hits
0

Blodtrykk 255/138 .Jeg skulle vrt dd!

  • Publisert 29.11.2018 klokken 22:47

Snart er det 8 r siden den store hjernebldningen rammet meg. 13.des 2010 var dagen da livet mitt i lpet av f sekunder ble helt forandret.Livet ble aldri som fr .... Det har jeg forsonet meg helt med. Blodtrykk tatt av ambulansepersonell var 255/138. Det er ddelig. Det er en bombe! S det at jeg overlevde er som legene sa; et mirakel. Men noen skal overleve store hjernebldninger ogs,mulig det skyldes mitt Hedmarksblod! Det har vrt 8 r med tff trening og en enorm stahet. For jeg skulle vise dem...   at det er mulig trene seg tilbake til et verdig liv.

Jeg har i disse 8 rene mtt mange slagrammede. Jeg har mtt de som har gjort som meg,trent seg tilbake. Men jeg har ogs mtt p de som har trent lite eller kanskje veldig lite. Kanskje mangler innsikt, stahet og motivasjon,Kanskje har ingen fortalt de hvor viktig fysisk trening er.. Kanskje er de rammet der vilje styres og ser ingen mening i trening og sunt kosthold. For jeg vil dog tro at man har ftt informasjon fra leger/nevrologer om viktigheten av trene. Bl a for ha et stabilt blodtrykk.

Da jeg ble rammet hadde jeg 2 tenringer. Det ble motivasjonen for trene. Kanskje ville jeg en dag bli bestemor;ergo enda viktigere bli i stand til omgs sm barn. Om jeg ikke kunne lpe s skulle jeg i hvert fall kunne lfte de opp p fanget og s lese eventyr. 

Det har vrt 8 r med enorm trening.

                                           

 

Jeg har vrt heldig ogs.Fordi jeg hadde s mye kunnskap om slag visste jeg helt fra starten at her mtte det trenes! Da jeg fikk fortalt skadeomfanget var det frst pareser stort sett over det hele jeg mtte ta fatt i . Jeg husker jeg fryktet veldig blreparese(lammelse i urinblre). Siden jeg var sengeliggende hadde jeg kateter. Etter at jeg ble stabil kjente jeg behov for tisse og kateter ble deretter koblet fra. Da var det ringe p klokka snn at jeg ble fulgt i prekestol til WC. Det var verdifull trening for meg. I blant hendte det at nattevaktsykepleier  tok meg i armene og nrmest stttet meg ut p WC,dette sikkert fordi det var kjappere enn at jeg brukte prekestol. Men jeg var alvorlig slagrammet og sykepleier tok en stor sjanse mht sin egen rygg. Da jeg ga beskjed om dette ble det slutt p ta snne sjanser.For meg var det trening ,for han en stor sjanse ta.

Jeg var ogs veldig redd for den venstre armen min. Den hadde ftt skikkelig medfart under hjernebldningen og jeg var redd for  kontrakturer. En nevrolog kom bort til senga mi  og sa at mens jeg l der i senga kunne jeg bevege hnda s mye som mulig,dvs pne og lukke den. Jeg fulgte  rdet hans! Da jeg etter en stund var stabil og kunne sitte oppe i lenestol trente jeg hnda veldig. pne/lukke hnda, plassere 20-kroninger i trn, plukke pastill fra pastilleske, gripe/ta i mot gjenstander, skrelle klementin osv. Bare det ble i et blad var kjempetrening!Det var viktig provosere den slagrammede siden s mye som mulig. En slagsykepleier var ofte sammen med meg i treninga. Og fysioterapi hadde jeg sammen med 2 fysioterapeuter flere ganger hver dag. Og masse ergoterapi. S jeg har blitt veldig godt ivaretatt.I dag 8 r etter, er jeg i stand ti strikke...

Da jeg ble overfrt rehabilitering fortsatte den veldige treninga. 3-5 kter hver eneste dag. Jeg har aldri sttt over en treningskt. 

Jeg skulle vrt dd men ble reddet. Reddet tilbake til livet. Reddet av dyktige leger.Et helsevesen som har vrt s enormt flinke med meg. Derfor skylder jeg de trene meg tilbake til et verdig liv. Et verdig liv utifra hva jeg mener er et verdig liv. Jeg har tatt tak i alle de tingene som kunne vrt vanskelig leve med. Svelgparesen var omfattende og gjorde det vanskelig spise sammen med andre. Jeg slet med spise pent,klarte ikke spise med bestikk. I tillegg hostet jeg veldig. Og hadde store brekninger/oppgulp. Sunnaas sykehus har vrt kjempeflinke med meg. I dag har jeg ingen hoste eller brekninger. Jeg m fortsatt vre forsiktig med hva jeg spiser men stort sett s gr det greit.

trene seg tilbake til verdighet er bde en mte for meg vise at jeg er takknemlig men ogs har det vrt viktig for meg selv. Jeg ble slagrammet men livet har ikke stoppet opp. Det ble bare satt litt p vent.

I dag er jeg rustet for takle livet p de aller fleste mter. Livet dreier seg ikke bare om trening lenger. Men det ha et liv jeg er fornyd med. 

 

Jeg lever et aktivt liv. Og jeg er som regel alltid blid og positiv. Er ikke noe sjakktrekk klage over den situasjonen man har havnet i. Min er faring er at til mer positiv og treningsivrig  man er til mer oppnr man. Trener man mye som jeg gjr fr man ogs mye rehabilitering. Det er intet sjakktrekk klage p fastlege,nevrologer,sykehus,NAV og alle andre man kan klage over. For man har selv ansvaret for sitt eget liv.

 

Det som er viktig,iallefall for meg,er leve aktivt. prve skape positive ting i livet. Utenom all treninga er jeg med i janitsjar`n faktisk p 6.ret. Sist helg var jeg f eks nattevakt  for en gjeng lovende ungdomsmusikere RST som hadde seminarhelg p Askim Ungdomsskole  De var i alderen 14-21 r. Og maken til eksemplarisk ungdom!  Det var gy vre nattevakt fra kl 23-07  to netter. Lenge siden nattevakt p meg!

                                

         

                                     

 

For meg er det viktig tenke positivt selv om jeg i blant tenker at skjebnen har vrt litt tff mot meg. 

Jeg prver f med meg positive og fine opplevelser. Jeg nsker slett ikke komme tilbake til den tiden hvor jeg var med i flere  slagforeninger hvor jeg mener at fokuset var helt feil. messe sykdom og elendighet var ikke noe for meg. sitte p mter og diskutere slag og hvem som mtte ha det strste slaget er heller ikke noe for meg. diskutere NAV og sutre over NAV var heller ikke noe for meg.Jeg legger vekt p det positive for at jeg skal ha et bra liv.

Jeg prver f med meg positive ting. 

Her er jeg i Spikersuppa....

 

Det var s fint se Julemarkedet i Oslo. Jula er en fin tid. Blir litt ekstra spilling i jula. Julekonserten i kirken er alltid flott. Og s har vi oppspilling til nyttrskonserten. Den blir bra!

 

For meg som alvorlig slagrammet har det blitt viktig fylle tiden fornuftig.Skrekken min er sitte foran TV se p Dr. Phil.

S jeg fyller tiden med trening og atter trening, janitsjar`n og frivillig for Rde Kors. 

