13.desember og 7 år siden jeg overlevde dødelig sykdom!

I dag er det Lucia-dagen. For meg er det dagen jeg overlevde.

For 7 år siden hadde jeg vært på dagvakt og da jeg kom hjem kjørte jeg ungene 

til forskjellige ærend. Kl 20 satt vi alle 4 ved middagsbordet for en litt sen middag. Da merket jeg at jeg ble sparket på det ene benet og ba datteren vår om ikke å sparke meg.Hun ble sint og sa at det gjorde hun da ikke. Da kikket jeg på bena mine og så at de sparket hverandre. Jeg hadde ingen kontroll over dem. Jeg var jo helsepersonell og prøvde da å koordinere hendene opp mot hodet. Det klarte jeg ikke og da ba jeg mannen min om å ringe 113 ,,, “det skjer noe oppi hodet mitt”. Han ringte omgående og 5 min etterpå var ambulansen på plass. Etter kort tid fastslo de 2 fra ambulansen at jeg trengte å komme til sykehus umiddelbart.

Det bar med blålys og sirener til sykehus og jeg husker at jeg var litt våken i akuttmottak. Sent på natta ble jeg informert om at jeg hadde hatt en stor hjerneblødning og at den lå vanskelig til. Så vanskelig til at de kviet seg for å operere den fordi det kunne gi store komplikasjoner. Men steg trykket var det fare for sekundær hydrocephaelus og jeg måtte da til Rikshospitalet.

Jeg ble derfor behandlet konservativt og lagt i strengt sengeleie. Det betydde neddopet i helt flat seng,uten pute, og jeg skulle sove meg gjennom det. Hensikten var  at hjernens ventrikkelsystem skulle fjerne blødningen.Jeg lå i strengt sengeleie,under  voldsom overvåking,  i 7 døgn. 

Jeg ble vekket innimellom og hadde også en krise med arytmi hvor de måtte legge inn pacemaker. 

Da jeg endelig ble stabil var det til en ny tilværelse som omfattende og alvorlig skadet. 

 

Men jeg hadde overlevd! 

                                                           

 

I  dag la jeg ut følgende status på Facebook : ” 13. desember og 7 år siden jeg holdt på å dø av en sprukket aneurisme i hjernen. Jeg overlevde og ble alvorlig og omfattende skadet. Men jeg er så takknemlig for at flinke leger reddet meg sånn at jeg fikk livet tilbake. Disse 7 årene har vært en lang reise. Da jeg våknet opp på nevrologisk sengepost og etterhvert skjønte omfanget forstod jeg også at resten av livet ville innebære mye trening. Disse 7 årene har bestått av enorme mengder trening. Jeg har hele tiden tenkt som så ” alt jeg gjør er trening”. Jeg har trent kognitivt og jeg har trent fysisk. Jeg har trent under all rehabilitering og jeg har trent alene. I dag er trening lagt litt om.Jeg trener for det meste ved Friskhetssenteret/Østfoldbadet og har dyktige fysioterapeuter som hjelper til med gode råd og veiledning. Og mange treningskompiser som er helt fabelaktige med meg. Det er sjelden jeg tenker på meg selv som slagrammet. Jeg er nesten tilbake der jeg var før,men tror jeg har blitt et bedre menneske! Veien videre blir trening og janitsjar`n og mer rehabilitering. Jeg er superheldig som har så mange fine mennesker rundt meg som har hjulpet meg tilbake til et verdig liv. Tusen takk til alle dere som har hjulpet meg gjennom disse 7 årene!

 

Jeg er så glad for at jeg overlevde. Jeg elsker livet. Jeg prøver etter beste evne å fylle dagene med nyttige ting.

Akkurat nå driver jeg på med juleforbredelser  som de fleste andre. Jeg klarer det meste,det tar bare litt lengre tid med meg.

                                                

                          Her baker jeg krumkaker.

                                                      

                                                     

                                                             

         

 

                                                       Serinakakene mine er ikke de vakreste,men de er gode. Og jeg klarer å bake selv om venstre hånd fungerer litt dårlig.

 

                                                               

                                                I kveld spiste jeg et stykke bløtkake for å feire 13.desember. Den dagen jeg overlevde noe jeg egentlig ikke skulle overlevd!!

 

                                                           Ha en fin kveld!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg