Å bo nære svenskegrensa! Og hva er billig i Sverige…

Vi bor nære svenskegrensa, faktisk når vi Sverige på ca 30 minutter. Det kan være greit å bo så nære … 

Vi drar til Tøcksfors ca 1 gang i uka, som regel på  søndag.

Tøcksfors shoppingsenter har blitt bygget ut de siste årene og fremstår nå som et moderne shoppingsenter som er universelt utformet. Senteret har ca 38 butikker og 4 spisesteder. Senteret dekker det aller meste av hva man måtte trenge.

Det kan være lurt å gjøre litt research før man tar turen over grensa for tilbudene varierer veldig og butikkene konkurrerer om kundene. Man skal også være klar over at det kan lønne seg å handle hjemme i stedet, for ikke alt er billig i Sverige. Tøcksfors har heller ikke noe Systembolag om man skulle ha behov for å handle denslags.

Vi er en familie på 4 ,vi rører ikke alkohol eller tobakk. Vi handler en del mineralvann i Sverige,som er atskillig  billigere enn hjemme.  
En 4-pack pepsimax koster 79.90 (på Obs!) mens den i Sverige koster 39.90!  For meg som ikke kan drikke brus som inneholder koffein kjøper jeg i stedet.

eller   

1 1/2 l av disse flaskene koster 16.90 mot ca 27 i Norge! 

De fleste som reiser over grensa handler kylling! Den er billig men her skal man være bevisst på kvaliteten. Det kan nok lønne seg å kjøpe den dyreste Guldfågeln/Svensk kyckling!

Kjøttdeig er ofte på tilbud men jeg er mest opptatt av kvalitet og kjøper alltid karbonadedeig. Svensk kjøttdeig inneholder ( i hvert fall min erfaring) mye salt og vann. 

Bacon kjøper vi aldri men ser at nordmenn på svenskehandling  kjøper bacon i store kvanta. I stedet for bacon av svin kjøper vi bacon av kalkun. Den er både billig og sunn!

Etter noen år som handlende i Sverige fast har jeg blitt bevisst på hva som lønner seg eller ei.Her teller både pris og kvalitet. Jeg kjøper aldri egg, ost,frukt og  grønnsaker i Sverige.  Det synes jeg er tryggest å handle hjemme!

Så hva lønner seg å handle i Sverige? Jo,det meste av vaskeprodukter! Vaskemidler til klesvask,oppvaskmaskin,hårprodukter,(shampoo/balsam)tannkrem,toalettpapir osv er en del billigere i Sverige. En del meieriprodukter er billigere i Sverige; drikkeyoghurt,melk, lettmargarin og yoghurt naturelle er mye billigere enn hjemme. Pålegg,f.eks roastbiff er billig!

Ca en gang i måneden drar vi til Nordby.  Nordby shoppingsenter,Strømstad ligger ca 8 mil herfra og er et flott shoppingcenter som er universelt utformet. Senteret innehar 110 butikker/spisesteder. Vi drar hit ikke akkurat for å handle mat,men andre ting vi trenger. Det er stort utvalg av alle typer butikker.

Jeg er ingen ekspert på svenskehandling  men bruker det jeg har erfart. At svenskehandling ikke alltid lønner seg … Man må være prisbevisst.  

Godteri er uten tvil billig i Sverige,men sjelden vi kjøper noe sånt. Men billig er det !

God tur over grensa

 

 

 

 

 

1

Hvorfor jeg ikke vil være med i slagforeninger,være kontaktperson for slagrammede eller snakke slag.

Senest i dag fikk jeg melding på Facebook om at en Fb-venn hadde lagt meg til i en gruppe for slagrammede. Jeg synes ikke noe om sånt og meldte meg straks ut av gruppen. Det er da enda godt at man kan velge selv.

