Ikke blogget på lenge. Ikke kan jeg skylde på at jeg har vært ute og reist, for det har jeg som de fleste andre heller ikke gjort. Men har hatt en fin sommer alikevel. Pandemien er fortsatt alvorlig men vi har vel kommet oss relativt greit gjennom den. Ikke planer om å trette ut leserne med alt jeg har gjort i sommer, eller vise bilder fra alle stedene vi har vært og spist. Men et sted gjorde inntrykk og det var Sagene Lunsjbar. Der har jeg vært før, for veldig mange år siden. Husker den som traust og brun. Men nå var den blitt så utrolig flott. Nesten et lite kunstgalleri.
Der hadde de nydelige blåskjell!
Vi har vært mye hjemme i sommer og det har vært helt greit. Er det pandemi så må man bruke fornuften å holde seg hjemme.
Vi har pusset opp tv-stua.Selv om vi ikke er helt ferdige enda så kan jeg vise noen bilder
Ute har jeg laget et rosebedd. Har et område som ingenting vil gro. En nabo rådet meg til å kjøpe et par rosebusker som ikke trengte så mye sol og deretter legge på bark. Ble veldig fornøyd
Ellers har jeg brukt mye av sommeren hittil til å trene
Målet mitt i år er å sykle “300 mil før jul”. Og jeg er godt i gang. Har nå syklet 170 mil og har dermed 130 mil igjen. Så det er ganske oppnåelig. For nå får jeg noen uker fremover til å sykle…
Tenkte jeg skulle fortelle litt om siste uke. Den ble litt annerledes… Forrige mandag var jeg på organisert gruppetrening sammen med 11 andre. Det var gøy og litt utfordrende for meg. Men instruktøren er dyktig og ved de øvelsene jeg ikke henger helt med pga pareser så er hun så dyktig til å gi meg andre øvelser /tips jeg kan klare. Så jeg var godt fornøyd med timen og timen etterpå var jeg med på bassengtrening. Vel hjemme syklet jeg 3 mil. Neste dag syklet jeg 6 mil og formen var helt upåklagelig. Torsdag ettermiddag var jeg også ute og syklet og da jeg svingte inn foran huset så ringte mobilen. Det var treningsstedet mitt som ringte. Vedkommende forklarte meg rolig at instruktøren jeg hadde hatt på mandag hadde testet positivt på korona og var altså smittet. Og at det betydde at jeg måtte dra å teste meg. Jeg skjønte fort at det ikke var noen grunn til panikk for treningsstedet overholder alt av smittevernstiltak. Men jeg hadde altså vært i treningsgruppa på 12 personer som hadde hatt den smittede som instruktør. Så testing måtte til. Da jeg kom inn i huset ringte jeg Koronatelefonen. Det tok sin tid. Etter 2 timer og 15 min fikk jeg svar. Og en hyggelig dame pratet fint med meg og jeg fikk time til testing neste ettermiddag. Kø til teststasjonen….
Jeg hadde time 16.06! Sittende i bilen ble så prøven tatt. Jeg grudde meg litt, visste godt hva slags test det er. Det tas prøve dypt i halsen og langt opp i nesa. Jeg har tatt masse streptokokktester før. Koronatesten i halsen er mye enklere. Men så var det den i nesa da. Den var slett ikke behagelig. Aner ikke hvor langt opp i nesa de stakk denne q-tipslignende pinsetten, men langt var det. Men det varte kun 10 sekunder…Så var det over og hjem det bar. 2 timer etterpå hadde jeg en merkelig bruspulverfølelse i nesa. Men det gikk over!
På testingstasjonen fikk jeg beskjed om at jeg ville få svar etter 1-2 dager.Lørdag ettermiddag fikk jeg melding om at jeg hadde testet negativt både på Sars og Korona.Det var som jeg regnet med. Jeg hadde jo ingen symptomer på noe som helst. Så jeg er frisk som en fisk!
Men oppblomstringen av Korona er ekstrem stor her i Indre Østfold dessverre. Så i ettermiddag har vi fått servert noen omfattende tiltak for å stoppe smitte….Dette greier vi sammen.
Jeg vil bare legge til at jeg hele tiden har hatt full tillit til både Østfoldbadet og Friskhetssenteret. Og all tillit til den flotte instruktøren vår som er ei grepa jente. Å bli smittet av korona kan skje alle, ingen har skyld i det.
Den kommende uka fyller jeg 60 år. Og det er stort for meg.Jeg skulle jo ikke overlevd hjerneblødningen. Den var for stor… Men selv om jeg i dag, ca 10 år etter, er skikkelig funkis, så er jeg så enormt glad for at jeg overlevde. Nå setter jo pandemien en stopper for den store feiringen. Til helga feirer jeg litt på en restaurant i Oslo. Kun sammen med den aller nærmeste familien. Og så feires 60 år skikkelig en gang utpå nyåret. Med alle de som har vært med på å hjelpe meg tilbake til et verdig liv.
Og til slutt et bilde fra 1986! Her er jeg i Sør-Korea på oppdrag for Verdens Barn. Bildet er tatt i Seoul.
Ha en fin uke med sol og varme!!