Godt i gang med årets mål, nemlig 200 mil før jul!

Det fine været vi har hatt gjorde at jeg fikk startet tidlig med årets sykkelsesong.I fjor rundt 10 juni og klarte å sykle 102.5 mil på liggesykkel før det ble for kaldt i oktober.

I år  jeg hadde jeg første sykkeltur 5.april! Det var godt å komme igang igjen.

Målet er 200 mil før jul og jeg tror jeg skal klare det. Jeg mener målet er realistisk.Jeg stortrives på liggesykkelen og har nok blitt litt hekta. Til nå har jeg syklet 35 mil. Bare 165 mil igjen.Men lenge til jul!

Her var jeg tilskuer til Minneløpet for Vibeke Skofterud.         

Blir det løp neste år skal jeg melde meg på!

 

Noe av hensikten med å starte denne bloggen var å vise hvordan leve med hjerneskade. Da jeg startet opp ante jeg lite om at jeg ville få fremgang. Samtidig må jeg innrømme at jeg har jobbet veldig aktivt for å skape meg et liv med livskvalitet og for meg et verdig liv. Jeg trener nesten på grensen av det mulige for å nå målene mine. 3-5 timer daglig med trening… Sykling,bassengtrening og helsestudio nesten daglig må gi fremgang. Jeg sier ikke at sånne mengder med trening må alle slagrammede drive med for å få fremgang, dette er treningsmengder som fungerer bra for meg!

Med  BT på 102/62 og  BS(blodsukker) på 5.1  har jeg god kontroll på helsa mi. For det er nok derfor jeg trener som jeg gjør. Helsa mi er viktig!

Det er gøy å sykle og jeg er takknemlig for de som  kommer med tips om fine sykkelturer.

Jeg treffer så masse folk på disse turene og iblant noen firbente! Disse to skjønningene traff jeg på en sykkeltur ved Hobølhagen.

Tidligere har jeg vært med i flere slagforeninger men likte ikke fokuset deres på sykdom,elendighet og slag!  Jeg kan heller ikke huske at det på medlemsmøter noen gang ble satt fokus på trening og sunt kosthold. Men trening og sunt kosthold er særdeles viktig for sånne som meg! Kombinasjonen av hjerneslag og diabetes er ingen god kombo og jeg MÅ tenke trening og sunt kosthold for å gardere meg mot nye slag. For en megastor hjerneblødning og 3 hjerneinfarkter er ikke å spøke med. Dessuten har jeg hjernesykdommen CAA (Cerebral Amyloid Agniopati) som tvinger meg til å tenke helse hele tiden.Det fins dessverre ingen lettvinte løsninger for å trene seg tilbake etter en stor hjerneblødning enn å trene og trene. Jeg har møtt på slagrammede som trener lite eller ingenting og jeg skjønner ikke at de tør gamble sånn. Jeg har også møtt slagrammede som snakker om stamcellebehandling,men da synes jeg de skal skaffe seg kunnskap om hva et stort slag innebærer. For meg blir stamcellebehandling og annet amerikansk tull&tøys bare en fornektelse av at det er trening som må til. De gidder vel simpelten ikke….

Så jeg fortsetter med treninga mi!

 

Men utenom trening er jeg aktiv i janitsjar`n.Nå er det høysesong for oss korpsnerder.

Vi trener inn program for bl a å spille i Sverige 2 ganger i sommer….

 

Da jeg kom på første rehabilitering i januar 2011 (hjerneblødning 13,des 2010)kom  mora mi på besøk og hadde med seg garn og strikkepinner. Her skulle den slagrammede armen trenes opp! Jeg slet noe voldsomt med å strikke. Det var vanskelig å legge opp 28 masker og det var enda vanskeligere å strikke de første omgangene. Men med trening gikk det bedre og bedre.Mer og mer garn måtte kjøpes inn. For mange lapper ble det etterhvert. I blant gikk jeg dritlei hele strikkeprosjektet og ønsket garn,strikkepinner og alle lappene dit pepper`n gror. Men mora mi  “kjefta” og oppmuntret. Og endelig etter 8 år ble jeg ferdig. Mora mi på 82 år har satt sammen teppet!

Jeg er litt stolt over å ha klart å trikke lappeteppet.Det har vært god trening for venstre hånda/armen min som i dag fungerer ganske bra. Sist jeg var på rehabilitering ville legen gjennomføre noen nevrologiske tester, bla a den hvor man skal klemme legens begge hender for at han skal merke nedsatt førlighet. Litt artig da jeg klemte i vei og legen sa “søren ,du er sterk i klypa”! Den slagrammede handa fungerer i dag helt ok og man kan ikke se om den er mindre aktiv enn friske siden. Men det er klart ,det ligger enorme treningsmengder bak den godtfungerende  venstrehånda!

Nå har jeg levd med diabetesdiagnosen et par måneder og det går veldig greit.

Her har jeg laget grove vafler med havre. Isen er uten sukker,det er syltetøyet også.

 

Her har jeg bakt epleskiver med diasukker,kanel og havregryn. Og litt is uten sukker.

Det er jo sånn at vanlig sukker danner fett.Og nå kan jeg jo ikke spise sukker. Grei slankekur egentlig…Minus 11 kg siden  jeg la om kostholdet helt…

 

Ny sykkeltur  venter meg i morgen.

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg