Da var nok en rehabilitering over. Og hvilken bra rehabilitering jeg har vært på! Denne gangen var rehabiliteringa  “intensiv rehabilitering for voksne over 30 år” / vinteropphold!

 Dette er ingen rehabilitering for folk som ikke er motivert for å trene. For her er det 3-5 treningsøkter hver dag.

 

 

Jeg har igjen vært på rehabilitering ved BHSS-Beitostølen Helsesportsenter. Her var jeg også i juli /august på sommeropphold. Ved utskrivningssamtale den gangen ga de utrykk for at de ønsket meg tilbake for vinteropphold for å se om jeg kunne ha utbytte av å finne flere aktiviteter for meg.

 

Grunnen til at jeg startet denne bloggen var at jeg for litt mer enn 7 år siden ble rammet av en stor hjerneblødning. Samtidig fant de ut at jeg hadde hatt multiple infarkts, bl a i hjernestammen. Tilsammen 3 infarkter ble funnet. Så ,med en megastor hjerneblødning og 3 hjerneinfarkter  ble jeg rådet til å blogge om hvordan leve med hjerneskader.  1 år etter bloggoppstart ble jeg igjen akutt syk . De mistenkte nytt infarkt, men endte opp med hjertesvikt.  Da jeg på nytt ble utredet ble diagnosen CAA stilt og noe hjertetrøbbel. CAA er Cerebral Amyloid Agniopati og er en sykdom som kan ramme etter hjerneblødning. I dag er det den sykdommen legene frykter mest og som KAN gi meg redusert livskvalitet. Så jeg lever forsiktig. Når det gjelder hjertet så er det under kontroll og jeg har en svært hørbar bilyd over hele hjertet!

Jeg lever  og nyter hvert sekund! Jeg har fått et veldig anderledes liv siden jeg aldri mer blir i stand til arbeidslivet. Jeg er også for all tid nektet førerkortet tilbake, til det er hjerneskadene for store. 

De siste 7 årene har vært fylt med masse sykehusinnleggelser og rehabilitering. Jeg er takknemlig for all rehabilitering jeg har fått. Men samtidig er jeg nok også en veldig lett bruker å ha på rehabilitering for jeg er ekstremt treningsmotivert.

De siste ukene har jeg som kjent tilbrakt på Beitostølen. Det har vært en flott opplevelse. For jeg har opplevd skikkelig vinter. Mange,mange kuldegrader og veldig masse snø!

            

           

    

         Et rehabiliteringsopphold starter med at man setter seg noen mål.  Mål som helst bør være gjennomførbare, ikke urealistiske. 

Ved dette oppholdet hadde jeg et team rundt meg.Lege,sykepleier,fysioterapeut og idrettspedagog. Målene mine var  langrenn og bedring av svømmeferdigheter. 

En av de første dagene fikk jeg tilpasset skisko,ski og staver. Skiskoene var av typen kombi, sånn at de støtter godt rundt ankel.  Jeg hadde ikke hatt på skisko etter hjerneblødningen  og så nok alle mest “møkka full” ut den  første gangen jeg prøvde det ut.  Skistativ ble først prøvd men det syntes jeg var ubehagelig. Dessuten var det veldig tungt. Så da ble det staver. Det er alt annet enn enkelt å gå på ski med nedsatt førlighet/lammelser hele venstre side. Men etter hvert klarte jeg å komme meg noe fremover….Balansen min er veldig dårlig… Men med oppmuntrende ord fra idrettspedagogen kom jeg meg da frem i det flotte skisporet.

                     

                    

Dagen starter tidlig på BHSS. Frokost er kl 8 .

              

ja              

 

           Timeplanen kan se slik ut:

            

              Ja, det er også trening på lørdag,mens søndag er treningsfri. 

           Jeg fikk være med på hundekjøring. Det var en flott opplevelse. 

              

              

              

               

 

            Noe  annet jeg var med på var kanefart. Det var ikke BHSS som arrangerte det men en lokal bonde. Prisen var 200 kr pr pers og det var det virkelig  verdt. Fin opplevelse var det virkelig.  

                                  

 

                                  

                             Det er også mulighet for å melde seg på hobbyaktiviteter på kveldstid.

                   

        Aldri prøvd glass før, men klarte å lage smykke og øredobber!

           

      krus og elefant! Fra forrige rehabilitering laget jeg gris og ku så nå har jeg snart hele dyrehagen!

 

Denne rehabiliteringa var flott. For meg var det en stor opplevelse med masse snø og kuldegrader. En av de største opplevelsene var da hele gruppa var ute og spiste en kveld oppe i Beitostølen sentrum. Jeg valgte å bruke crosseren for å komme meg dit. Da jeg på kvelden,ved 23-tida dro fra restauranten, var det 25 kuldegrader. Den opplevelsen å kjøre crosser ute alene i 25 kuldegrader var så enorm. Helt stille ute i en fantastisk natur!

                              

      Alt er bra på BHSS. Maten er veldig sund og god. En dag i uka er “grønn dag”.   

Jeg har ingenting å utsette på rehabilitering ved BHSS. Jeg har vært på mye rehabilitering de siste 7 årene og mener at BHSS er det absolutte beste stedet. Men det er best for de som har kommet veldig langt i sin rehabilitering og som er treningsmotiverte. For dette er stedet hvor fysisk trening er lagt helt tilrette. Man lever nesten som toppidrettsfolk,hvor søvn,spising og trening er det som preger dagen.

