I ettermiddag var jeg på Oslo Spektrum og så Norsk Militær Tattoo. Det er tredje gang jeg er der. I år var det igjen et flott show for oss korpsnerder.
I disse dager er det 6 måneder siden jeg la om treningsopplegget mitt. Jeg var lei av treningsopplegget hos fysioterapeut, en av grunnene var at jeg ikke var veldig motivert for å trene på det stedet jeg hadde trent noen år. Det var et lite treningssted med dårlig utvalg av apparater. Dessuten var det tildels mye tull med taxibestillingene fra fysioterapeut til Pasientreiser. Og noe av det som gjorde at jeg fant ut at jeg ville legge om treninga var at jeg allerede var en hyppig bruker av Østfoldbadet.
Og så er det jo sånn at man er ansvarlig for eget liv og egen trening, det ble viktig for meg å være så selvstendig som mulig. Så jeg bestemte meg for å legge all trening til Østfoldbadet og Friskhetssenteret. Det betydde også at jeg måtte dekke alle utgiftene selv, inkludert reiseutgiftene. Men jeg stortrives med det nye opplegget og jeg har god fremgang. Balansen er bedret og jeg er blitt mye sterkere i bena. Jeg har kommet langt i min rehabilitering og jeg trives godt med å trene med menn og kvinner på ganske lik alder som meg selv. Vi er en fin gjeng! Jeg trener egentrening(apparater), TRX, i blant spinning og mye basseng. Jeg melder meg på timer som ledes av fysioterapeuter og jeg kan ha 6 timer basseng i uka. I tillegg trener jeg brystsvømming i det “kalde” bassenget men da alene. Det er gøy å trene, man kjenner en herlig tilfredshet etter trening. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli positiv til å trene ,men våkner man opp på nevrologisk sengepost i kledd bleie,nettingtruse og voldsom overvåking ,trener man gjerne resten av livet. For å havne der igjen vil jeg ikke!
På de siste 8 måneder har jeg vært på 2 rehabiliteringsopphold ved Beitostølen Helsesportsenter. Man skal være glad i å trene når man er ved BHSS. Der er det mye trening. I sommer trente jeg sykkel.
Sånn sykkel er det jeg snart har på plass. Gleder meg til å sykle i lysløypa her jeg bor. Selv om jeg alltid må ha med følge når jeg ferdes ute i skogen så skal jeg nok bruke lysløypa så ofte som mulig.
Etter den store hjerneblødningen for litt over 7 år siden, ble det jo aldri mer jobb eller bilkjøring på meg. Derfor må jeg finne andre ting å holde på med.Kan jo ikke sitte hjemme å se på Dr. Phil heller, det er faktisk skrekken min! Det har vært viktig for meg å finne andre positive fritidsaktiviteter. Jeg spiller i janitsjar`n, jeg trener og jeg kan snart begynne å sykle i vei. Dessuten skal jeg begynne med litt jobbing som frivillig.
Det er viktig at jeg trener, ikke bare pga at jeg er slagrammet. Men jeg har også en veldig sans for is.
Jeg har jo pareser(lammelser) i munn , svelg og spiserør. Jeg MÅ være forsiktig med hva jeg spiser. Men is kan jeg spise! Her en dag solgte de 3 stk yoghurtis på Obs! for 100 kr. Det er billig!!
Og etter en nesten 4 times treningsøkt på torsdag belønnet jeg meg selv med denne:
Østfoldbadets berømte rosa is. Det er faktisk første gang jeg smakte den. Om jeg synes den var god? Nei, egentlig ikke. Men nå har jeg prøvd den.Det er viktig å kose seg litt også.
Jeg startet treninga med egentrening. Jeg trener meg da gjennom hele apparatsirkelen , det tar ca 1 t og 15 min. Så var jeg på bassengtrening. Jeg var påmeldt gruppe som ledes av fysioterapeut. I kveld var det lagt vekt på kondisjon og styrke. Det er tøff trening!