Ja,jeg er slagrammet. Ganske alvorlig også! Jeg er en av de som er rammet så hardt at det fikk alvorlige konsekvenser for mitt videre liv. Det er trist at jeg aldri mer kommer ut i arbeid. Det er trist at jeg aldri mer får kjøre bil. Jeg er ikke blant de heldige slagrammede som får førerkortet tilbake. 9/10 som rammes av alvorlige helseskader får førerkortet tilbake. Jeg er heller ikke ikke blant de heldige slagrammede som får komme tilbake til arbeidslivet.  Men jeg har for lengst akseptert min skjebne. Hvorfor? Fordi jeg overlevde noe jeg ikke burde overlevd! Og i den gleden ligger det en stor takknemlighet over at jeg fikk livet tilbake.

Jeg overlevde og sitter igjen med stor skade. Pareser i rygg,ben,ansikt,munn,svelg,spiserør osv  er nå en ting å leve med. Men en stor hjerneskade gir meg utfordringer som jeg kjenner på hver eneste dag. Alikevel ønsker jeg å ta det gamle livet mitt tilbake!

Det er 4 1/2 år siden jeg ble rammet av hjerneblødningen. Jeg har gått en lang vei med ekstrem mye rehabilitering for at jeg skal bli så bra som overhodet mulig. Men på et  eller annet tidspunkt ble det viktig for meg å tenke kun på veien videre. Jeg er inneforstått med at mange slagrammede kan ha behov for å tilhøre slagforeninger og slaggrupper. Det må være lov å si at jeg har ikke denslags behov.

Mange har sagt til meg at jeg er en person som er god til å snakke for meg,jeg burde reise rundt å snakke med “nyslåtte”( de som nettopp er rammet av slag) for å være der for dem. 

I over 4 år har livet mitt dreid seg om rehabilitering,trening,hyppige legekontroller,BT-måling flere ganger i uka,sunt kosthold, planlegging av ukas treningstimer:fysioterapi,helsestudio,trening i varmtvannsbasseng,rideterapi osv.. 

Jeg meldte meg inn i begge slagforeningene fordi andre rådet  meg til det. Og det ga meg svært lite. Jeg har arbeidet i helsevesenet i 32 år. Jeg har vært med på å trene opp slagrammede… 

Sorry,men jeg orker ikke mere prat om slag. Jeg orker ikke sykdomsfokuset. 

Mitt valg er å glemme hele slaget for å fokusere på veien videre. Jeg kan ikke glemme selve slaget men jeg har lært meg å leve med det! Jeg har akseptert det !

Jeg er med i NHF(Norges Handikapforbund). For jeg er alvorlig funksjonhemmet og blir sittende i rullestol resten av livet. 

Jeg klarte fint å tilpasse meg livet som funksjonshemmet. For jeg har hele tiden tenkt at “skjedd har skjedd”,jeg må gjøre det beste ut av det!

Jeg har et fint liv selv om skjebnen var litt tøff mot meg.  Jeg tror at de aller fleste jeg omgås sjelden tenker på meg som slagrammet. Jeg er heldig og er svært aktiv med i janitsjar`n. Tror jeg kun har hatt fravær fra korpsøvelser når jeg har vært innlagt Sunnaas. Korpsmiljøet gir meg masse. Jeg er omgitt mennesker hvor de fleste har mange år bak seg i korps. Korpsmiljøet er nok et godt sted for inkludering. Måten jeg har blitt tatt i mot i korpset har vært unik. Jeg har fått mulighet til å gjenoppta noe som betydde mye for meg i barne- og ungdomsårene.

Veien videre for meg er et normalt liv. Jeg skal reise på jenteturer,korpsturer og sydenturer. Leve livet akkurat som før uten fokus på sykdom,slag,begravelser og annen elendighet. Da jeg sist var på kontroll spurte legen: “Har du vært noe syk i det siste”? og jeg svarte som sant var  at nei jeg hadde ikke hatt hodepine,forkjølelser eller omgangssyke. Han var fornøyd og sa :” det er fordi du har et godt immunsforsvar og spiser sunt”!  Så godt at han ikke nevnte slaget. Jeg er jo aldri syk men kronisk skadet!

 

Tour of Norway

I dag passerte Tour of Norway hjemstedet mitt!

Skjer det noe på bygda må jeg få det med meg! Og i dag var det etappe som passerte hjemstedet. 

Sola skinte over bygda,men litt kaldt alikevel. Greit å være rullestolbruker når det er sykkelløp,man får alltid god plass!

Helikopter som filmer…ikke så vanlig å se på bygda mi!

Litt sirkus mens det pågikk,men fort over. Tour of Norway ruller videre!

 

Bakedag!

For meg er det mye trening i å bake. Jeg sliter veldig med å koordinere hendene så baking er en fin trening.Også kognitivt har jeg stort utbytte av å bake. Baking krever planlegging,konsentrasjon og utholdenhet. 

I dag ble det skolebrød, cupcakes og risboller.

Først startet jeg med bolledeig.

Jeg bakte cupcakes…

Her holder jeg på med å lage risboller…

Alle skolebrødene ferdig pyntet..

Ferdig pyntet cupcakes og risboller!

Fin dag med masse baking. Om jeg spiser det selv? Nei, jeg holder meg  til frukt. Men baker gjerne til andre!

17.mai!

Da er 17.mai over. Men dagen startet tidlig. Stod opp kl 05.45. Noen flagg måtte ut..

Siden sønnen og jeg spiller i samme korps og mann min er med som hjelper for meg dro vi av gårde før kl 7 for å plukke opp an annen medmusikant. Kl 7 30 spilte vi ved et alders&sykehjem før ferden gikk videre til flaggheising ved Rådhuset i Askim.

Deretter spiste korpset en bedre frokost før vi hentet en skole og dro til oppsamlingsplassen for barnetoget. Barnetoget ble en våt og kald opplevelse. Etter barnetoget hadde vi pause frem til borgertoget. I den pausen dro vi hjem en tur,jeg var gjennomfrossen og trengte å varme meg litt. Deretter dro familien på lunsj til en asiatisk restaurant i Askim. Jeg valgte en rekesalat til forrett.

Til hovedrett valgte jeg Pekingand.

I dag hadde vi med oss drill.

Det var bedre vær under borgertoget selv om det var forholdsvis kaldt…

Det ble litt spilling i Folkeparken. Arrangementet ble avsluttet med “Ja,vi elsker”.

En litt kald og våt 17.mai. Men fint å være en del av et flott janitsjarkorps!

Fredagskveld med laks og dessert!

Noen dager siden forrige blogging men selv om jeg er 100% ufør har jeg det travelt i blant. Mye å drive med! 

I dag har det vært nydelig vær så etter treninga ble det litt soling. Middagen i kveld ble laks. Siden jeg er litt lei sushi eller sashimi ble det i kveld stekt laks med fløtegratimerte poteter.

Til dessert ble det is og frukt. Isen er av typen Dream.

Vil ønske lesere av bloggen  god 17.mai !

 

 

 

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

BPA  er   beregnet for personer med omfattende bistandsbehov. Med BPA skal man i størst mulig grad kunne ivareta plikter,behov,interesser og ønsker som alle andre samfunnsborgere.

BPA skal gi mulighet for å leve et uavhengig og aktivt liv tross funksjonsnedsettelse.

Jeg er omfattende skadet og trenger en del assistanse. Jeg er skadet fysisk men også kognitivt.

Da jeg fikk innvilget BPA kunne jeg velge mellom kommunal assistent eller fra ULOBA. Jeg er heldig som bor i en kommune som ga meg et valg,ikke alle kommuner har det.

For meg med kognitive utfordringer virket det noe innviklet  med  ULOBA. Jeg ville være arbeidsleder for min assistent og det ville medføre noe papirarbeide. Jeg fryktet at mine kognitive utfordringer ville bli satt på prøve og valgte derfor kommunal assistent. Hvorfor? Først og fremst fordi jeg slapp papirarbeid. Jeg underskriver kun timelister. Og fordi jeg selv hadde jobbet i kommunen i en del år og følte meg tryggest på de!

Det var jeg som valgte assistent. Det var viktig for meg at assistenten var en som jeg aldri hadde vært i et arbeidsforhold med. Dette fordi jeg mente det ville være vanskelig med en person jeg kanskje hadde hatt dag-,kveld- og nattvakter sammen med og nå skulle vi komme i en situasjon hvor jeg  var “pasienten”. Jeg anså at det ville bli vanskelig både for meg og assistenten. Dessuten,og nå er jeg helt ærlig,etter mange år i arbeidslivet vet jeg hvor løst taushetsplikten kan sitte… 

Så jeg valgte en person uten erfaring fra helsevesenet! Jeg valgte også ei ung,veldig oppegående jente.

Nå har hun vært min assistent i litt over et år og det fungerer utmerket. Jeg er hennes arbeidsleder og hun bistår der jeg trenger assistanse.

Hun er ansatt et visst antall timer pr. uke. I tillegg har jeg 3 helger i året hvor assistenten kan være med. Disse timene er det jeg som bestemmer hvordan  skal brukes. Jeg har valgt å ta med assistenten på kurs eller på turer. 

Så hva hjelper så assistenten meg med? Kort sagt,hun skal hjelpe meg sånn at jeg får utført oppgaver tross funkskjonsnedsettelse. Dvs,hun gjør ikke husarbeide men hjelper til sånn at jeg klarer å få gjennomført det. Jeg gjør ting så langt det er mulig,og hun assisterer sånn at ting blir gjennomført. Eks: tøy som skal henges opp på tørkestativ. Da retter assistenten ut alt tøyet og jeg henger det opp..

Jeg har store kognitive utfordringer ift å lage mat. Jeg sliter med konsentrasjon,oppmerksomhet,planlegging og gjennomføring. Nesten daglig hjelper assistenten til med matlaging. Det er utfordringer for meg,kun noen måneder  siden jeg skjønte hvordan bruke et litermål..

Assistenten er ofte med på innkjøp av mat og klær. Jeg sliter med å finne fram og da er assistenten god å ha. Hun har vært med som assistent på kurs i regi av NHF og hun har også vært med  som deltaker f eks BPA-kurs som ble holdt av folk fra BPA-skolen.

På kurs i regi av NHF vil assistenten møte andre assistenter. Det kan være verdifulle bekjentskaper. Å være assistent kan kanskje føles litt “å jobbe alene”,men på kurs møter de flere i samme situasjon.

Man kan også ta assistenten med på turer om det er ok for assistenten.Jeg dekker da utgiftene for assistenten, Hvordan man bruker timene man har fått tildelt bestemmer man selv.

Det koster å ha BPA . Man betaler egenandeler. Det er avhengig av inntekt og eventuell ektefelle/partner om hvor mye man betaler i egenandel.

Selv betaler jeg relativt mye men det er godt anvendte penger. Jeg kan delta i samfunnet tildels som før jeg ble skadet. 

Mai-måned er en aktiv tid for oss som spiller i janitsjar. Nei,assistenten deler ikke min musikksmak. Men når ikke familien har mulighet for å være med meg på diverse korpsoppdrag stiller selvsagt assistenten opp.

Jeg opplever det som verdifullt å ha assistent. Jeg får et mer aktivt liv  og jeg tror assistenten min trives i jobben. Vi har mange livlige diskusjoner!

BPA har nok gjort livet enklere for oss med noen utfordringer i hverdagen!

God helg til alle lesere!

Det koster å bli alvorlig syk/skadet!

Jeg har møtt på mange fordommer og uvitenhet siden jeg ble skadet. Det er masse uvitenhet knyttet til hva folk tror jeg mottar av offentlig hjelp/støtte. Og folk aner ingenting om hva jeg selv bidrar med. For det handler ikke om småpenger…

Man låner rullestoler og andre hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen. 