                              

Jeg vil tro at rehabilitering ved BHSS er blant de dyreste. Jeg føler jeg er kjempeheldig som har vært 2 ganger ved dette unike stedet. Derfor ble jeg litt overrasket da jeg observerte at noen klaget på madrassene. Hvorfor? Fordi her er de opptil 4 uker i flotte omgivelser, de kan tilbringe timer hver dag i bakkene ,utstyrt med heiskort. Nesten 4 uker på fjellet …. og så klager de på madrassene! De kunne ved ankomst ha bedt om annen madrass, for man kan låne en mengde med alt fra stoler,heiser,andre hjelpemidler og madrasser. Jeg synes man skal utvise noe takknemlighet, ikke klage. Jeg vet også at det har kommet klager fra barnefamilier ang maten, og da lurer jeg virkelig på hva folk er vant til. For på BHSS er maten flott.

Jeg håper å komme tilbake hit ved en senere anledning. Stedet passer meg utmerket. Jeg ble også kjent med nye folk, og planlegger besøk både på Nord-Vestlandet  og Trønderlag.

 

                                                     

 

                           Ønsker en fin ettermiddag/kveld til lesere av bloggen!

Det er godt at det blir lysere. Dog liker jeg vinteren godt og trives med mye sne og kulde. Men også godt å være inne og fyre. Jeg har begrensninger når det gjelder å være ute i kulda men kler man seg godt går det bra.

Jeg bruker mye tid på trening.

I morges begynte jeg med egentrening kl 8.30! 

Jeg bruker ca 1 t og 20 min på å komme gjennom hele treningssprogrammet. Det er lagt vekt på styrke og kondis.Jeg trener mye bassengtrening , i dag har jeg for eksempel 2 økter i basseng. Det er trening i gruppe og under ledelse av fysioterapeut. Jeg har også meldt meg på trening i spinning og TRX!

TRX er tøff trening for tøffinger!

Det er egentlig litt godt å trene når snøen laver ned i Askim….

Jeg har jo lagt om treninga mi . I høst byttet jeg fra trening hvor HELFO dekker, til å dekke all trening selv. Dette fordi jeg får et mye bedre tilbud og kan trene mye mer. 

 

Jeg har trent meg tilbake til et verdig liv etter at jeg våknet venstresidig lammet hele venstre side etter hjerneblødning. Jeg har lagt ned uttallige timer med trening. Mye trening har det vært og mye trening vil det bli. For jeg må trene resten av livet. 

Jeg trener en del alene. Men aller mest trener jeg i gruppe med andre. Det har gjort at jeg har fått mange nye bekjentskaper. Det er masse hyggelige folk som trener. Og der jeg trener er også alle ansatte fysioterapeuter. Det gir et godt og inspirerende miljø. Når trening er helt nødvendig for et godt liv er det bra det skjer i koselige former.

 

Men det er viktig for meg å ha et liv  også uten  å tenke trening hele tiden. For treninga skyldes hjerneblødningen og jeg ønsker  et liv uten å tenke hjerneblødning døgnet rundt.

 

24. januar var man min og jeg med småjentene på Disney on Ice i Oslo Spektrum.

 

Var 2 spente småjenter som syntes det var både morsomt og litt skummelt! Det var en del effekter .

Kanskje litt trygt å sitte på fanget når det er litt skummelt…

Veldig gøy å ha med småjentene. Disney on Ice er veldig kommersielt . Det er høye priser på alt  og det er mange fristelser for små jenter!

Det er ikke så veldig lenge til  jeg skal på rehabilitering igjen. Jeg er veldig heldig som får sånn rehabilitering men er nokså sikker på at jeg kan takke meg selv også. For jeg er veldig treningsmotivert og  trives med  å finne muligheter som funksjonsshemmet, ikke begrensningene!

 

                         Ha en fin ettermiddag!!

I går dro datteren til et studieopphold i Tanzania. Hun studerer i Oslo og som et ledd i studiene innebærer det flere opphold i utlandet. I går bar det til Dar es Salaam Tanzania. 

Men fredag kveld var vi ute og spiste middag i Oslo. Fint å gjøre litt ut av siste kvelden før en veldig lang reise.  Vi var på New Dehli, en veldig bra indisk restaurant midt i Oslo. 

Forretten var veldig god.

Jeg valgte lam med cashewnøtter. Det var kjempegodt. 

 

Lørdag stod vi opp tidlig for å være på Gardermoen i god tid. 

Datteren møtte studiekompiser og de kom seg greit gjennom pass og sikkerhetskontrollen. Flyet fra Turkish Airlines dro  presis kl 11.40 med retning Istanbul. Der hadde de  mellomlanding og flybytte, denne gang med Dar Es Salaam som destinasjon. Dar es Salaam ligger i Tanzania.

                                         

                                  

Det var rart å følge den lange reisen på Flightradar 24 . Flighten til Istanbul tok over 3 timer og flighten til Dar es Salaam tok 7 t 20 min. Nå er hun på plass på hotellet og reiser i morgen videre til den byen de skal være under studieoppholdet.