I hele påsken er det mulighet for å trene…
Jeg har som kjent vært på rehabilitering. Jeg har vært på masse rehabilitering og hver rehabilitering gir meg mer lyst til å trene. I mer enn 7 år har jeg vært veldig motivert for å trene meg tilbake. Jeg får ofte tilbakemeldinger på at jeg har et godt humør og alltid positiv. Når folk sier sånt lurer jeg litt…. hva hadde de tenkt å finne meg som? Negativ,sur og ekkel?
Jeg hører ofte folk si “har en dårlig dag”… og jeg skjønner ikke helt hva de mener Hva er det som gjør at noen kaller det “en dårlig dag”? Har man stått opp med begge beina i kryss og gått rett på rassen? Har man våknet og kjent etter ; hvor har jeg vondt i dag? Er “dårlig dag” et varsko om at “la meg være i fred”?
Jeg har aldri uttalt til noen “jeg har en dårlig dag i dag”… Faktisk så påstår jeg at jeg aldri har hatt en eneste dårlig dag. Jeg kan ha hatt dager hvor jeg har vært lei meg av en eller annen ymse grunn, men det er da ikke en dårlig dag for det.
Jeg overlevde en megastor hjerneblødning. Jeg har overlevd noe jeg ikke skulle overleve.Jeg skulle vært død. Jeg er så glad for at jeg fikk livet tilbake.Selv om jeg er veldig skadet så har jeg da et fint liv alikevel. Når man får livet tilbake så blir livet helt annet. Man har opplevd at livet er skjørt og man får et helt annet perspektiv på livet. Jeg har forandret meg som person. Jeg dilter ikke med de som er mindre gode mot meg, de skyver jeg elegant unna livet mitt. Med alt jeg har opplevd av alvorlig sykdom er jeg blitt en overbevisst ateist. Skulle jeg jobbe for en fanesak vil det være at religion og våpen bør forbys.
For meg fins ikke dårlige dager.Når jeg våkner opp om morgenen er jeg veldig glad for en ny dag. Livet er så flott. Livet gir mange muligheter. Hver dag er forskjellig og en ny dag ligger foran meg.
Noen uker har gått siden jeg kom hjem fra nok en rehabilitering.
Jeg er tilbake til trening som før. Dvs all trening foregår ved Østfoldbadet og Friskhetssenteret. Jeg fikk epikrise fra BHSS og i den står det bl a: god måloppnåelse gjennom deltakelse i varierte aktiviteter for å vedlikeholde funksjon og fysisk form. Gode planer for oppfølgelse lokalt.
Det står også noe om at jeg har hatt multiple hjerneinfarkter 2009/2011 og en stor hjerneblødning 2010. Ved Beitostølen var lege også veldig opptatt av at jeg har fått påvist hjernesykdommen CAA(Cerebral Amyloid Agniopaty). Hittil har jeg klart å leve sånn at jeg ikke har fått nye infarkter og dermed ingen redusert livskvalitet. Jeg har ikke spilt på klarinetten på over 2 år…
Etter rehabilitering er det viktig å tenke veien videre. Nå er jo jeg litt heldig som ble så skadet at jeg havnet på Sunnaas og har hatt mange innleggelser der. Sunnaas følger meg opp på best mulig måte. Veien videre har pågått i 7 år. Men ved hver rehabilitering har jeg fått påfyll for å fortsette “orket” med å trene,trene og trene.Jeg vil aldri bli som før hjerneblødningen. Akkurat nå tenker jeg at “det er helt ok at jeg ikke blir som før”. For livet mitt nå er så mye mer interressant. Jeg lever litt mer hver eneste dag. Jeg trener mye og merker faktisk fremgang. Kognitivt er jeg nok helt tilbake. Litt problemer med konsentrasjonen og veldig plaget med fattique. Pareser i venstre side vil jeg alltid ha men spasmer og kramper knyttet til paresene er delvis borte.