Medisiner  som er livsviktige får jeg som alle andre på blå resept. Alt annet av smertestillende preparater,salver og kremer knyttet til skaden må jeg selvfølgelig dekke selv. Jeg betaler som alle andre egenandel av frikort 1,ca 2140 kr pr år. Jeg pleier å få tilsendt frikortet allerede i begynnelsen av februar…Lucky me!

Pga skadeomfanget har jeg BPA noen timer hver dag. BPA betyr brukerstyrt personlig assistent. For disse timene betaler jeg 2668 pr mnd, rundt 30 000 kr i året! Jeg vil gjerne slå fast, jeg får svært lite gratis! Grunnen til den høye egenandelen skyldes høy uføretrygd og ektefelle med god inntekt. Og da skal jeg selvfølgelig være med å betale min del.

Jeg betaler også 170 kr pr mnd for trygghetsalarm. Det er en fin trygghet så den betaler jeg gjerne for.

Jeg får heller ikke trening gratis. Men noen sykdommer dekkes med fri fysioterapi fordi man er alvorlig skadet eller at sykdommens diagnose er av alvorlig art.

All annen trening dekker jeg selvsagt selv. En fin mulighet for  trening til en billig penge er om man kjøper “aktiv på dagtid”. Det kortet koster 600 kr pr år og om man benytter kortet helt ut kan man trene omtrent hver dag. “Aktiv på dagtid-kortet” selges på Servicetorget. Jeg trener 2 dager i uka på helsestudio og 1-2 dager i uka i basseng. Transport til og fra trening dekker jeg selvsagt selv.

For å styrke balansen er jeg med på terapiriding en dag i uka. Dette dekkes av HELFO, mens jeg betaler 500 kr pr mnd i leie for hesten. Dette er godt anvendte penger og jeg betaler så gjerne. Hyggelig er det også!

Så noen tusenlapper hver måned går med til å dekke egenandeler.

Jeg vil avvise fullstendig at man som funksjonshemmet får alt oppi hendene. Det medfører ikke riktighet!

Men så tenker jeg sånn.. . svært mange funksjonsfriske bruker store summer for å ha god helse. Folk trener på helsestudio,de svømmer,kjøper sykler og tenker på helsa si. Det skulle bare mangle at ikke også jeg må betale for å ha en god helse..

Jeg var uheldig og ble alvorlig skadet.Jeg har hatt enormt med rehabilitering. Jeg har kostet samfunnet masse penger. Det har jeg i blant hatt dårlig samvittighet for. Men så trøster jeg meg med at jeg har jobbet i over 30 år og betalt masse skatt..

Og selv om jeg betaler mine egenandeler så har jeg fortsatt mulighet til å leve et godt liv. Jeg har mulighet for å reise. Jeg drar en del til Kiel…

Jeg er en del på hotel..


Soria Moria Hotel

Jeg er en del på kurs…

Jeg lever et godt liv!

Gleden over å ha overlevd er så mye mye større enn sorgen over aldri å bli som før!

Jeg overlevde en hjerneblødning jeg ikke burde overlevd. En god stund etter hjerneblødningen spurte min lege om jeg kunne huske blodtrykket da jeg kom inn i mottak. Det kunne jeg ikke huske men jeg måtte være ærlig å si til han at jeg hadde lest epikrisen og at jeg hadde  blodtrykk på 255/138 i ambulansen. “Du kunne vært dø du Tove “,sa legen. Og det måtte jeg være enig i. Da jeg spurte han om hvordan jeg ville opplevd å dø sa han:” det er et slags puff,og så er det over”. Fort og greit altså!

En så stor hjerneblødning er dødelig. Men noen skal vel overleve også,og blant de var jeg. Jeg fikk livet tilbake og er veldig takknemlig for det. Noe av det som har motivert meg mest til å trene er vissheten om at jeg en gang kan bli bestemor! Jeg vil aldri kunne bli en bestemor som kan løpe men jeg kan være der allikevel!

