Noen uker har gått siden jeg kom hjem fra nok en rehabilitering.
Jeg er tilbake til trening som før. Dvs all trening foregår ved Østfoldbadet og Friskhetssenteret. Jeg fikk epikrise fra BHSS og i den står det bl a: god måloppnåelse gjennom deltakelse i varierte aktiviteter for å vedlikeholde funksjon og fysisk form. Gode planer for oppfølgelse lokalt.
Det står også noe om at jeg har hatt multiple hjerneinfarkter 2009/2011 og en stor hjerneblødning 2010. Ved Beitostølen var lege også veldig opptatt av at jeg har fått påvist hjernesykdommen CAA(Cerebral Amyloid Agniopaty). Hittil har jeg klart å leve sånn at jeg ikke har fått nye infarkter og dermed ingen redusert livskvalitet. Jeg har ikke spilt på klarinetten på over 2 år…
Etter rehabilitering er det viktig å tenke veien videre. Nå er jo jeg litt heldig som ble så skadet at jeg havnet på Sunnaas og har hatt mange innleggelser der. Sunnaas følger meg opp på best mulig måte. Veien videre har pågått i 7 år. Men ved hver rehabilitering har jeg fått påfyll for å fortsette “orket” med å trene,trene og trene.Jeg vil aldri bli som før hjerneblødningen. Akkurat nå tenker jeg at “det er helt ok at jeg ikke blir som før”. For livet mitt nå er så mye mer interressant. Jeg lever litt mer hver eneste dag. Jeg trener mye og merker faktisk fremgang. Kognitivt er jeg nok helt tilbake. Litt problemer med konsentrasjonen og veldig plaget med fattique. Pareser i venstre side vil jeg alltid ha men spasmer og kramper knyttet til paresene er delvis borte.
Jeg er glad for all rehabilitering. Det er tøft med all trening men gøy å bli kjent med mange nye mennesker. Det er jo ikke til å komme bort fra det faktum at en stor hjerneblødning gjør at man får ryddet kraftig opp i vennelista. Eller at hjerneblødningen avslørte hvem som er ekte venner!
Jeg trener mye fysisk men også noe kognitivt. Spill er fin trening for meg. Her spiller jeg Trivial Pursuit og legg merke til at jeg har fullt opp med “kaker”. Vant 2 ganger sist jeg spilte.
Noen har lurt på hvordan jeg kommer meg på trening, jeg har jo bil men intet førerkort lenger. Når ingen kan kjøre meg så er jeg en hyppig bruker av taxi/TT. Jeg har utvidet TT. Siden jeg aldri vil få førerkortet tilbake og er rullestolbruker har jeg utvidet TT. Det gir meg mulighet for mye trening. Jeg trener nok 4-5 dager i uken. Jeg bruker ikke lenger fysioterapeut som er via HELFO men betaler all trening selv.Og er veldig fornøyd med de flinke fysioterapeutene ved Østfoldbadet/Friskhetssenteret. Å trene her gir meg også mulighet til mange fine samtaler med treningsvenninner. Ganske ofte blir det salat etter treninga. Og så spiller jeg fortsatt i janitsjar`n. Så jeg har nok å holde på med.
Om det blir mer rehabilitering på meg? Ja ,mest sannsynlig så blir det det…
I kveld laget jeg pizza. Gubbens del er med pepperoni og min med spekeskinke…
Nå er det påsketid. Litt rart for meg som nesten nettopp har kommet fra Beitostølen og skikkelig vinter. Er egentlig veldig takknemlig for ukene på Beitostølen med masse kuldegrader og mase snø…
Vil ønske alle lesere av bloggen god påske!