Jeg er stolt av datteren som reiser til utlandet for studier. Jeg synes det er fint at man benytter muligheten når man er ung. Da jeg var i starten på 20-årene reiste jeg også mye.USA, England, Frankrike,Tyskland, Spania, Tsjekkia,Ungarn og Skandinavia ble unnagjort. Og 26 år gammel var jeg i  Alaska, Japan og Sør-Korea. Det er viktig å oppleve nye steder, land og andre kulturer når man er ung. Det danner ofte gode holdninger. Jeg har ingen forståelse for folk som gifter seg 20 år gamle og får barn. Gjør unna studier og reis mens man er ung! Barn kan komme siden. 

Jeg er sikker på at datteren får en innholdsrik tid i Dar Es Salaam og i studiebyen hun skal bo. Nå er det fint vær i Tanzania, ca 25 plussgrader.

 

Før jeg startet å følge Flightradar  ble det litt rå få fisk på meg.

                                       

                                                           

 

                                                     Ha en fin kveld!

 

 

 

 

 

Da har jeg brukt clickbait for aller første gang! Interessant å se om det gir mange lesere.

 

Media har stor makt. Det ser man nå igjen i forbindelse med Trond Giske. Det er ikke tvil om at sterke krefter er i bildet for å vippe Giske ut av ledelsen i Arbeiderpartiet. Og Arbeiderpartiet er i en vanskelig situasjon siden det er nokså sannsynlig at det er opprør i selve partiet om ledelse. Svake tall på meningsmålingene forteller sitt. Varslerne  må behandles på en god måte. Og det er ikke første gang Arbeiderpartiet er ute å kjøre…. Dommen mot Vågå-ordføreren  fortalte at unge jenter og makt  i politikken er noe som må taes på alvor. Ordføreren var ikke den første. Også en stygg sak hvor en i Venstre skjenket en 16-årig jente full i den hensikt å oppnå sex med henne . Han ble dømt men senere frikjent. Så har vi Søviknes, Det er nesten litt merkelig at nåværende regjering har et statsråd som har innrømmet sex med 16-åring. Søviknes måtte trekke seg tilbake. Saken er 15 år gammel. Da han var politiker i Fremskrittspartiet…. Han har deretter hatt flere perioder som ordfører. Han har kanskje sonet sin straff, for nå er han godt tilbake som statsråd. Han var politiker for Fremskrittspartiet, han visste at jenta var 16 år og at de hadde drukket alkohol. Jaja, man kan lure på hva det er med godt voksne kjente politikere og unge jenter/alkohol. Seksuelle avvik er det neppe for i de fleste sakene er jenta over 16 år. Kun i Vågå-saken er han dømt i noen av tilfellene for at jenta var under 15 år.

Trond Giske er i hardt vær skriver media. Jeg vil minne om at Giske IKKE er i nærheten  av rettssak eller tiltale. Det er ikke straffbart å be noen hjem. Det er ikke straffbart å sende SMS  “vil du være med meg hjem”. Om det er straffbart å “stikke tunga  ned i halsen” på noen er kanskje vanskelig å bevise . Tror det kan bli påstand mot påstand. Det kan være seksuell krenkelse men som sagt , kanskje vanskelig å bevise.

METOO-kampanjen er fra USA og har fått stor oppmerksomhet. Filmregissører og noen skuespillere har fått sparken. Og kampanjen har nådd Norge og politikken. Og Giske er i hardt vær. Hans dager som nestleder i Arbeiderpartiet er nok over. Jeg antar at både han og hans familie har det tøft. Giske er bare et menneske. Media driver på , det er nesten helt rått hvordan DN ,VG og TV2 holder på. Har media glemt Tore Tønne-saken? Den saken som endte med et selvmord? Media kan igjen drive et menneske til fortvilelse. Nok er nok. 

Så er det lille meg… Har jeg noe å bidra med i #METOO-kampanjen?

Joda ,jeg har da det. Jeg var ung,ca 15-16 år gammel. Jeg var svært sjenert ,nærmest litt folkesky. Så fikk jeg meg noen småjobber ved siden av skolen.Det var kjedelig å gå med Aftenposten, som også var dårlig betalt. Så jeg fikk meg en jobb på en kafeteria i Oslo-området. Jeg husker jeg jobbet noen ettermiddager og hver lørdag. Jeg var flink i jobben og veien fra oppvaska  til kjøkkenet var kort. Jeg fikk lage smørbrød,snitter og koldtbord. Og så fikk jeg opplæring i å hjelpe til med middag. Jeg lærte å steke mange biffer samtidig!Jeg jobbet sammen med kokker og koldtjomfruer. Koldtjomfruene lagde kald maten. Gradvis forandret jeg meg. Fra å være den sjenerte og stille tenåringsjenta ble jeg utadvendt og snakkesalig. Jeg klarte å kommunisere! Det gikk i fleip,vitser og litt på-kanten preik. Men aldri noe alvorlig og stygt. Tror kokkene likte godt latteren min! 

På dette storkjøkkenet var det flere rom i tillegg. Kjølerom til mat  og kjølerom til melk. Det var også et kjølerom til mineralvann. 