Jeg er glad for all rehabilitering. Det er tøft med all trening men gøy å bli kjent med mange nye mennesker. Det er jo ikke til å komme bort fra det faktum at en stor hjerneblødning gjør at man får ryddet kraftig opp i vennelista. Eller at hjerneblødningen avslørte hvem som er ekte venner!
Jeg trener mye fysisk men også noe kognitivt. Spill er fin trening for meg. Her spiller jeg Trivial Pursuit og legg merke til at jeg har fullt opp med “kaker”. Vant 2 ganger sist jeg spilte.
Noen har lurt på hvordan jeg kommer meg på trening, jeg har jo bil men intet førerkort lenger. Når ingen kan kjøre meg så er jeg en hyppig bruker av taxi/TT. Jeg har utvidet TT. Siden jeg aldri vil få førerkortet tilbake og er rullestolbruker har jeg utvidet TT. Det gir meg mulighet for mye trening. Jeg trener nok 4-5 dager i uken. Jeg bruker ikke lenger fysioterapeut som er via HELFO men betaler all trening selv.Og er veldig fornøyd med de flinke fysioterapeutene ved Østfoldbadet/Friskhetssenteret. Å trene her gir meg også mulighet til mange fine samtaler med treningsvenninner. Ganske ofte blir det salat etter treninga. Og så spiller jeg fortsatt i janitsjar`n. Så jeg har nok å holde på med.
Om det blir mer rehabilitering på meg? Ja ,mest sannsynlig så blir det det…
I kveld laget jeg pizza. Gubbens del er med pepperoni og min med spekeskinke…
Nå er det påsketid. Litt rart for meg som nesten nettopp har kommet fra Beitostølen og skikkelig vinter. Er egentlig veldig takknemlig for ukene på Beitostølen med masse kuldegrader og mase snø…
Da var nok en rehabilitering over. Og hvilken bra rehabilitering jeg har vært på! Denne gangen var rehabiliteringa “intensiv rehabilitering for voksne over 30 år” / vinteropphold!
Dette er ingen rehabilitering for folk som ikke er motivert for å trene. For her er det 3-5 treningsøkter hver dag.
Jeg har igjen vært på rehabilitering ved BHSS-Beitostølen Helsesportsenter. Her var jeg også i juli /august på sommeropphold. Ved utskrivningssamtale den gangen ga de utrykk for at de ønsket meg tilbake for vinteropphold for å se om jeg kunne ha utbytte av å finne flere aktiviteter for meg.
Grunnen til at jeg startet denne bloggen var at jeg for litt mer enn 7 år siden ble rammet av en stor hjerneblødning. Samtidig fant de ut at jeg hadde hatt multiple infarkts, bl a i hjernestammen. Tilsammen 3 infarkter ble funnet. Så ,med en megastor hjerneblødning og 3 hjerneinfarkter ble jeg rådet til å blogge om hvordan leve med hjerneskader. 1 år etter bloggoppstart ble jeg igjen akutt syk . De mistenkte nytt infarkt, men endte opp med hjertesvikt. Da jeg på nytt ble utredet ble diagnosen CAA stilt og noe hjertetrøbbel. CAA er Cerebral Amyloid Agniopati og er en sykdom som kan ramme etter hjerneblødning. I dag er det den sykdommen legene frykter mest og som KAN gi meg redusert livskvalitet. Så jeg lever forsiktig. Når det gjelder hjertet så er det under kontroll og jeg har en svært hørbar bilyd over hele hjertet!
Jeg lever og nyter hvert sekund! Jeg har fått et veldig anderledes liv siden jeg aldri mer blir i stand til arbeidslivet. Jeg er også for all tid nektet førerkortet tilbake, til det er hjerneskadene for store.
De siste 7 årene har vært fylt med masse sykehusinnleggelser og rehabilitering. Jeg er takknemlig for all rehabilitering jeg har fått. Men samtidig er jeg nok også en veldig lett bruker å ha på rehabilitering for jeg er ekstremt treningsmotivert.
De siste ukene har jeg som kjent tilbrakt på Beitostølen. Det har vært en flott opplevelse. For jeg har opplevd skikkelig vinter. Mange,mange kuldegrader og veldig masse snø!