Nr nyttrsaften er der og vi skal inn i et nytt r skal jeg se tilbake p dette ret som et r hvor jeg klarte det jeg trodde var umulig.Nemlig sykle 100 mil p liggesykkel. Det har gjort at jeg gleder meg til vren hvor jeg kan starte tidlig med sykle for komme godt igang med nye delml. Sykle Skagen og sykle tilsammen 200 mil 2019.

Livet er ikke s ille som slagrammet. Diagnosene mine er tffe men tenker jeg positivt s vil jeg klare bde diagnosene og  mlene.. Jeg tenker ofte at jeg ville ikke vrt foruten den hjernebldningen og de 3 hjerneinfarktene. Ikke den hjernesykdommen heller. For de har faktisk gitt meg et fint liv.Jeg har lrt masse disse 8 rene. Ikke bare har jeg ftt ryddet opp i vennelista,men jeg har blitt kjent med s mange flotte mennesker ogs. 

Livet er fint! 

      Hilsen en som overlevde noe hun ikke skulle overlevd!

                                                                  

                                                                                   

0

" vre i trygge hender"!

  • Publisert 02.11.2018 klokken 21:38

Det er snart 8 r siden jeg ble rammet av hjernebldning.En aneurisme  midt inni hjernen sprakk og jeg var dermed ddssyk. En ambulanse med bllys og sirener brakte meg til nrmeste sykehus. Jeg husker redselen for ikke vite hva som feilte meg,dog hadde jeg hrt at det ble sagt "cerebralt"  s jeg visste det var noe med hjernen. Jeg husker tankene om hvor rtt jeg syntes det var at jeg ikke rakk ta farvel med barna mine som den gang var 17.5 og 15 r gamle. For jeg trodde jeg skulle d. Jeg husker jeg flere ganger sa "jeg vil ikke d". Da tok han som holdt p med legge  inn veneflon/O2 og medisiner hnden min og sa " du er i trygge hender". 

                         

Det har gtt nesten 8 r og ordene " du er i trygge hender" har betydd mye for meg.For ordene gjorde meg s trygg den gangen. Han ga meg trygghet. Og siden den gang har jeg helt bevisst valgt tryggheten.

Det er tft rammes av ddelig sykdom. Det er tft f hele livet sitt forandret. Og det er tft rammes av alvorlig sykdom flere ganger.Derfor har jeg helt bevist valgt det gode,vakre ,sikre og det som gir trygghet.

Jeg har vrt gjennom omfattende rehabilitering. 6 innleggelser ved Sunnaas Sykehus, rehabiliteringsopphold ved Cato-senteret, Jelya og 2 opphold ved Beitostlen Helsesportsenter. Og ved alle disse oppholdene har jeg mtt p mennesker/fagpersoner som har gitt meg trygghet. 

Jeg har snart 8 rs jubileum! Den dagen skal feires. overleve ddelig sykdom er stort. Jeg er s glad for de dyktige legene som reddet livet mitt, som ga meg livet tilbake. I dag lever jeg med alvorlig funksjonsnedsettelse. Det gjr at jeg i blant m ta noen valg. Hva er best for meg? Hva gir meg trygghet? Snn m jeg tenke for jeg har hjernesykdommen CAA ,Cerebral Amyloid Agniopaty. 

Sykdommen gjr at jeg er nye med hva som er bra for meg. Det er viktig at blodtrykket mitt er lavt. Har jeg et blodtrykk p 104/51 s er det topp! Til lavere det er til bedre er det!Ved hyt blodtrykk kes muligheten for nye hjerneinfarkter. Og uten den store hjernebldningen har jeg hatt minst 3 hjerneinfarkter. Hele blodsystemet i hjernen er delagt s jeg m vre forsiktig. Veggene i blodrene er stive og porse og kan briste....

Jeg trener mye for holde meg i god form. Jeg har god  helse. I 8 r har jeg vrt p kontroll hver 3.mned. Det taes omfattende blodprver og CT ved behov. Legen min som er helt utrolig flink med meg sa ved en kontroll:" er det noe avvik ved blodprvene legges du inn omgende". Snt er trygt vite. Jeg har ogs en avtale med legevakt om at ved hy puls skal ambulanse tilkalles for f pulsen ned . Det har fungert bra og det er lenge siden sist jeg fikk hy puls. Det er trygt for meg vite at jeg vil f hjelp.

Da jeg var p kontroll i gr sa legen " da er det influensavaksine"...  For 8. gang fikk jeg influensavaksinen siden jeg er i risikogruppe. Jeg har liksom intet valg, jeg m velge det som er tryggest for meg. En influensa kan vre risikabelt for meg. Friske mennesker br ikke ta influensavaksine,men eldre,gravide og mennesker med alvorlig sykdom br ta den.          

                                            

Mitt liv for ha trygghet handler ikke bare om leve med  en alvorlig diagnose.. Det er mye jeg velger helt bevisst for ha et godt liv. Jeg valgte for litt over 5 r siden sende mail til janitsjar`n for finne ut om jeg kanskje kunne spille litt med dem. Jeg hadde tilbrakt mange r i barnekorps og ungdomskorps. S da jeg fikk positivt svar fra janitsjar`n var det veldig bra for meg. For de 5 rene jeg har vrt med har vrt flotte. Jeg har truffet p mennesker som har vrt s flinke med meg. De tok i mot meg p en helt herlig mte. Det er stor forskjell p den Tove som begynte i janitsjar`n  litt mer enn 5 r siden og den jeg er i dag. For jeg har kommet meg veldig. kognitivt.At nevrologene etter 2 r i korpset satte foten ned for mer klarinettspilling var litt tungt for meg. Men jeg skjnner at hyt trykk i hjernen under klarinettspilling ikke er til kimse av. I dag spiller jeg slagverk og trives godt med det.

                                 

                            Her er raklemikkhjrnet mitt!

                        

                         

                        

 Jeg trener ogs veldig mye. Helsestudio og bassengtrening. Og sykling! 

                      

Jeg har valgt betale for all trening selv fordi jeg fr da et bedre tilbud enn hva kommunen kan tilby. Det trene er viktig for helsa mi og det er viktig sosial trening for meg. trene med vanlige folk gjr at jeg fr masse kognitiv trening . Som igjen gir meg masse trygghet. 

                      

I dag var Friskhetssenteret 5 r og da vanket det Smoothie og frukt p oss!

 

vre i trygge hender, har noe med valg jeg tar. fle trygghet er viktig. Det er lett se mine synlige handikap. Det er noks greit sitte i rullestol, sjelden noen sier noe negativt om det. Det vre hjerneskadet kan gi noen merkelige opplevelser. For hjerneskade er sjeldent synlig. Noen skjnner ikke at jeg er hjerneskadet i det hele tatt. Ei sa til meg at "du ser jo ikke utviklingshemmet ut"...Vi er mange som gr rundt med bde sm og store hjerneskader. Det er ikke gy f slengt etter seg at man er "rar", eller som ei sa:"du har jo alltid vrt rar". Snne utsagn er srende og sier kanskje mest om den som sier snt.

Som alvorlig skadet og med tff diagnose har jeg valgt trygghet rundt meg. Jeg omgs bl a  ikke folk som ikke aksepterer meg som jeg er . Jeg gidder simpelten ikke bruke tid p mennesker som ikke godtar meg eller som trigger blodtrykket mitt. Livet er for verdifullt til bruke det p noen  som ikke fortjener det. Alvorlig sykdom kan ramme alle!

                                                                   

                                                                    

 

                                                                  

 

                                                                           

 

 

0

100 mil p liggesykkel!!

  • Publisert 20.10.2018 klokken 23:52

I formiddag syklet jeg siste del av mlet p 100 mil fr jul. 1.5 mil gjenstod da jeg startet p turen i formiddag.

                     

                     

               

            Det var kaldt da jeg begynte p siste tur fr de oppndde 100 mil!Superunderty,Ullvangenser, vindjakke og hansker bar det avsted. De siste ukene har jeg syklet enormt mye for klare 100 mil fr kulda setter inn. Onsdag mtte jeg sykle 5.2 mil fr jeg skjnte at dette mlet ville jeg klare. 

100 mil p liggesykkel er bra,nesten litt imponerende! Det er snakk om fra hjemstedet mitt og til Mo i Rana! 

Jeg er alvorlig slagrammet etter en hjernebldning i desember 2010. Helt fra jeg vknet opp venstresidig lammet har jeg trent mlrettet for fungere s bra som mulig p en for meg verdig mte. Det er snart 8 r siden jeg begynte trene daglig for bli s bra som overhode mulig. Jeg har hatt dyktige folk til hjelpe meg. Mange dyktige fysioterapeuter og ergoterapeuter. Og veldig mye rehabilitering! Der har jeg vrt veldig heldig...

Ved et rehabiliteringsopphold p Beitostlen i fjor sommer ble liggesykkel som aktivitetshjelpemiddel prvd ut. Det behersket jeg bra. Og jeg var veldig glad da jeg fikk vedtak p liggesykkelen p selveste 18. mai. Da jeg hadde betalt inn egenandelen fikk jeg sykkelen kjapt levert. Og fra  midten av juni har jeg syklet jevnt og trutt. De frste milene gikk fort, jeg ndde 20 mil etter et par uker. 

I slutten av august hadde jeg en prat med ergoterapeuten min om sette seg ml. Og jeg slang litt med kjeften og sa at jeg skal klare 100 mil FR jul!

Da ble det mlet satt og jeg startet med ke syklinga.

Det har vrt mange sykkelturer. I juni,juli og august var det jo strlende vr og jeg hadde mange turer i shorts! 

Jeg har hatt fine sykkelturer i skog og mark. Det har vrt morsomt komme seg ut i skogen p sykkel. Jeg har truffet masse hyggelige syklister. Etterhvert har vi truffet p hverandre mange ganger og hilst og pratet sammen. Det kan ha vrt p vanlig sykkel, el-sykler,rulleski,mopeder og rullestoler.  Folk p sykkel er hyggelige folk!

For meg har syklinga nesten vrt en normaliseringsprosess. Jeg kan gjre noe som mange andre gjr, selv om sykkelen er en spesialsykkel. Unger,tenringer og voksne  synes liggesykkelen er kul.Den har jo en "freskt" utseende og design. Sykkelen kostet 101.000 kr. Jeg betalte hyeste egenandel...Pga sykkelens pris har det vrt viktig for meg synliggjre at jeg brukte den mye. Og det har jeg gjort. Det har vrt koselig nr folk i kommunen har tutet p meg! 

                 

Det ble hst og mange fine farger...

                 

                  

                  sykle 100 mil er for meg bra for helsa! All syklingen har gjort at kramper og spasmer i det venstre benet nesten har forsvunnet.

              Blodtrykket har hele tiden i denne perioden vrt stabilt og noe  lavt. 

                

 I dag klarte jeg mlet om "100 mil fr jul" og er veldig fornyd med det. 

Jeg har feiret med julebrus og kake! Neste gang jeg er i hovedstaden skal jeg ta meg en tur p Pascal for en bedre kake!

               

 Ergoterapeuten og jeg har snakket sammen om at jeg br sette meg et nytt ml med liggesykkelen som er fornuftig og bra. Og vi fant ut at sykle Skagen vil vre utfordrende for meg. Og et ml jeg kan klare. S sykle Skagen til vren er bestemt. Jeg kan ogs ke mengden sykling neste r og tror at jeg fint kan klare 200 mil innen jul 2019!

I hvert fall er dette med sykling blitt en fin hobby for meg. Jeg fikk ideen om sykle etter ha lest om en annen slagrammet som syklet liggesykkel. I dag tenker jeg at liggesykkel kunne vrt bra for funksjonshemmede barn,tenringer og voksne. Den er en flott mte komme seg ut p.

 

 

                                                    

 

0

Nr barn ikke fr velge...

  • Publisert 14.08.2018 klokken 15:26

Jeg har jobbet mye med barn. Jeg har alltid vrt opptatt av at barn skal ha det bra. Jeg leser ikke barnevernssaker og sluker  heller  ikke rtt det som str i media. Jeg vet at den ene parten fritt kan uttale seg mens den andre parten har taushetsplikt. 

Den siste tiden har jeg lest mye om Anders Torp. Han snakker ogs om barn som barnevernet kanskje burde sjekket.  

Vi snakker om barn som vokser opp i et fundamentalistisk milj. Vi snakker om barn som vokser opp i lukkede sekter/menigheter. Vi snakker om barn som blir ptvunget et religist milj hvor de ikke fr utviklet en kritisk sans for velge,eventuelt velge bort.

Vi snakker om barn i islamske miljer,barn i pinsebevegelsen,barn i Jehovas vitner , mormonkirken og andre lukkede samfunn. 

 

Anders Torp er snn av Jan-Aage Torp. Jan-Aage Torp er pastor i den frikirkelige Pinsemenigheten Oslokirken som gjenoppstod i juli 2013 under navnet Restoration Oslokirken. 

Anders Torp forteller om en oppvekst i et religist samfunn som virker skremmende. hre han fortelle gjr noe med deg...Han forteller om frykten for djevelen og helvete. Han forteller om demonutdrivelse...Han forteller om barn som fratas valget om f velge selv , som fratas friheten. Han forteller om vokse opp i et milj hvor man lrte at homofili var synd . "Elsk den homofile men hat hans handlinger " sier noen sekter. Skal man lre barn at noe mennesker er mindre verdt fordi de har blitt glad i en av samme kjnn? I et intervju sa Anders Torp ogs noe om at disse fundamentalistiske sektene har et forsnevret syn p seksualitat. Sex skal hre ekteskapet til. Og seksuelle lyster fr ekteskapet er forbundet med synd....Sm barn og tenringer lres opp til at onani er synd. Hvordan kan foreldre i disse menighetene/sektene lre sine barn snt? Skal ikke barn f vokse opp til vre frie og trygge mennesker?

Jeg mener at det begs overtramp av foreldre som lar barna vokse opp i disse miljene. Barna trkkes p...Barna fr IKKE velge selv.

"Religionsfriheten skal sikre menneskers rett til praktisere egen religion. men den skal ikke sikre voksnes rett til tvinge eller true religion p barn". 

Jeg kjenner til barn som hver sndag tilbringer 3-4 timer p religise mter. Riktignok er noen av mtene tilpasset barn. Men barn br f vre ute leke med andre ,ikke tilbringe timer p en stol.Jeg sier ikke at det handler om drlige foreldre for det er det absolutt ikke. Men det er foreldre som har tatt et valg som kan sette store sr i et barnesinn.

Jeg tilbrakte et par r i en snn menighet. Jeg hadde heldigvis guts til komme meg unna, til hoppe av fra det som jeg kaller galskapen. I dag , ca 40 r senere vet jeg at jeg tok et riktig valg. 

                                         

 

Den veldige varmen er over og vi har ftt litt mer behagelige temperaturer. Fredag var det et voldsomt vr her

                                                                                                   

                                                                   Og gangveien s plutselig snn ut....

                                    Noen dager fr uvret var jeg i begravelsen til denne flotte jenta

                                      

                                       

                                     

                                     bygda srger...

 

                                       

                                 og her er linselusa (Dagbladet)

   

         

                I helga feiret jeg bursdag. Ikke noe rundt tall s feiret i det sm...

                                   

 Ble middag p Sifa,tyrkisk restaurant. Veldig god mat.

                               Om 2 r har jeg rundt r. Jeg feiret aldri 50 r fordi jeg syntes det var s gammelt. 4 mndr senere l jeg ddssjuk p nevrologisk avdeling.

 I alle disse rene etterp har jeg  hatt en lang reise for komme tilbake til et verdig liv. Det er mange mennesker jeg kan takke for den formidable fremgangen jeg har hatt. Og om 2 r inviteres de som har hjulpet meg til en skikkelig bursdagsfeiring. Stedet er valgt og jeg har dyktige folk til hjelpe meg. Temaet blir musikk og livet!

 

                                                  

                                                         nsker lesere av bloggen en fin ettermiddag!

0

Du m trene hver dag resten av livet!

  • Publisert 04.08.2018 klokken 18:54

Det var i begynnelsen av januar 2011. Jeg hadde ligget lenge p nevrologisk sengepost og ble deretter overfrt til Jelya Kurbad. Dette fordi Jelya var godt bemannet med sykepleiere som kunne ta i mot meg som var alvorlig slagrammet og trengte mye tilsyn. P Jelya tok de veldig godt i mot meg. Jeg hadde et team med lege, slagsykepleier, psykolog, fysioterapeut og ergoterapeut rundt meg. Jeg var definitivt den som trengte mest..

Opptrening startet umiddelbart. N hadde jeg ogs ftt veldig mye fysioterapi p sykehuset og hadde kommet inn i rutiner med daglig tilsyn og trening med fysioterapeut. P Jelya var det mer trening, 3-5 kter daglig med fysio og ergoterapeut. 

Fysioterapeuten var en veldig hyggelig kar. Han var, som flere av de fysioterapeuter som har vrt med p rehabilitere meg, ogs dansk. Jeg som har vokst opp i norsk/dansk familie syntes det var stor stas med dansk fysioterapeut. Jeg hadde jo ikke noe problem med det danske sprket og vi fikk veldig god kontakt. 

                           

Han var en dyktig fysioterapeut. En dag mtte jeg opp til fysioterapi. Han hilste blidt og lurte p hvor jeg hadde nkkelkortet (til rommet mitt). Jeg tok det frem og han ba om f det. S tok han nkkelkortet og kastet det p gulvet og sa "Ta det opp!" 

Med lammelser hele venstre side var det ikke lett komme seg ned p gulvet men jeg hadde ftt beskjed om ta det opp. Og jeg gjr det jeg blir bedt om. Jeg skjnte jo fort at dette l det en hensikt bak.   

Jeg kom meg ned p gulvet, brukte nok litt tid. Men jeg klarte det! Og jeg klarte ogs ta opp nkkelkortet og reise meg opp igjen. For at jeg skulle klare komme opp skjv han en stol bort til meg snn at jeg hadde noe sttte for komme meg opp. Jeg flte mestring!

Han trente meg mye i sette meg p gulvet og komme meg opp igjen. Hva skjedde egentlig? Jo, en mestringsflelse og det faktum at jeg overvant frykten for vre p gulvet. Mange slagrammede liker ikke  vre p gulvet, antar det skyldes redselen for ikke komme opp igjen. Jeg er takknemlig for at den danske fysioterapeuten brukte tid p at jeg skulle bli trygg. For p trening ved friskhetssenteret m jeg ogs trene p gulvniv. Ikke noe problem komme seg ned p gulvet og opp igjen nr man behersker det!

Den danske fysioterapeuten hadde lange lister over ting som jeg mtte trene p. Nr jeg behersket tingene krysset han av p lista. Alle ting jeg skulle utfre mtte gjres med bde hyre og venstre hnd. Venstre hnd fungerte jo svrt drlig men nr den ble mer og mer provosert fungerte den litt. Jeg husker fysioterapeuten kom med hammer, skrutrekker, Norgesglass m/lokk, kluter som jeg mtte vri opp, forskjellige spill hvor brikkene mtte flyttes med venstre hnd,

Rehabiliteringa ved Jely var s fin og jeg hadde veldig fremgang. 

Jeg hadde ogs mye ergoterapi. Husker hun kom bort til meg og sa; "N vil jeg du skal lage omelett!" Det var et treningskjkken der. Tror ikke det var for teste om jeg kunne lage omelett, men for se om jeg var oppmerksom i forhold til komfyr. Men klarte dette greit og omelett det ble. Jeg mtte ogs senere i rehabiliteringa, dette var p Sunnaas sykehus hvor jeg mtte lage rundstykker!

Den frste rehabiliteringa ved Jelya Kurbad varte i 5 uker. Da 5 uker var over hadde jeg kommet meg enormt mye. Selv om det var tff trening..

 

                                     

Den danske fysioterapeuten snakket mye med meg om hvordan fortsette med trening fremover. Han sa: "Du m trene hver dag resten av livet." Dette for hindre nye slag - og for f meg til skjnne hvor viktig trening er. Han sa rett ut at trente jeg ikke ville jeg ende opp med kontrakturer, stivhet i ben og arm. Jeg brukte riktignok skinne p venstre ben det frste ret, men kuttet det helt ut da jeg ikke kunne se at det hadde noen hensikt. En slagrammet kropp trenger mye trening!

13.desember 2010 ble jeg slagrammet, det er snart 8 r siden. I alle disse rene har jeg trent. Hvorfor? Fordi dansken sa det! Og fordi jeg oppdaget at all trening daglig gir veldig fremgang. N er nesten treninga blitt en livsstil. Jeg drar p trening hver dag. Trening og sykling! Takket vre den danske fysioterapeuten.

                                                    

                                                     

 

0

Trening gir fremgang!

  • Publisert 02.08.2018 klokken 17:39

Det har gtt nesten 10 mndr siden jeg la om treningsopplegget mitt. Og jeg har uten tvil kommet meg en del. Balansen er bedret og jeg har ikke samme falltendens som fr. Fremgang skyldes kt trening og  andre metoder. Jeg trener ca 3 timer daglig i tillegg sykler jeg mye p liggesykkelen.

                     

Liggesykkelen er jo helt r. Siden jeg fikk den har jeg hittil syklet 35 mil. Jeg har hatt et uhell med den. Det skjedde for rett fr fellesferien. Jeg skulle sykle opp en bakke og feilberegnet hjelpemotoren helt.Satte den p full "assistanse" med det resultat at sykkelen steilet og tippet helt over. Og jeg falt i  asfalten med et skikkelig brak. Heldigvis hadde jeg p hjelp(som er plagt). Hjelmen fikk en skikkelig  sprekk og lykta p sykkelen ble delagt. Mens jeg kom fra det helt uten skade.

Men jeg har syklet en masse siden uhellet og er veldig fornyd med sykkelen. 

Jeg trener masse og trives med det. Nr man merker fremgang blir mann ekstra trigget av trene mer. I dag trente jeg frst egentrening(friskhetssenteret) og trente deretter egentrening basseng. I bassenget tok jeg bl a 200 reka som er en magevelse.  S var jeg p gruppetrening i basseng og det ble lagt inn "reka" der ogs. s i kveld har jeg tatt 260 reka! Nr jeg trener s intens er det viktig med pauser s jeg ikke trigger pulsen. Men trening gir veldig velvre. Har planer om legge ut "oppskrift" p hvordan jeg trente venstre hnda  mi tilbake til fungere s bra som den fungerer i dag. Det ligger mye og morsomme treningsmetoder bak det f en lammet hnd til fungere s greit som n. 

Sommeren har gtt sin gang,heldig er vi som har hatt en sommer med bare fint vr. 

Vi var en tur i Stockholm. Stockholm er en fin by. Vi bodde p et veldig bra hotel Radisson Blu Royal Park Stockholm.

                              

 

                 

 

                      

                       Hotellet hadde bde treningsrom og basseng.

                      

                      Som jeg mtte teste...

                      

                     Hotellet l flott til.

                    

                    

                    

                    

                              Frokostsalen...

                    

                     

                     Det var et imponerende hotel, gy vre der egentlig.

 

Vi hadde ikke noe spesielt ml med Stockholmsturen. Vi hadde bare ikke vrt der fr. S da ble fornyelsesparken Grna Lund og gamla Stan beskt. 

 

Grna Lund ligger helt sentralt i Stockholm. Den ble grunnlagt i 1883 og er Sveriges eldste.

 

INSANE ! Denne skaper redsel. S en mann i 20-rene som grt og mtte trstes etter ha prvd denne.

Grna Lund er en gammel park. Den er ikke lagt til rette for rullestol egentlig. Men de ansatte er veldig flinke til tilby assistanse. Jeg brukte manuell rullestol og kom meg greit rundt.

 

GAMLA STAN : helt utrolig g rundt i dette omrdet.  

           

           

           Gamla Stan er ikke s godt egnet for rullestol,det er brostein overalt.MEN: det er lov kjre bil i de smale gatene om man har HC-kort synlig. 

           

           

           

           

    Det Kungliga Slott

 

           En kveld var vi ute i byen, masse liv overalt. 

          

          

           

           Rart st her...

 

 

        Mange fine spisesteder i Stockholm.

Her spiser vi p Vapiano,et italiensk spisested.

       

      

      

     Pasta med FRUTO DEL MARE (havets frukter). Nydelig rett!

 

     En annen bra restaurant var den indiske restauranten Indian Plaza. 

     

     Forrett!

   

  

 

 Vi hadde en fin tur til Stockholm som viste seg vre en vakker by.

Var ogs en tur bortom Karolinska Sjukhuset. Det er der mitt kognitive treningsprogram er fra, s litt spesielt se det. 

 Fint med noen dager p tur... For hjemme er det trening og atter trening.

 Som jeg nevnte i starten p innlegget s har jeg syklet 35 mil hittil siden juni. I gr var jeg ute p sykkeltur og traff p ergoterapeuten min. vi ble enige om nytt ml for syklingen,nemlig 100 mil innen jul!

 

 

                                                             

 

 

                      Ha en fin kveld!

 

 

 

 

0

Nr rasisme og religion gr hnd i hnd...

  • Publisert 26.07.2018 klokken 11:23

22.juli var det minnemarkering. 7 r siden Utya og bomben i regjeringskvartalet. Det ble mye oppmerksomhet om hvordan ofrene etter 22 juli har det. Mange sliter...  Det kom frem at noen av ofrene mottar mye netthets,ja sgar drapstrusler. Jeg var med i noen diskusjoner p nettet. En av de fenget min interesse og handlet om pgripelsen av TV-2 journalisten Kadafi Zalam i Pakistan. Diskusjonen gikk ut p frst om den godeste Kadafi Zaman har lov kalle seg nordmann! En mente han er norsk-pakistaner. Men helt juridisk s er det snn at er man fdt i Norge og oppvokst i Drammen s er man nordmann og norsk!En mente at Norge ikke skal sende bistandspenger til Pakistan fordi det kan pakistanerne som bor i Norge gjre! Ei jeg kjenner personlig og hun kaller seg kristen brukte det ironiske ordet "berikelsen" om innvandrere. 

Agendaen med sjikanere innvandre p nettet er spre fremmedfrykt. Og det er noe enormt med netthets . Det  spres gift om innvandrere og om venstresida. Blant disse utspekulerte nettrollene er det en god del kristne. Kristne som tror p sin skaper og sine gudetekster  samtidig som de hetser  folk med annen hudfarge og annen tro. For det er i hovedsak muslimer og Islam det hetses mot.

 

Jeg har sikkert gjort mye galt i mitt liv. Tatt feil valg bl annet. Da jeg var 15 r ble jeg medlem av en amerikansk sekt. Sekta var svrt populr grunnet ei popgruppe. Tror denne sekta fikk mange nye medlemmer blant tenringsjenter. Jeg var en av de... Helt rlig.jeg skjnte ikke s mye av hverken budskapet eller innholdet. Men 2 r etter  hadde jeg angret s mye at jeg sporenstreks forlot hele tyset. Jeg hadde begynt stille sprsml om sektens syn p homofili og hvorfor de hadde en forklaring p hvorfor det fantes fargede mennesker. Svarene jeg leste meg til var s horrible at jeg lovet meg selv at jeg aldri mer skulle inn i noen menighet. Da jeg  forlot denne menigheta/sekta flte jeg frihet.Frihet til mene og tro hva jeg vil.

Det har gtt mange r siden jeg forlot denne sekta, faktisk over 40 r. Og jeg har aldri angret. Men det har hjulpet meg mye   skape mine egen trygge plattform. Jeg er i dag noe mellom humanist og ateist. Jeg tror p mennesket. At mennesket selv styrer sitt liv.  forlate denne sekta var ikke helt lett. I lang tid etterp mottok jeg post  som  nok hadde som budskap f meg til skifte mening. Et inngiftet familiemedlem holdt p verbalt i flere r med fortelle meg om sektens fortreffelige kvinnesyn. Samme person mtte mann min p da han var ute i valgkamp-rend for Fagforbundet. I stedet for hilse p gubben og sprre om hvordan det stod til(det var lenge siden de hadde sett hverandre) begynte han omgende sl ned p Fagforbundets syn p Israel og hvor flt det var g i mot Israel. N er det vel snn at nr det gjelder Israel/Palestina s har vi rett til mene hva vi vil,vi er frie tenkende mennesker. Heldigvis....

Jeg er p Facebook,Twitter,Instagram osv...Jeg er veldig aktiv p sosiale medier. Jeg har noks mange Fb-venner. Mange av disse er fra tiden i sekta. P grunn av disse er jeg veldig nye med hva jeg legger ut. Aldri noe innlegg om sex eller religion. Jeg nsker ikke stte noen. Og de er da fine mennesker om de er med i ei sekt jeg misliker.