En dag skulle jeg inn på kjølerommet med mineralvann. Det var kasser med brus og øl. Der inne befant også kokkene seg. Tror de var i gang med å fylle på varer. De var opplagt i fleipehumør. Den ene lukket døra inntil og sa så :” nå skal vi voldta deg Tove-Mette”! Hvordan reagerte jeg på dette? Med en skikkelig latterkule! Det var sjargongen oss i mellom , litt på kanten i blant. Men de var også to karer som hadde gitt meg mye trygghet og lærdom. Tror jeg ble der i 4-5 år. Vi hadde alltid samme tone. Fleip og moro hånd i hånd men også tid for alvorlig prat.De to lærte meg så mye om mat og hvordan kommunisere. Jeg vil alltid tenke tilbake på tida på kafeteriaen som en veldig fin periode i mitt liv. Og jeg flirer fortsatt  når jeg minnes kjølerommet!

Man skal tro på varslerne skrives det. Men jeg vet ikke helt. Er min historie grunn til at jeg skal varsle?Muligens er begge kokkene for lengst under torva. Så da er det for sent! MEN hvordan man oppfatter en kommunikasjon kan være på forskjellige måter. Noen vil kanskje si at jeg burde reagert, Men det var jeg som var der og jeg som kjente disse to som helt flotte karer. Vi hadde sammen en litt spesiell kommunikasjon og jeg hadde en veldig latter! Men jeg hadde min måte å reagere på , en annen jente ville kanskje reagert på annen måte. Eller så ville ikke kokkene ha fleipet med en de ikke trodde ville reagere som meg.Jeg tenker iallefall på det som et artig minne!

 

Ellers fortsetter jeg å trene. I går var jeg på 45 min spinning.

    

Jeg har vært på spinning før. De siste gangene jeg var på Sunnaas sykehus var jeg med på Spinning. Sunnaas sykehus har kontakt med et helsestudio i nærheten med spinning så der har jeg vært med. Det var tøff men fin trening og jeg skal fortsette med det.

I dag har jeg laget noe jeg aldri før har prøvd , jeg har laget brun lapskaus!

             

                 

  Den ble veldig god.

 

                         

                      Dette bildet tok jeg i går, en sulten kar utenfor kjøkkenvinduet.

                               

                              Og dette bildet er fra bygda mi! 

 Og husk Nortug som spør om hun vil være med han på soverommet for å se på Kongepokalen hans!

                              

 

                             God ettermiddag til lesere av bloggen!

Årets siste dag var jeg på trening.

Det var ganske lite med folk der. Men viktig for meg å trene alikevel.

Etter trening dro jeg hjem og på kvelden var jeg barnevakt for familiens småjenter.

 

Som hos mange andre var det kalkun på menyen her også…

 

I dag startet treninga for fullt. I det store bassenget var det 14 stykker som var med på treningsøkt ledet av fysioterapeut. Vi pleier å være mange flere. Det er nok en del som har tatt det litt med ro i dag…

Men jeg var på trening presis! Det er ca 2-3 mndr. siden jeg startet det nye treningsopplegget og jeg har hatt bra med fremgang. Balansen er bedret og jeg har blitt mye sterkere.  Det er viktig for meg med fremgang. Jeg er påmeldt Friskathlon 2018.

                              

Trening er viktig for meg og jeg trives godt med å trene med friske,godtfungerende   folk.Da har jeg noe å strekke meg mot. Friskathlon gjør at jeg må trene jevnlig og siden jeg er veldig giret på å sanke poeng så blir neppe det noe problem. Etter bassengtrening og  egentrening ved Friskhetssenteret ble det salat på meg i dag. Godt å slappe litt av etter tøffe treningsøkter.

                               

 

  Det nærmer seg et nytt rehabiliteringsopphold. Jeg er veldig treningsmotivert og håper på godt utbytte av et vinteropphold. Jeg vet at jeg skal prøves i langrenn, alpint og jeg er nokså sikker på aking. Langrenn,alpint og aking krever balanse og jeg ser frem til å få prøve meg på dette og sikkert lære nye teknikker. Men jeg trener veldig mot dette oppholdet og det er viktig for meg å være i god fysisk form.

                            

                            

                        

                                           

                  Jeg gjør alt for aldri mer havne på nevrologisk sengepost. Noen spør meg om jeg kan havne der igjen…. og selvsagt kan jeg det. Jeg er rammet av hjernesykdommen Cerebral Amyloid Angiopaty og jeg må være veldig forsiktig med hvordan jeg lever.Hjernesykdommen gjør at det er dannet et giftstoff i hjernen som produserer mikroskopiske hjerneblødninger. Det fins ingen medisiner som kan hindre nye hjerneblødninger. Jeg må leve med trening, sunt  kosthold og et rolig liv. Blodtrykket sjekkes regelmessig, stiger det kan jeg få nye blødninger. Derfor holder jeg meg helt unna koffeinholdige drikker som kaffe og pepsimax. Normalt er ikke disse drikkene farlig for noen,  men for  oss med blodtrykksproblematikk trigger koffeinet blodtrykket. 

 

2018 vil inneholde mye trening. Men også noen utenlandsreiser. Men sånn som jeg tenker i dag kommer jeg neppe reise på noen båttur,være seg med Colorline eller DFDS. Jeg er lei av sånne turer. Men en USA-tur og en tur til Finnmark blir det. Og kanskje en tur til Polen….

Det nye året gir mange muligheter!

                                                            

 

 

 

Da er det 2.juledag og vi har hatt en regnfull dag her i Østfold. Jula har vært koselig med familien samlet.Ekstra morsomt i år er de to “bonusbarnebarna” på 3 og 6 år. Blir livlig med unger i huset!

                               

Juleforberedelsene har gått unna uten noen former for stress. Gubben og jeg har vært flinke til å planlegge og å handle inn. Vi var ferdige med det meste i god tid før jul. 

Jeg tenker sånn at “alt jeg gjør er trening”. Det betyr at jeg ser på f eks baking av julebakst som ren trening. I år bakte jeg  serinakaker,krumkaker,pepperkaker,kokosmakroner og bordstabler. Kransekake kjøpte jeg! 

Bordstabler er en utfordring for meg  lage. Dvs ,jeg må ha hjelp. Min venstre hånd fungerer dårlig så når jeg må skjære ut med bakkelsspore må gubben gjøre det. Bakkelsspore var forresten vanskelig å få tak i , men vi fant en i Krakow Polen da vi var der i fjor.

             

             

             

 

Lille julaften var vi på kirkegården. Orker ikke stresset med masse folk og biler på kirkegården julaften så i år ble det besøk på kirkegården lille julaften.     

                      

Vi går på Bekkelaget kirke i Oslo. En nydelig kirke og kirkegård.

     Julaften var familien tidlig samlet og vi hadde god tid til å forberede julemiddagen. 

       Men først måtte småjentene beskue det mindre vakre pepperkakerhuset gubben og jeg hadde snekret sammen.Det var overstrødd med godteri!

                         

Vi hadde julemiddag; ribbe,medisterkaker og medisterpølser og pinnekjøtt med vossakorv. 

                  

        Til dessert hadde vi både riskrem og multekrem. 

                   

                    Med alt av pakker under så juletreet sånn ut…

                         

   

                              

                                                              

                          

                          

 

                                   

                          

                                     

          Julenissen kom på besøk og småjentene fikk utrolig mange gaver. 

Jula er en flott høytid også for oss som ikke er troende. For oss handler jula om tradisjoner, kanskje sånn som jula handler om for de aller fleste nordmenn. 

Vi hadde iallefall en veldig koselig julaften , mye takket være 2 små jenter om gir oss masse gleder. 

Nyttårsaften kommer jentene tilbake, da skal vi være barnevakter. Det blir gøy!

 

       Fortsatt god jul til lesere av bloggen!

I dag er det Lucia-dagen. For meg er det dagen jeg overlevde.

For 7 år siden hadde jeg vært på dagvakt og da jeg kom hjem kjørte jeg ungene 

til forskjellige ærend. Kl 20 satt vi alle 4 ved middagsbordet for en litt sen middag. Da merket jeg at jeg ble sparket på det ene benet og ba datteren vår om ikke å sparke meg.Hun ble sint og sa at det gjorde hun da ikke. Da kikket jeg på bena mine og så at de sparket hverandre. Jeg hadde ingen kontroll over dem. Jeg var jo helsepersonell og prøvde da å koordinere hendene opp mot hodet. Det klarte jeg ikke og da ba jeg mannen min om å ringe 113 ,,, “det skjer noe oppi hodet mitt”. Han ringte omgående og 5 min etterpå var ambulansen på plass. Etter kort tid fastslo de 2 fra ambulansen at jeg trengte å komme til sykehus umiddelbart.

Det bar med blålys og sirener til sykehus og jeg husker at jeg var litt våken i akuttmottak. Sent på natta ble jeg informert om at jeg hadde hatt en stor hjerneblødning og at den lå vanskelig til. Så vanskelig til at de kviet seg for å operere den fordi det kunne gi store komplikasjoner. Men steg trykket var det fare for sekundær hydrocephaelus og jeg måtte da til Rikshospitalet.

Jeg ble derfor behandlet konservativt og lagt i strengt sengeleie. Det betydde neddopet i helt flat seng,uten pute, og jeg skulle sove meg gjennom det. Hensikten var  at hjernens ventrikkelsystem skulle fjerne blødningen.Jeg lå i strengt sengeleie,under  voldsom overvåking,  i 7 døgn. 

Jeg ble vekket innimellom og hadde også en krise med arytmi hvor de måtte legge inn pacemaker. 

Da jeg endelig ble stabil var det til en ny tilværelse som omfattende og alvorlig skadet. 

 

Men jeg hadde overlevd! 

                                                           

 

I  dag la jeg ut følgende status på Facebook : ” 13. desember og 7 år siden jeg holdt på å dø av en sprukket aneurisme i hjernen. Jeg overlevde og ble alvorlig og omfattende skadet. Men jeg er så takknemlig for at flinke leger reddet meg sånn at jeg fikk livet tilbake. Disse 7 årene har vært en lang reise. Da jeg våknet opp på nevrologisk sengepost og etterhvert skjønte omfanget forstod jeg også at resten av livet ville innebære mye trening. Disse 7 årene har bestått av enorme mengder trening. Jeg har hele tiden tenkt som så ” alt jeg gjør er trening”. Jeg har trent kognitivt og jeg har trent fysisk. Jeg har trent under all rehabilitering og jeg har trent alene. I dag er trening lagt litt om.Jeg trener for det meste ved Friskhetssenteret/Østfoldbadet og har dyktige fysioterapeuter som hjelper til med gode råd og veiledning. Og mange treningskompiser som er helt fabelaktige med meg. Det er sjelden jeg tenker på meg selv som slagrammet. Jeg er nesten tilbake der jeg var før,men tror jeg har blitt et bedre menneske! Veien videre blir trening og janitsjar`n og mer rehabilitering. Jeg er superheldig som har så mange fine mennesker rundt meg som har hjulpet meg tilbake til et verdig liv. Tusen takk til alle dere som har hjulpet meg gjennom disse 7 årene!

 

Jeg er så glad for at jeg overlevde. Jeg elsker livet. Jeg prøver etter beste evne å fylle dagene med nyttige ting.

Akkurat nå driver jeg på med juleforbredelser  som de fleste andre. Jeg klarer det meste,det tar bare litt lengre tid med meg.

                                                

                          Her baker jeg krumkaker.

                                                      

                                                     

                                                             

         

 

                                                       Serinakakene mine er ikke de vakreste,men de er gode. Og jeg klarer å bake selv om venstre hånd fungerer litt dårlig.

 

                                                               

                                                I kveld spiste jeg et stykke bløtkake for å feire 13.desember. Den dagen jeg overlevde noe jeg egentlig ikke skulle overlevd!!

 

                                                           Ha en fin kveld!

Da er desember her men litt kulde og litt snø.

Og jeg har ordnet gavekalender til småjentene. 

                                  

                             

                                   

 

                                   

                                   

                 Vi har også pusset opp et rom og laget lekekrok til småjentene. 

                                     

 

                                   

 

 Jeg fyller dagene med trening og diverse hobbyer. Mye av det jeg driver med er rutiner. Det er viktig.

                                   

Hver søndag kveld doserer jeg for neste uke. 

                           

Dette er medisiner jeg  bruker og som er livsviktige for meg. Blodtrykksenkende,kolesterolsenkene, vanndrivende, Nexium (Esomeprazol) som hjelper meg med et spiserør med lammelser,  Kaleroid som gis forebyggende pga vanndrivende, Omega3 og Panodil.  Jeg har også en eventuellmedisin  som kun tas når jeg flyr. Jeg er på kontroll hver 3. mnd. Men blodtrykket er kjempebra.

                          

 Sånn var blodtrykket i går!

 

                       Noe av det som er leit med å ha blitt alvorlig slagrammet er at jeg aldri mer kommer ut i jobb igjen. For er man ikke i jobb så mister man mye av det sosiale nettverket. Det er noen år siden sist jeg var invitert på julebord! Men i år ble jeg invitert! Med taxifolket!

               

               

               

    Det var nydelig mat ! 

 

          

                 Hjemme holder vi på å pynte til jul. 

                        

                  

       

                  Gleder meg veldig til jul. Er også snart 13.desember. Det er en spesiell dag for meg for det er den dagen jeg overlevde. Jeg feirer alltid 13.desember. Vi som har to bursdager å feire er nok ikke så veldig mange. Men heldige er vi!

 

       I kveld har jeg vært med på et  Julespill-et vandreteater ved Askim kirke. Det var stemningsfullt og veldig bra.

                                     

                                     

                     

                                               Da vil jeg ønske lesere av bloggen en fin førjulstid!

                      

 

                                                        

Jeg fikk innkalling til rehabilitering  store deler av desember. Jeg ble veldig glad for innvilget rehabilitering men tidspunktet passet meg dårlig. Desember er en aktiv måned for oss som spiller i janitsjarkorps. Det er julespilling på kjøpesenter, julekonsert i kirken og en del  ekstra øvelser fordi vi forbereder oss til nyttårskonsert. Jeg kunne tatt rehabilitering på det tidspunkt om jeg hadde fått tilbake førerkortet og hadde hatt HC-bil men begge deler er nektet meg.

Da jeg postet på Facebook at jeg hadde valget mellom rehabilitering og spilling fikk jeg en kommentar om ” du kan ikke få i både pose og sekk”. Og videre kommentarer fra samme person vitnet nok om noe misunnelse. Og jeg skjønner jo ikke helt hvorfor. For det  menneske som trenger omfattende rehabilitering er også omfattende skadet. Jeg sliter nok med vonde tanker om å koste samfunnet mye penger…

Da jeg fikk brevet fra rehabiliteringsstedet stod det nokså klart at om jeg ikke kunne ta oppholdet på det tidspunktet måtte jeg ta kontakt. Det gjorde jeg. Jeg ringte de og gjorde som jeg fikk beskjed om,nemlig sende en mail om hvorfor tidspunktet passet dårlig. Jeg mailet samme kveld og fikk mail tilbake neste formidag. Der stod det at nytt tidspunkt for rehabiliteringsoppholdet skulle sendes meg så fort som mulig.Neste dag kom brevet med nytt tidspunkt og jeg er strålende fornøyd. For nå skal jeg på rehabilitering på et helt perfekt tidspunkt! Jeg er heldig som får være med på all spillinga for det er bra  for meg. Det hjelper meg med det kognitive. Og janitsjar`n har nesten all ære for den voldsomme kognitive fremgangen jeg har hatt. Og så får  jeg rehabilitering med  hovedvekt på vinteraktiviteter.                                                         

Jeg gleder meg veldig til denne rehabiliteringen. Det var ønsket fra forrige rehabilitering at jeg skulle søke meg tilbake for et vinteropphold for de trodde jeg ville ha stort utbytte av det.  Hjerneblødningen ga meg et helt anderledes liv enn jeg hadde regnet med. Jeg skulle jobbe til oppnådd pensjonsalder og deretter reise…. Så ble det brått slutt på både arbeid og bilkjøring. Og et liv hvor alt måtte planlegges.