Et rehabiliteringsopphold starter med at man setter seg noen mål. Mål som helst bør være gjennomførbare, ikke urealistiske.
Ved dette oppholdet hadde jeg et team rundt meg.Lege,sykepleier,fysioterapeut og idrettspedagog. Målene mine var langrenn og bedring av svømmeferdigheter.
En av de første dagene fikk jeg tilpasset skisko,ski og staver. Skiskoene var av typen kombi, sånn at de støtter godt rundt ankel. Jeg hadde ikke hatt på skisko etter hjerneblødningen og så nok alle mest “møkka full” ut den første gangen jeg prøvde det ut. Skistativ ble først prøvd men det syntes jeg var ubehagelig. Dessuten var det veldig tungt. Så da ble det staver. Det er alt annet enn enkelt å gå på ski med nedsatt førlighet/lammelser hele venstre side. Men etter hvert klarte jeg å komme meg noe fremover….Balansen min er veldig dårlig… Men med oppmuntrende ord fra idrettspedagogen kom jeg meg da frem i det flotte skisporet.
Dagen starter tidlig på BHSS. Frokost er kl 8 .
ja
Timeplanen kan se slik ut:
Ja, det er også trening på lørdag,mens søndag er treningsfri.
Jeg fikk være med på hundekjøring. Det var en flott opplevelse.
Noe annet jeg var med på var kanefart. Det var ikke BHSS som arrangerte det men en lokal bonde. Prisen var 200 kr pr pers og det var det virkelig verdt. Fin opplevelse var det virkelig.
Det er også mulighet for å melde seg på hobbyaktiviteter på kveldstid.
Aldri prøvd glass før, men klarte å lage smykke og øredobber!
krus og elefant! Fra forrige rehabilitering laget jeg gris og ku så nå har jeg snart hele dyrehagen!
Denne rehabiliteringa var flott. For meg var det en stor opplevelse med masse snø og kuldegrader. En av de største opplevelsene var da hele gruppa var ute og spiste en kveld oppe i Beitostølen sentrum. Jeg valgte å bruke crosseren for å komme meg dit. Da jeg på kvelden,ved 23-tida dro fra restauranten, var det 25 kuldegrader. Den opplevelsen å kjøre crosser ute alene i 25 kuldegrader var så enorm. Helt stille ute i en fantastisk natur!
Alt er bra på BHSS. Maten er veldig sund og god. En dag i uka er “grønn dag”.
Jeg har ingenting å utsette på rehabilitering ved BHSS. Jeg har vært på mye rehabilitering de siste 7 årene og mener at BHSS er det absolutte beste stedet. Men det er best for de som har kommet veldig langt i sin rehabilitering og som er treningsmotiverte. For dette er stedet hvor fysisk trening er lagt helt tilrette. Man lever nesten som toppidrettsfolk,hvor søvn,spising og trening er det som preger dagen.
Jeg vil tro at rehabilitering ved BHSS er blant de dyreste. Jeg føler jeg er kjempeheldig som har vært 2 ganger ved dette unike stedet. Derfor ble jeg litt overrasket da jeg observerte at noen klaget på madrassene. Hvorfor? Fordi her er de opptil 4 uker i flotte omgivelser, de kan tilbringe timer hver dag i bakkene ,utstyrt med heiskort. Nesten 4 uker på fjellet …. og så klager de på madrassene! De kunne ved ankomst ha bedt om annen madrass, for man kan låne en mengde med alt fra stoler,heiser,andre hjelpemidler og madrasser. Jeg synes man skal utvise noe takknemlighet, ikke klage. Jeg vet også at det har kommet klager fra barnefamilier ang maten, og da lurer jeg virkelig på hva folk er vant til. For på BHSS er maten flott.
Jeg håper å komme tilbake hit ved en senere anledning. Stedet passer meg utmerket. Jeg ble også kjent med nye folk, og planlegger besøk både på Nord-Vestlandet og Trønderlag.
Ønsker en fin ettermiddag/kveld til lesere av bloggen!
Det er godt at det blir lysere. Dog liker jeg vinteren godt og trives med mye sne og kulde. Men også godt å være inne og fyre. Jeg har begrensninger når det gjelder å være ute i kulda men kler man seg godt går det bra.
Jeg bruker ca 1 t og 20 min på å komme gjennom hele treningssprogrammet. Det er lagt vekt på styrke og kondis.Jeg trener mye bassengtrening , i dag har jeg for eksempel 2 økter i basseng. Det er trening i gruppe og under ledelse av fysioterapeut. Jeg har også meldt meg på trening i spinning og TRX!
TRX er tøff trening for tøffinger!
Det er egentlig litt godt å trene når snøen laver ned i Askim….
Jeg har jo lagt om treninga mi . I høst byttet jeg fra trening hvor HELFO dekker, til å dekke all trening selv. Dette fordi jeg får et mye bedre tilbud og kan trene mye mer.
Jeg har trent meg tilbake til et verdig liv etter at jeg våknet venstresidig lammet hele venstre side etter hjerneblødning. Jeg har lagt ned uttallige timer med trening. Mye trening har det vært og mye trening vil det bli. For jeg må trene resten av livet.
Jeg trener en del alene. Men aller mest trener jeg i gruppe med andre. Det har gjort at jeg har fått mange nye bekjentskaper. Det er masse hyggelige folk som trener. Og der jeg trener er også alle ansatte fysioterapeuter. Det gir et godt og inspirerende miljø. Når trening er helt nødvendig for et godt liv er det bra det skjer i koselige former.
Men det er viktig for meg å ha et liv også uten å tenke trening hele tiden. For treninga skyldes hjerneblødningen og jeg ønsker et liv uten å tenke hjerneblødning døgnet rundt.
24. januar var man min og jeg med småjentene på Disney on Ice i Oslo Spektrum.
Var 2 spente småjenter som syntes det var både morsomt og litt skummelt! Det var en del effekter .
Kanskje litt trygt å sitte på fanget når det er litt skummelt…
Veldig gøy å ha med småjentene. Disney on Ice er veldig kommersielt . Det er høye priser på alt og det er mange fristelser for små jenter!
Det er ikke så veldig lenge til jeg skal på rehabilitering igjen. Jeg er veldig heldig som får sånn rehabilitering men er nokså sikker på at jeg kan takke meg selv også. For jeg er veldig treningsmotivert og trives med å finne muligheter som funksjonsshemmet, ikke begrensningene!
I går dro datteren til et studieopphold i Tanzania. Hun studerer i Oslo og som et ledd i studiene innebærer det flere opphold i utlandet. I går bar det til Dar es Salaam Tanzania.
Men fredag kveld var vi ute og spiste middag i Oslo. Fint å gjøre litt ut av siste kvelden før en veldig lang reise. Vi var på New Dehli, en veldig bra indisk restaurant midt i Oslo.
Jeg valgte lam med cashewnøtter. Det var kjempegodt.
Lørdag stod vi opp tidlig for å være på Gardermoen i god tid.
Datteren møtte studiekompiser og de kom seg greit gjennom pass og sikkerhetskontrollen. Flyet fra Turkish Airlines dro presis kl 11.40 med retning Istanbul. Der hadde de mellomlanding og flybytte, denne gang med Dar Es Salaam som destinasjon. Dar es Salaam ligger i Tanzania.
Det var rart å følge den lange reisen på Flightradar 24 . Flighten til Istanbul tok over 3 timer og flighten til Dar es Salaam tok 7 t 20 min. Nå er hun på plass på hotellet og reiser i morgen videre til den byen de skal være under studieoppholdet.
Jeg er stolt av datteren som reiser til utlandet for studier. Jeg synes det er fint at man benytter muligheten når man er ung. Da jeg var i starten på 20-årene reiste jeg også mye.USA, England, Frankrike,Tyskland, Spania, Tsjekkia,Ungarn og Skandinavia ble unnagjort. Og 26 år gammel var jeg i Alaska, Japan og Sør-Korea. Det er viktig å oppleve nye steder, land og andre kulturer når man er ung. Det danner ofte gode holdninger. Jeg har ingen forståelse for folk som gifter seg 20 år gamle og får barn. Gjør unna studier og reis mens man er ung! Barn kan komme siden.
Jeg er sikker på at datteren får en innholdsrik tid i Dar Es Salaam og i studiebyen hun skal bo. Nå er det fint vær i Tanzania, ca 25 plussgrader.
Før jeg startet å følge Flightradar ble det litt rå få fisk på meg.
Media har stor makt. Det ser man nå igjen i forbindelse med Trond Giske. Det er ikke tvil om at sterke krefter er i bildet for å vippe Giske ut av ledelsen i Arbeiderpartiet. Og Arbeiderpartiet er i en vanskelig situasjon siden det er nokså sannsynlig at det er opprør i selve partiet om ledelse. Svake tall på meningsmålingene forteller sitt. Varslerne må behandles på en god måte. Og det er ikke første gang Arbeiderpartiet er ute å kjøre…. Dommen mot Vågå-ordføreren fortalte at unge jenter og makt i politikken er noe som må taes på alvor. Ordføreren var ikke den første. Også en stygg sak hvor en i Venstre skjenket en 16-årig jente full i den hensikt å oppnå sex med henne . Han ble dømt men senere frikjent. Så har vi Søviknes, Det er nesten litt merkelig at nåværende regjering har et statsråd som har innrømmet sex med 16-åring. Søviknes måtte trekke seg tilbake. Saken er 15 år gammel. Da han var politiker i Fremskrittspartiet…. Han har deretter hatt flere perioder som ordfører. Han har kanskje sonet sin straff, for nå er han godt tilbake som statsråd. Han var politiker for Fremskrittspartiet, han visste at jenta var 16 år og at de hadde drukket alkohol. Jaja, man kan lure på hva det er med godt voksne kjente politikere og unge jenter/alkohol. Seksuelle avvik er det neppe for i de fleste sakene er jenta over 16 år. Kun i Vågå-saken er han dømt i noen av tilfellene for at jenta var under 15 år.
Trond Giske er i hardt vær skriver media. Jeg vil minne om at Giske IKKE er i nærheten av rettssak eller tiltale. Det er ikke straffbart å be noen hjem. Det er ikke straffbart å sende SMS “vil du være med meg hjem”. Om det er straffbart å “stikke tunga ned i halsen” på noen er kanskje vanskelig å bevise . Tror det kan bli påstand mot påstand. Det kan være seksuell krenkelse men som sagt , kanskje vanskelig å bevise.
METOO-kampanjen er fra USA og har fått stor oppmerksomhet. Filmregissører og noen skuespillere har fått sparken. Og kampanjen har nådd Norge og politikken. Og Giske er i hardt vær. Hans dager som nestleder i Arbeiderpartiet er nok over. Jeg antar at både han og hans familie har det tøft. Giske er bare et menneske. Media driver på , det er nesten helt rått hvordan DN ,VG og TV2 holder på. Har media glemt Tore Tønne-saken? Den saken som endte med et selvmord? Media kan igjen drive et menneske til fortvilelse. Nok er nok.
Så er det lille meg… Har jeg noe å bidra med i #METOO-kampanjen?
Joda ,jeg har da det. Jeg var ung,ca 15-16 år gammel. Jeg var svært sjenert ,nærmest litt folkesky. Så fikk jeg meg noen småjobber ved siden av skolen.Det var kjedelig å gå med Aftenposten, som også var dårlig betalt. Så jeg fikk meg en jobb på en kafeteria i Oslo-området. Jeg husker jeg jobbet noen ettermiddager og hver lørdag. Jeg var flink i jobben og veien fra oppvaska til kjøkkenet var kort. Jeg fikk lage smørbrød,snitter og koldtbord. Og så fikk jeg opplæring i å hjelpe til med middag. Jeg lærte å steke mange biffer samtidig!Jeg jobbet sammen med kokker og koldtjomfruer. Koldtjomfruene lagde kald maten. Gradvis forandret jeg meg. Fra å være den sjenerte og stille tenåringsjenta ble jeg utadvendt og snakkesalig. Jeg klarte å kommunisere! Det gikk i fleip,vitser og litt på-kanten preik. Men aldri noe alvorlig og stygt. Tror kokkene likte godt latteren min!
På dette storkjøkkenet var det flere rom i tillegg. Kjølerom til mat og kjølerom til melk. Det var også et kjølerom til mineralvann.
En dag skulle jeg inn på kjølerommet med mineralvann. Det var kasser med brus og øl. Der inne befant også kokkene seg. Tror de var i gang med å fylle på varer. De var opplagt i fleipehumør. Den ene lukket døra inntil og sa så :” nå skal vi voldta deg Tove-Mette”! Hvordan reagerte jeg på dette? Med en skikkelig latterkule! Det var sjargongen oss i mellom , litt på kanten i blant. Men de var også to karer som hadde gitt meg mye trygghet og lærdom. Tror jeg ble der i 4-5 år. Vi hadde alltid samme tone. Fleip og moro hånd i hånd men også tid for alvorlig prat.De to lærte meg så mye om mat og hvordan kommunisere. Jeg vil alltid tenke tilbake på tida på kafeteriaen som en veldig fin periode i mitt liv. Og jeg flirer fortsatt når jeg minnes kjølerommet!
Man skal tro på varslerne skrives det. Men jeg vet ikke helt. Er min historie grunn til at jeg skal varsle?Muligens er begge kokkene for lengst under torva. Så da er det for sent! MEN hvordan man oppfatter en kommunikasjon kan være på forskjellige måter. Noen vil kanskje si at jeg burde reagert, Men det var jeg som var der og jeg som kjente disse to som helt flotte karer. Vi hadde sammen en litt spesiell kommunikasjon og jeg hadde en veldig latter! Men jeg hadde min måte å reagere på , en annen jente ville kanskje reagert på annen måte. Eller så ville ikke kokkene ha fleipet med en de ikke trodde ville reagere som meg.Jeg tenker iallefall på det som et artig minne!
Ellers fortsetter jeg å trene. I går var jeg på 45 min spinning.
Jeg har vært på spinning før. De siste gangene jeg var på Sunnaas sykehus var jeg med på Spinning. Sunnaas sykehus har kontakt med et helsestudio i nærheten med spinning så der har jeg vært med. Det var tøff men fin trening og jeg skal fortsette med det.
I dag har jeg laget noe jeg aldri før har prøvd , jeg har laget brun lapskaus!
Den ble veldig god.
Dette bildet tok jeg i går, en sulten kar utenfor kjøkkenvinduet.
Og dette bildet er fra bygda mi!
Og husk Nortug som spør om hun vil være med han på soverommet for å se på Kongepokalen hans!
Det var ganske lite med folk der. Men viktig for meg å trene alikevel.
Etter trening dro jeg hjem og på kvelden var jeg barnevakt for familiens småjenter.
Som hos mange andre var det kalkun på menyen her også…
I dag startet treninga for fullt. I det store bassenget var det 14 stykker som var med på treningsøkt ledet av fysioterapeut. Vi pleier å være mange flere. Det er nok en del som har tatt det litt med ro i dag…
Men jeg var på trening presis! Det er ca 2-3 mndr. siden jeg startet det nye treningsopplegget og jeg har hatt bra med fremgang. Balansen er bedret og jeg har blitt mye sterkere. Det er viktig for meg med fremgang. Jeg er påmeldt Friskathlon 2018.
Trening er viktig for meg og jeg trives godt med å trene med friske,godtfungerende folk.Da har jeg noe å strekke meg mot. Friskathlon gjør at jeg må trene jevnlig og siden jeg er veldig giret på å sanke poeng så blir neppe det noe problem. Etter bassengtrening og egentrening ved Friskhetssenteret ble det salat på meg i dag. Godt å slappe litt av etter tøffe treningsøkter.
Det nærmer seg et nytt rehabiliteringsopphold. Jeg er veldig treningsmotivert og håper på godt utbytte av et vinteropphold. Jeg vet at jeg skal prøves i langrenn, alpint og jeg er nokså sikker på aking. Langrenn,alpint og aking krever balanse og jeg ser frem til å få prøve meg på dette og sikkert lære nye teknikker. Men jeg trener veldig mot dette oppholdet og det er viktig for meg å være i god fysisk form.
Jeg gjør alt for aldri mer havne på nevrologisk sengepost. Noen spør meg om jeg kan havne der igjen…. og selvsagt kan jeg det. Jeg er rammet av hjernesykdommen Cerebral Amyloid Angiopaty og jeg må være veldig forsiktig med hvordan jeg lever.Hjernesykdommen gjør at det er dannet et giftstoff i hjernen som produserer mikroskopiske hjerneblødninger. Det fins ingen medisiner som kan hindre nye hjerneblødninger. Jeg må leve med trening, sunt kosthold og et rolig liv. Blodtrykket sjekkes regelmessig, stiger det kan jeg få nye blødninger. Derfor holder jeg meg helt unna koffeinholdige drikker som kaffe og pepsimax. Normalt er ikke disse drikkene farlig for noen, men for oss med blodtrykksproblematikk trigger koffeinet blodtrykket.
2018 vil inneholde mye trening. Men også noen utenlandsreiser. Men sånn som jeg tenker i dag kommer jeg neppe reise på noen båttur,være seg med Colorline eller DFDS. Jeg er lei av sånne turer. Men en USA-tur og en tur til Finnmark blir det. Og kanskje en tur til Polen….
Da er det 2.juledag og vi har hatt en regnfull dag her i Østfold. Jula har vært koselig med familien samlet.Ekstra morsomt i år er de to “bonusbarnebarna” på 3 og 6 år. Blir livlig med unger i huset!
Juleforberedelsene har gått unna uten noen former for stress. Gubben og jeg har vært flinke til å planlegge og å handle inn. Vi var ferdige med det meste i god tid før jul.
Jeg tenker sånn at “alt jeg gjør er trening”. Det betyr at jeg ser på f eks baking av julebakst som ren trening. I år bakte jeg serinakaker,krumkaker,pepperkaker,kokosmakroner og bordstabler. Kransekake kjøpte jeg!
Bordstabler er en utfordring for meg lage. Dvs ,jeg må ha hjelp. Min venstre hånd fungerer dårlig så når jeg må skjære ut med bakkelsspore må gubben gjøre det. Bakkelsspore var forresten vanskelig å få tak i , men vi fant en i Krakow Polen da vi var der i fjor.
Lille julaften var vi på kirkegården. Orker ikke stresset med masse folk og biler på kirkegården julaften så i år ble det besøk på kirkegården lille julaften.
Vi går på Bekkelaget kirke i Oslo. En nydelig kirke og kirkegård.
Julaften var familien tidlig samlet og vi hadde god tid til å forberede julemiddagen.
Men først måtte småjentene beskue det mindre vakre pepperkakerhuset gubben og jeg hadde snekret sammen.Det var overstrødd med godteri!
Vi hadde julemiddag; ribbe,medisterkaker og medisterpølser og pinnekjøtt med vossakorv.
Til dessert hadde vi både riskrem og multekrem.
Med alt av pakker under så juletreet sånn ut…
Julenissen kom på besøk og småjentene fikk utrolig mange gaver.
Jula er en flott høytid også for oss som ikke er troende. For oss handler jula om tradisjoner, kanskje sånn som jula handler om for de aller fleste nordmenn.
Vi hadde iallefall en veldig koselig julaften , mye takket være 2 små jenter om gir oss masse gleder.
Nyttårsaften kommer jentene tilbake, da skal vi være barnevakter. Det blir gøy!