Men men... Jeg overraskes stadig av hva noen av disse  og andre klarer legge ut p Facebook. Her brukes Fb til legge ut det jeg kaller rasisme. Mange av innleggene er uten tvil lagt ut for ke fremmedfrykten. Det er delt innlegg fra document.no , resett.no og frieord.no. Og jeg mener at dette er delt uten gjre skikkelig research. For eksempel ble det delt en story  " gamle mennesker p sykehjem kastes ut for f plass til flyktninger /asylskere. Det som var sant var at dette sykehjemmet var s gammelt og mtte oppgraderes betraktelig for kunne tilfredsstille dagens lovverk. Eldre mennesker p sykehjem har en rettighet til enerom med bad og gamle sykehjem er ikke bygget for det.Det er en del sykehjem som har blitt lagt ned for at det m bygges nytt. Nye sykehjem er bygget og de gamle nedlagte brukes i blant til flyktninger...    Det deles ogs mye angende Sverige og hvor ille det er der. Det deles ukritisk historier om svenske tilstander. Om vold, voldtekter og gruppevoldtekter hvor ofrene er pur unge jenter. Og gjerningsmennene er alltid innvandrere/utlendinger. Det deles aldri historier om saker hvor gjerningsmannen er norsk. Men de av oss som har fulgt med p norsk kriminalhistorie de siste 3-tirene vet at norske fengsler ogs huser stygge saker begtt av nordmenn. Og Norges  grufulle terrorhandling var det en religis vestkantmann som stod bak. En mann som forfektet  et menneskesyn vi br ta avstand fra. Det er grufullt alle terrorhandlinger foretatt av ekstreme muslimer. Men vi skal ikke glemme grufulle handlinger begtt av hyreekstremister. Hadelandsdrapene, Benjamin Hermansen-saken, Kyvik-saken og n Maridalsdrapet. Og Anders Behring Breivik...

Jeg overraskes stadig over at det deles innlegg som forfekter tankegodset til Anders Behring Breivik. Han manifest inneholdt mye om islam/muslimer. Og jeg kan bare ikke skjnne at  mennesker som kaller seg kristne kan finne noe av verdi i dette grufulle tankegodset til en penbart  forvirret og gal mann fra Hoffsveien i Oslo. En mann som hadde flrtet med bde Hyre og FrP.  Og jeg skjnner heller ikke at s mange kristne er  FrPre....Men vi har vr handlefrihet...

Etter ha overlevd en megastor hjernebldning og noen hjerneinfarkter er jeg s glad for at jeg fikk livet tilbake. Jeg er takknemlig over de dyktige legene som reddet livet mitt. Men litt fleipete s har jeg i dag tro p et liv fr dden! Livet er s fantastisk. 

                                                          

                                                                                 

 

 

2

Et fullverdig liv?

  • Publisert 03.07.2018 klokken 12:51

13.desember 2010 holdt jeg p d da en aneurisme sprakk midt inni hjernen. Jeg overlevde takket vre dyktige leger. Jeg har i disse snart 8 rene ftt utmerket rehabilitering  ved de aller beste stedene. Alle innleggelsene ved Sunnaas sykehus, Catosenteret og all rehabilitering ved Beitostlen har gjort at jeg har kommet meg veldig.

En dag kom gubben min hjem fra jobb, han jobber ved et av landets strste sykehus.  Han fortalte om en samtale han hadde hatt med en kollega.. De hadde snakket om meg og gubben hadde fortalt om alt jeg drev p med. Hvorp kollegaen da utbrt:"hun lever et fullverdig liv".

Jeg vil pst at fasiten for hva et fullverdig liv er ikke finnes. Hva jeg mtte oppleve som et fullverdig liv trenger ikke oppfattes som fullverdig liv hos en annen . En person med Downs Syndrom vil de fleste av oss oppleve som et helt perfekt medmenneske, mens noen vil si at Downs er et avvik som koster samfunnet masse og at det ikke er et fullverdig liv.  Men jeg mener da at det kun er den personen som lever med Downs som selv kan bestemme om han/hun har et fullverdig liv.

Jeg mener jeg lever et fullverdig liv. Jeg har kommet meg veldig og har gtt en lang vei for fungere snn jeg gjr i dag. Men det er jeg helt alene som bestemmer veien jeg skal g for at jeg skal fle jeg har et fullverdig liv. 

Da jeg vknet opp etter hjernebldningen og etterhvert fikk forstelse av en veldig stor skade begynte jeg etterhvert  trene  p veien tilbake til et verdig liv. "Alt jeg gjr er trening" ble mottoet mitt. 

f en erhvervet hjerneskade  er kjempetft. Livet blir helt forandret og man hives inn i en verden hvor bare det perfekte er synonymt med et verdig liv. Man har levd mesteparten av sitt liv som et vanlig menneske og s skrives man ut med omfattende skader. De synlige skadene er greie, de skjnner folk seg p. Alle tror at jeg har skade i ben og arm men det har jeg ikke! Intet er feil med mitt venstre bein eller venstre arm. Det er riktignok omfattende pareser(lammelser ) som ligger tett innp ryggraden men jeg er ikke skadet der. Skaden min ligger i hjernen. Det omrdet i hjernen som styrer bevegelser er skadet hos  meg og de skadene er omfattede. For hele bevegelsessystemet i kroppen styres fra hjernen.

                                

Det er jeg alene som avgjr hva som er et fullverdig liv for meg. Jeg har helt fra jeg startet trene meg tilbake lagt normen for hva som skal trenes p snn at jeg kan fungere s bra som mulig ut i fra hva jeg anser som fungere bra. Jeg har fulgt all trening jeg har blitt bedt om av fagfolkene. Jeg har vrt ekstremt treningsmotivert.  Men  jeg har ogs styrt mye av treninga selv for at jeg skal ha det bra med hva jeg anser som fullverdig.

Det ble viktig for meg trene spiseferdigheter. Jeg klarte ikke bruke bestikk  og dette var vondt for meg.Det var vanskelig spise sammen med andre mennesker for jeg flte de glodde. Men Sunnaas sykehus informerte om spesialbestikk og jeg trente! I flere r trente jeg p spise med spesialbestikk. Kniv,gaffel og skje med spesialgrep som jeg kunne mestre. Og en dag mestret jeg spise med vanlig bestikk. Jeg spiser sikkert ikke helt perfekt men jeg spiser bde pent og ordentlig. Jeg ser mange andre normale som spiser mye styggere enn meg!

Noe annet jeg slet veldig med var sikling,hoste,brekninger og gulping. Det var godt for meg f et opphold p Sunnaas sykehus hvor man tok tak i dysfagi (svelgvansker).

Underskelser visste at jeg hadde omfattende pareser(lammelser) i munn,svelg og spiserr.  En logoped lagde et treningsprogram og jeg lrte ogs spise litt annerledes enn fr. Samt masse rd om hva jeg burde spise og hva jeg absolutt ikke burde spise. 

Det kunne spise pent, det spise uten gulpe/brekke seg  ble veldig viktig for meg. Derfor trente jeg p disse ferdighetene. Noen slagrammede som rammes like omfattende som meg vil kanskje ikke ha samme mening som meg om hva som er viktig trene p. For vi mennesker er jo forskjellige. Hva som er viktig for meg kjennes sikkert ikke viktig for en annen. I min verden er det spise pent  uten spy opp maten en viktig del av det ha et fullverdig liv. For en annen trenger det ikke vre det. 

F ser p meg at jeg er hjerneskadet. Noen sier at de slett ikke skjnner at jeg er hjerneskadet. Men det er jeg alts. For det er mye av min hjerneskade man ikke kan se. Jeg behersker ikke sprk snn som fr. Jeg som snakket flytende "amerikansk"  behersker n muntlig engelsk svrt stotrende. Jeg er ikke i stand til hoderegne. Prver jeg hoderegne er det som det dukker opp et grtt felt. Jeg sliter veldig med arbeidshukommelsen, det som p godt norsk kalles korttidshukommelsen. Derimot er langtidshukommelsen helt intakt og jeg husker absolutt alt for langt tilbake. Jeg sliter veldig med konsentrasjon og oppmerksomhet.Det er rsaken til at Sunnaas sykehus for alltid har sagt NEI til at jeg fr frekortet tilbake igjen. Jeg har ogs betydelige problemer med rom&retningssans. Det betyr at man ikke br sette meg til lese kart! Jeg har gtt meg bort i OSLO, byen jeg vokste opp i og bodde der i veldig mange r...