Før var jeg i jobb,kjørte bil og gjorde som jeg ønsket. I dag er livet veldig annerledes, Alt jeg gjør må planlegges,lite kan gjøres impulsivt. 

Skal jeg ut på lengre tur må HC-bil bestilles. 

Allikevel prøver jeg å leve “livet” sånn at jeg kan ha et liv.

Jeg klager ikke over livet jeg lever men jeg er forundret over noen holdninger jeg har møtt på og som folk har sagt rett til meg. Jeg har visst vært heldig som fikk en så stor hjerneblødning at jeg havnet i rullestol! Hun som sa det hadde selv hatt enn mindre blodpropp i hjernen som hadde gitt lite utfall. Hun opplevde problemer med å bli trodd av NAV….Så jeg burde visst være lykkelig over å ha havnet i rullestol for da trodde NAV på meg! Nei,rullestolen var aldri utslagsgivende for at jeg fikk innvilget uføretrygd på 3 uker. Alle som opplever hjerneslag blir det tatt ofte både CT og MR-bilder av. Det er nok bilder som er av betydning,ikke en rullestol. Bilder ,skadeomfang og senskader er av betydning. Ingen er heldige om de havner i rullestol…

Så har folk sagt direkte til meg at “du får så mye av NAV”! Tja, man får ikke noe fra NAV som man ikke har krav på!

Hjelpemidler som rullestoler, arbeidsstol,rampe mm er ting man har på lån fra Hjelpemiddelsentralen. Noen har sagt til meg at jeg får så mye TT-at jeg minst kan kjøre Østfold rundt samme når det skulle være. Nei,jeg får gjeldene satser,noe annet skulle bare mangle.

Men uføretrygden er avhengig av hvor mye og hvor mange år man har vært i arbeid. Og der har jeg kommet heldig ut,men det skyldes egen innsats i mange år!

Jeg er takknemlig fordi jeg overlevde. Jeg gleder meg hver dag over å ha fått livet tilbake.Og selv om det er et tap for meg at jeg aldri kommer ut i jobb igjen og aldri mer får kjøre bil så mener jeg at jeg har et fint liv. Jeg lever kanskje mer i nuet og prøver å kose meg over det fine som kalles livet


 Jeg har egentlig et forbud om å være ute i mer enn minus 5,men her trigger jeg forbudet!

Livet har fått et annet perspektiv. Jeg ser så annerledes på livet nå enn før. Små ting som jeg før ikke brydde meg om betyr nå mye Den første tida etter at jeg kom hjem fra sykehus og rehabilitering var jeg manisk opptatt av krypdyr. Spesielt maur interesserte meg. Under en samtale med ei som også har overlevd svært alvorlig sykdom fortalte hun også om opplevelsen av ny interesse for krypdyr! 

Jeg lever et annerledes liv i dag enn før. Jeg vil påstå at jeg koser meg mye mer. Setter mer pris på de små tingene. Om livet er fylt med nødvendig trening og sunt kosthold så er jeg også opptatt av å ha et fint liv.

Jeg er en del på restaurant,Mines i Askim er en favoritt!

 

Jeg har fått et mer interessant liv etter at janitsjar`n sa ja til at jeg kunne være med.Der har jeg hatt stor fremgang det siste året.

Jeg har fått en litt annen humor… 

Siden jeg kjøres en del med taxi har jeg undret litt på om jeg skal bistå taxinæringa litt…

Ja livet mitt er veldig annerledes enn før. Gleden over å ha overlevd er helt utrolig. Noen ganger fylles jeg av en helt utrolig glede over å ha overlevd! Det spiller ingen rolle om jeg ikke blir som før. Jeg lever!

Taco,dessert og frokost!

I går kveld var det taco . Datter var ikke hjemme,hun liker ikke taco. Så det ble taco og crispy chicken.

Vi hadde dessert også..

I dag ble det omelett til frokost. Jeg er en del på kurs og Quality Hotel. Der lager kokken omelett med valgfrie indegredienser. Inspirert av det ble det omelett her .

Kjempegod frokost!