovenfor vår Herre. For meg er synd noe man føler inni seg, sin dårlige samvittighet….
Man skulle kanskje tro at jeg som har overlevd ville tro på Gud. Nei, det er ikke Gud som reddet meg tilbake til livet.Det er takket være dyktige leger og øvrig helsepersonell jeg overlevde.
Jeg tror på det gode i mennesket. Jeg tror at alle mennesker er like verdifulle samme hvilken etnisk tilhørighet,religion eller seksuell legning man måtte ha. Jeg har dyp respekt for alle de barn og ungdommer som kommer ut av skapet som homofile,lesbiske eller transseksuelle. Vi er alle like mye verdt. Jeg godtar ikke religiøse som er negative til innvandrere . Altfor mange som kaller seg religiøs har også et negativt syn på mennesker med annen tro og hudfarge. Jeg godtar ikke et sånt menneskesyn.
Jeg overlevde og sitter igjen i dag med en veldig takknemlighet over det fine som kalles livet.Jeg elsker livet! Og der hvor noen snakker om et liv etter døden er jeg veldig opptatt av et liv FØR døden. For dø skal vi alle. Derfor må man leve mens man kan,ingen kjenner morgendagen.
Jeg er veldig opptatt av å leve mens jeg kan. For jeg har dårlige odds…. Det er viktig for meg å reise mens jeg kan. Det har vært fine opplevelser med alle turene. Det var stort for meg å komme tilbake til New York.
Jeg må leve mens jeg kan. Og mange turer de siste årene har gitt meg mange gleder. Jeg håper å kunne fortsette å reise.
Jeg er mye på restaurant, i hvert fall ganske ofte. Jeg prøver å leve i nuet og jeg prøver å finne noe å glede meg over hver eneste dag. Jeg synes jeg har et fint liv,ganske mange rutiner men også mange fine opplevelser. Jeg kan ikke se at jeg ville hatt et bedre liv som troende. Men det blir selvsagt vanskelig for meg å påstå det,siden jeg ikke tror. Jeg tror jeg må styre livet mitt selv for at det skal bli fint. Og så har jeg et stort nettverk rundt meg som hjelper meg på veien…
Det har hendt at noen sier til meg at “skal be for deg”…. Og da blir jeg ganske så målløs. For om jeg er rullestolbruker og nokså skadet så lever jeg ikke noe dårlig liv. Ingen trenger føle at de bør be en bønn for meg. Hva sier jeg så når noen vil be for meg? De gangene det har skjedd så har jeg som ærlig sagt at “jeg er ikke troende,men om du vil be så er det din sak”….
Lev livet litt hver eneste dag for livet er så fint!