 

Nr man skades s omfattende s er det viktig fle at man lever et verdig liv, jeg har vrt fokusert p det hele tiden. Men selv om jeg har kommet langt s vil det alltid vre et stort "hopp" mellom meg som normalfdt og den personen jeg er i dag. Derfor er fokuset p et verdig liv for meg s viktig. Jeg skal forhpentligvis leve mange r til.

S hva gjr jeg i dag for fle at jeg mestrer livet Ved at det er verdig for meg?

Jeg har tatt alt ansvar for trening selv. Jeg ordner selv transport til og fra trening. Jeg trener ved et vanlig helsestudio sammen med vanlige folk. Det profitterer jeg voldsomt p for jeg trigges av kommunisere.  Jeg deltar i treningsopplegg sammen med andre. 

Jeg er veldig opptatt av fylle livet med gode opplevelser. Jeg omgs kun mennesker jeg vet godtar meg som jeg er. Jeg gidder simpelten ikke bruke tid p mennesker som ikke godtar meg, forstelig nok....

Ved fokusere p et godt liv har jeg ftt gode opplevelser. Jeg elsker livet!  kunne nyte en solrik dag er viktig.

 

Lrdag var jeg i Oslo og Oslo Pride 2018. Det var gy!

       

    

     

     

      

      

      Jeg gikk i paraden under Humanetisk forbund. 

      

          

 

 Nr jeg drar inn til Oslo prver jeg reise inn alene. Det er viktig for meg klare meg selv. Lrdag var det s enormt masse folk i byen pga Pride. Da var det morsomt for meg komme meg frem. 

Jeg fikk den nye rullestolen p fredag. Den er spekket med elektronikk og jeg hadde kort tid til sett meg inn i stolens muligheter.

                                                          

        

 

        Jeg mtte ogs finne meg et spisested,ikke s lett siden det var fullt overalt. Men fant til slutt et veldig greit italiensk spisested p Oslo S.

                       

 

 

 Det er viktig for meg ske opplevelser, jeg vil ikke avslutte livet med tenke"hvilket trist liv jeg har hatt". S jeg sker gode opplevelser. Og liker mte folk

   Traff denne fyren for noen uker siden...

          

Han er kjent fra serien "Stenaline" og visste seg som en veldig koselig kar. Vi hadde en flott prat. 

     Gode matopplevelser er viktig...

        

             

 

          Jeg er veldig opptatt av trene. Men jeg hadde da aldri trodd at jeg skulle trenge vaske treningsty

                 

       Men trening er viktig for at jeg skal ha et godt liv. Og det jeg anser som et verdig liv.

               Jeg er heldig som bor i en liten kommune. Jeg er ogs "heldig" som har en s tff diagnose at jeg oppfyller en del krav og har en del rettigheter. Men samme hvordan jeg har det og hvor "snille" NAV mtte vre s er det jeg som er ansvarlig for eget liv og ansvarlig or fylle det med ting som gir meg et godt og verdig liv. Hjelper ikke med sykkel til 100.000 kroner om jeg ikke bruker den p en god mte.

Da har jeg ftt ned noen ord om hva jeg mener er et verdig liv.... for meg! Ingen trenger vre enig med meg , for det er jeg som lever dette livet. 

 

 

                                                      

                                        Ha en fin dag! 

1

2 uker siden jeg fikk liggesykkelen!

  • Publisert 13.06.2018 klokken 01:37

N har jeg hatt sykkelen i mer enn 2 uker og jeg har virkelig bde hatt glede av den og har brukt den. Over 10 mil de frste dagene.... Det har vrt ypperlig vr til sykle. Jeg har syklet masse langs Mona-ryggen, fint sole seg nr man sykler snn. Jeg fler nok noe mestring nr jeg sykler,men aller best er det at den gir meg mulighet for sykle alene,den gir meg selvstendighet. N har jeg blitt s godt kjent med sykkelen at jeg bruker lite hjelpemotor. Jeg blir nok enda mer sterk i bena n.

Ingen har reagert negativt nr jeg forteller sykkelens pris. I overkant av 100 000 kr er mye penger. Men de fleste sier at dette fortjener jeg siden jeg er s treningsmotivert.  

Fr tenkte jeg snn at jeg koster samfunnet mye penger. Snn tenker jeg ikke lenger. Jeg har ogs betalt inn mye skatt,s jeg br ikke ha drlig samvittighet. Da jeg var 27 r gammel kausjonerte jeg for 2 store ln og jeg betalte ogs 59 % skatt. Jeg hadde store inntekter..

I absolutt alle r har jeg vrt yrkesaktiv. Da barna var sm jobbet jeg noe deltid,men bortsett fra den tiden har jeg jobbet og jobbet. Jeg har heller aldri vrt den som har vrt mye borte fra jobb, jeg har sttt p. 

S rammet alvorlig sykdom meg. Og det kom som et sjokk. Jeg har aldri nsket meg noen trygd, jeg har ingen forstelse for de som nsker seg ufretrygd. vre s skadet at man ikke er arbeidsfr er ikke ok.Jeg trodde jeg skulle jobbe frem til 67 r...

Jeg skulle hatt mange r igjen arbeide. Men skjedd har skjedd og jeg m bare gjre det beste ut av det. 

I 7 1/2 r har jeg  trent for ha et innholdsfylt liv. 

 

I dag fler jeg at jeg har et liv som gir mening og innhold. Det er ikke det livet jeg trodde jeg skulle ha , men det er et fint liv alikevel.

Det er egentlig bare dumt at jeg i blant tenker p jeg koster samfunnet mye penger. For redder man  liv s m man ogs srge for at det mennesket fr et greit liv.

I Norge er man gode p redde liv,. Jeg overlevde ddelig sykdom, jeg skal ha et liv jeg kan vre fornyd med.

 

Jeg trener mye, det er med p gi meg et fint liv. Jeg har mange gode venner blant treningskompiser.

                             

I dag var det utdeling av diplom og T-skjorte(nike) for vel gjennomfrt Friskathlon 2017-2018. Jeg har tilbrakt mange timer p trening de siste rene, men spesielt mange siste ret. Det er godt trene, det gir en fin flelse av velvre. Jeg m trene, helst hver dag resten av livet. Det er fordi jeg er alvorlig slagrammet. Men snn ble livet mitt og jeg synes ikke jeg har et drlig liv. Trening ved Friskhetssenteret og stfoldbadet og 2 kter p liggesykkel hver dag gir meg mye . Og s har jeg janitsjar`n og frivillig arbeid. 

                        Og s er gubben og jeg flinke til kose oss p restaurant i blant. 

                                    

                           Fra Sifa,tyrkisk restaurant p sndag. 

 

                                        

                                       og sushi fra Sushiteria p Knapstad i kveld...

 

                                      .Livet mitt ble ikke helt som jeg trodde. Vi er mange som plutselig har ftt vre liv forandret. Vi m f bruke tid p finne nye interesser. Vi overlevde, vi koster penger. Men vi ville kostet enda mer om vi ikke la om livet til trening og et liv vi er fornyde med....

0

Da er liggesykkelen i hus!