                                                                                                                 

Hjerneblødningen har gjort at jeg har måtte trenge enormt mye rehabilitering. Da jeg ble rammet sa legene at “du skal 100 % rehabiliteres”. Jeg trodde det betydde at jeg skule bli akkurat som før. Jeg skjønte ikke at det nye livet var uten jobb og bilkjøring..

Det nye livet innebar utallige sykehusinnleggelser,kontroller og trening. Jeg synes jeg har vært flink til å tilpasse meg det nye livet. Jeg har hele tiden vært veldig motivert for å trene meg tilbake.Hver eneste dag har jeg trent,enten fysisk eller kognitivt.Trent i nesten 7 år for å bli så bra som mulig. 

Jeg er fullstendig klar over at jeg har vært heldig  som har fått så mye rehabilitering. Men jeg tror også at egen innsats er en av årsakene til all rehabiliteringen. Jeg har under rehabliteringsopphold møtt mange som har vært like treningsivrige som meg. Men jeg har også møtt på folk som har vært svært lite motiverte. Det kan ha vært klaging og sutring over trening. Det kan ha vært dårlig med oppmøte på treningsøkter. Det kan ha vært dårlig med oppmøte til frokost…. Det er klart at disse rehabiliteringsstedene fører oversikt over oppmøte /deltagelse.  Man BØR være veldig motivert for å trene. Jeg har dessverre opplevd at noen har kommet for kort i sin rehabilitering for å ha utbytte av rehabiliteringa. Da er det nok fastlege som kanskje har søkt rehabilitering på feil sted…

                                             

 Jeg tror at skal man ha utbytte av rehabilitering må man delta både på fysisk trening og det sosiale som foregår. Siste rehabilitering jeg var på var fylt med veldig mye trening. Og på fritida var det mye ballspill som f eks boccia. Det var også tid til  turer,shopping og restaurantbesøk.  Jeg gleder meg veldig til neste rehab.opphold. Jeg tenker jeg er heldig som både kan holde på med janitsjar`n, trening ved Østfoldbadet og helsestudio 3 timer hver dag , og rehabiliteringopphold.  Jeg skylder både meg selv og min familie å bli så bra som overhode mulig. Til det må det nødvendigvis trenes og trenes…

 

Og det ordner seg som regel for snille jenter!

 

                  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                     

Bloggen min har jeg sperret for kommentarer. Dette fordi jeg rett etter blogg-oppstart mottok noen mindre koselige kommentarer. Når man kan lese på bloggen  “ingen kommentarer” så betyr ikke det at ingen kommenterer men at ingen KAN kommentere fordi bloggeren har  sperret for å kommentere. 

For øvrig har bloggen min bra med lesere!

Jeg er aktiv på sosiale medier. Jeg leser daglig mange aviser og følger godt med. Jeg deltar i en del diskusjoner. Politiske diskusjoner er avslørende.  Er det diskusjoner som omtaler  politikere på venstresida så våkner nettrollene opp fra dvalen. Spesielt om visse politikere blir omtalt. Jens Stoltenberg,Gro Harlem Brundtland og Torbjørn Jagland er blant de politikerne som herjes med av nettrollene. Det er ikke måte på hva som skrives. Jagland og Stoltenberg er både evneveike,tilbakestående,korrupte osv. Gro Harlem Brundtland er også evneveik men i tillegg landsforæder. For meg er GHB en av de fineste politikerne i moderne tider, ei som virkelig har gjort mye bra. Dessuten er hun lege.Hun er ikke evneveik,hun er lege. Hva er det som får folk til å skrive sånt? Og hvem er disse nettrollene?

                                        

Store norske leksikon har kan man lese at et nettroll er en person som  har en glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett ved f eks å skrive provoserende innlegg eller skrive innlegg som ikke har noe med saken å gjøre.

Nettrollenes virkemidler kan være å bruke falske identiteter. De har sjelden noen agenda for sin trolling. Noen nettroll har glede av å grave i andres historikk for så å legge det ut i all offentlighet. 

Hvem er nettrollene?

VG hadde tidligere i sommer en stor story hvor de gikk i dybden for å finne ut hvem  nettrollene er.Hvem er disse som skriver så mye stygt? VG fant masse interressant. Kun et fåtall av nettrollene er i jobb,de fleste er uføretrygdede. Svært få har gjennomført videregående skole. De aller fleste av trollene hadde “Livets skole” som utdanningsplass. De er som regel single. De har “kampsaker” som barnevern,vekk med sosialismen,vekk med skatter og avgifter,de er ofte opptatt av dyrevern(!) og de er innvandrerfientlige…. 

De  viser ofte et påfallende hat mot sosialismen. Mange stemmer FrP.  Jeg får ikke deres syn til å stemme. Her er de negative til det velferdssystemet som er skapt i Norge,samtidig som de selv nyter godt av velferdssystemet. De er negative til alle politikerne på venstresida og kaller de sosialistiske svin. Samtidig som de mottar godene dette velferdssystemet har gitt dem… Ikke lett å skjønne disse trollene. 

I diskusjoner på nettet skal man vokte seg vel for å si i mot. Trollene er raske til å sjekke din Facebook-profil. Og profilen bruker de for å henge motstandere ut på nettet.

                                                                 

Jeg tror mange av nettrollene har opplevd mye vondt i livet. Deres internettatferd er en slags modus for å overleve,de vil ikke vise sårbarhet. 

Man ser   nettroll-atferd i diskusjoner på nettet. Men der er det veldig synlig. Alle tror jeg opplever litt trolling også på Facebook. Man tror man har bare venner på Facebook,men så oppdager man at det ofte er der man blir sterkt kritisert. Aner ikke hvor mange ganger jeg har fått tilbakemeldinger på at “du er altfor positiv til Helsevesenet” , “altfor positiv til NAV”…. Hvorfor gidder folk fortelle meg det all den tid det er mine opplevelser jeg refererer til? Skal jeg bruke Facebook til å svartmale   noe jeg ikke kjenner til?

                                                                       

Facebook er noe de aller fleste av oss er ganske avhengig av. Vi bruker Facebook for å følge med ,for å oppdatere. Vi legger ut statuser. Den siste tiden har jeg erfart at man skal være forsiktig med å legge ut statuser. For man stiller seg for hogg.  Legger man ut en status bør man regne med at den kan bli besvart. For de som svarer har ikke alltid innhentet fakta før det svares. I sommer la jeg ut følgende status: “med TT til Tøcksfors!” .Og få minutter etterpå var  de besvart med både oppgulp og uvitenhet. For jeg måtte da vite at å bruke TT til Tøcksfors hadde jeg ikke lov til! Hvor har de det fra? Jeg har utvidet TT og i det brevet stod det at jeg burde bruke det innsatte beløpet på turer kanskje med familie og venner. Og så forteller Facebook-oppgulpet at det har jeg ikke lov til. Hvorfor besvarer man en status når man ikke vet,man har ikke kunnskap? Er det for å være ondskapsfull?

Om jeg vil så kan jeg ta TT til Murmansk, bare jeg har penger på kortet. TT er en ordning som kan gis til personer som pga av sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan bruke kollektivtransport. Jeg har også fått inndratt førerkortet pga alvorlig diagnoser. Jeg er rullestolbruker og har utvidet TT. Jeg er ikke blant de funksjonshemmede som har HC-bil. Det har  jeg fått avslag på. Avslag fordi jeg hverken er i jobb eller studerer,nei jeg er jo 100% ufør. Hvorfor kritiserer andre funksjonshemmede meg  som selv har HC-bil at jeg bruker TT-til Tøcksfors? De har biler eiet av NAV, men jeg fikk avslag. Er det da noe å legge seg bort i at jeg har TT? Ønsker de at jeg sitter hjemme døgnet rundt? Før man kommer med oppgulpet sitt bør man sjekke fakta.Selv det at jeg fikk utvidet TT fikk jeg kritikk for. Utvidet TT gis til rullestolbrukere og blinde/svaksynte. Men til meg sa en at det var urettferdig fordi ikke utviklingshemmede fikk det! Jeg er ikke utviklingshemmet. Og jeg vet at de utviklingshemmede som er rullestolbrukere eller blinde får denne ordningen…Jeg er ganske sikker på at utviklingshemmede får det de har krav på. 

I går la jeg ut en annen status. Det har seg sånn at jeg har fått tildelt et rehabiliteringsopphold nå i desember. Søknaden er nettopp sendt inn og svaret i går om plass så fort kom litt overraskende. Men det stod også i brevet at jeg kunne be om utsettelse på oppholdet om det ikke passet nå.Desember er en travel måned for meg .  Det er julespilling,julekonsert i kirken,,det er en hel uke med oppspilling til nyttårskonsert… Så jeg la ut en status om valgets kvaler. Og fikk omgående svar på statusen med “Du kan ikke få i både pose og sekk”! Nå reagerte heldigvis andre på dette oppgulpet.For det var stygt skrevet. Det ble riktignok fjernet av vedkommende ganske kjapt. Jeg skjønner ikke hvorfor angripe meg. Når man også skriver at man selv har søkt samme rehabiliteringssted men bare fått avslag så er det lov å tenke at vedkommende er litt bitter. Og litt lenger ned står det at de som får opphold der er tidligere innlagt Sunnaas Sykehus… Er det ren og skjær misunnelse at man får seg til å skrive sånn svada? Jeg kan ingenting for at vedkommende ikke har vært innlagt Sunnaas sykehus, jeg kan ingenting for at vedkommende har fått mange avslag på rehabiliteringsopphold.Det hjelper ikke å angripe meg på Facebook!

Jeg er på andre sosiale medier og opplever dessverre nokså ofte misunnelse. Jeg skjønner ikke at man kan misunne noen være seg utvidet TT eller rehabiliteringsopphold. Begge deler tilsier en alvorlig diagnose. Diagnosene hjerneblødning/CAA kan aldri forsvinne.

På sosiale medier kan jeg også oppleve at jeg fleipes med. Jeg skal visst ta en fleip som fleip. Men jeg som leser fleip og drittkasting er et menneske ,akkurat som deg som slenger nedsettende kommentarer og fleip. Jeg kan velge å lese sier du… Men da sier jeg ” du kan la være å skrive”….

 

Etter drittkastinga i går ble jeg oppfordret til å fjerne noen “venner”. Skal tenke på det. Men jeg tenker som så,at når man besvarer statuser med drittkasting går det bare utover de selv…Facebook er veldig gjennomsiktig! 

                                                               God ettermiddag!