  • Publisert 02.06.2018 klokken 01:47

I gr fikk jeg melding fra min ergoterapeut "gjett hva jeg har her", og bilde viste liggesykkelen som jeg har nsket meg en stund. Hun ringte meg like etterp og fortalte at sykkelen hadde ankommet. Jeg befant meg i Askim (p trening) og sa at jeg skulle kjappe meg hjem med crosser`n og ta taxi opp til henne for hente sykkelen. Og da sykle den hjem...

 

                     

                     

                Sykkelen er helt utrolig bra. sykle den hjem gikk veldig greit.

Jeg har jo syklet samme type sykkel p BHSS(Beitostlen Helsesport Senter) . Det var der den ble utprvet. Jeg fikk vedtak p sykkelen, betalte inn egenandel og s kom sykkelen i gr. Prisen p sykkelen fra forhandler er 101.38 kr og 75 re! Det er en spesialsykkel, tilrettelagt for meg som har nedsatt styrke hele venstre side. Den har hjelpemotor og kan ha en hastighet p 25 km. Sykkelen er et aktivitetshjelpemiddel. Det betyr at jeg n har mulighet til sykle som alle andre og holde meg i aktivitet med mine premisser. 

Jeg trener mye. Tirsdag var jeg p egentrening og bassengtrening. Bassengtreninga denne gangen la hovedvekt p balanse. Vi fikk 2 marker hver og skulle plassere de under hver fot.  Det er kjempevanskelig... S etter en stund lfte en og en fot med marken liggende fast. Det er effektiv trening for bedre balansen.  P slutten av treninga var det ei som spurte meg "Tove , skal vi ta 50 reka"? Reka er en velse hvor man setter begge bena i bassengkanten,har strake armer og slenger s bena ut og bak. God magevelse, Jeg tok mine 50 og takket henne for pushe meg.

Torsdag hadde jeg samme type bassengtrening. P slutten av treninga tok jeg 50 reka, helt problemfritt.  Og siden det gikk s greit tok jeg 50 til. 100 X reka er jeg veldig fornyd med!

 

Jeg trener mye styrke og kondisjon. Jeg trener apparater og basseng. 4-5 ganger i uka. Jeg trener ogs i blant i helgene.  Jeg har erfart at til mer jeg trener til bedre fungerer jeg. At jeg n ogs begynner med sykling er bare artig. 

I de rene jeg var med i 2 stk slagforeninger kan jeg ikke huske at trening noen gang ble snakket om.Men trening er det aller viktigste for oss som har ftt nedsatt funksjonsevne.Trener vi ikke ender vi opp med kontrakturer. Og det er vondt...Jeg har trent helt systematisk disse 7 1/2 rene. Alt for unng kontrakturer. 

                                         

Det var godt med en sykkeltur i kveld. Tror jeg skal gjre det til en vane sykle en tur hver kveld.  For denne sykkelen er jeg veldig takknemlig for. Jeg ante ikke om jeg ville f vedtak p den, men hadde gode begrunnelser for hvorfor. At NAV ga meg vedtak er jeg fornyd med, de viser til i vedtaket  at jeg oppfyller alle kravene grunnet stor og vedvarende skade. Og s tenker jeg ogs at man fr ikke  et positivt vedtak om man ikke er fortjent til det...

 

 

 

                                                           

 

 

 

     

0

Sorry,men jeg klarer ikke vise empati...

  • Publisert 21.05.2018 klokken 20:58

Mai har kommet med et nydelig vr. 17.mai var bare en helt flott opplevelse. Dagen startet med spilling p sykehjem og deretter flaggheising p Rdhuset kl 8. Og vret var grtt...

Vi spiste frokost,en veldig fin frokost.

 

Etter frokosten var det medaljeutdeling og jeg fikk medalje for 5 r i janitsjar`n!

                                   

          Jeg er veldig glad for 5-rs medaljen. Jeg er veldig fornyd med at jeg for litt over  5 r siden trakk meg vekk fra flere slagforeninger fordi jeg opplevde at de fokuserte altfor mye p sykdom. sitte p medlemsmter diskutere hvem som har hatt det strste slaget opplevde jeg som totalt meningslst. Jeg er veldig takknemlig for at janitsjar`n tok i mot meg da jeg henvendte meg til dem med sprsml om jeg kunne f prve meg.

Det har vrt 5 r med mye moro, inkludering,gode samtaler ,humor og fleip . Jeg er janitsjar`n takknemlig for den utrolige kognitive fremgangen jeg har hatt. De har vrt utrolig flinke med meg Jeg tenker litt snn, enhver slagrammet burde hatt litt rehabilitering i et janitsjarkorps.

Etter barnetoget  som var i strlende solskinn hadde vi noen timer pause fr borgertoget og da dro gubben og jeg p Mine`s for litt mat.

                                   

   Borgertog er alltid artig.Masse folk! Det var veldig gy spille stortromme sittende i rullestol. Sammen med de andre p slagverk hadde vi ny innvd trommemarsj. Den ble godt mottatt!

Da 17.mai-spillinga var ferdig dro gubben og jeg hjem for skifte. Deretter dro vi inn til Oslo og spiste middag p en tyrkisk restaurant ,Sifa restaurant p Grnland.

                         

            Vi hadde en kjempefin 17.mai! Jeg er s glad for at jeg har trent meg tilbake snn at jeg kan leve noks likt snn som fr hjernebldningen. Jeg har gtt en lang vei for fungere s bra som jeg gjr i dag. Og n kommer jeg inn p temaet for dette innlegget. 

Jeg sliter virkelig med mte folk med empati. Det gjelder ikke alle jeg mte, absolutt ikke. Men jeg sliter nr folk str /sitter foran meg og klager over alt som feiler dem. Det kan vre alt fra vondt i halsen, forkjlelse, vondt i rygg og nakke, fibromyalgi ,snev av ME,revmatisme, avfringsproblemer osv osv. Det er aldri noen med alvorlige diagnoser men folk med "tullediagnoser". Beklager om noen blir fornrmet over utsagnet mitt, men snn er det bare. Jeg har vrt omgitt av fagfolk de siste 7 1/2 rene og de og jeg er nok ganske enige om "tullediagnosene". N m jeg jo ogs si at for disse med det jeg kaller tullediagnoser s oppleves nok tullediagnoser som alvorlig nok for dem.

I disse 7 rene som alvorlig slagrammet har jeg mtt mange alvorlig syke, noen ogs ddssyke av kreft. Jeg har mtt p ungdom med bde en og to hjertetransplantasjoner bak seg. Jeg har mtt p tidligere politikere med ekstremt store hjerneslag. Jeg har mtt p barn, unge og gamle som pga alvorlige diagnoser har ftt livene sine voldsomt forandret. Jeg har 6 innleggelser bak meg ved Sunnaas sykehus, sykehuset hvor de med de alvorligste nevrologiske sykdommer havner. Ikke bare hjerneslag men ogs hjernesvultser. Jeg har sett alvorlig syke mennesker som trass sine alvorlige diagnoser aldri klager. 

Jeg har heller aldri klaget over min situasjon. For skjedd har skjedd og jeg m bare gjre det beste ut av det. Jeg koster rlig masse penger. Min diagnose er tff. Den er varig... Og siden jeg ikke vet noe om morgendagen s vet jeg heller ikke om jeg fr nye hjerneinfarkter eller en ny bldning....Jeg har veldig drlige odds.Den store hjernebldninga dela det lille blodsystemet i hjernen helt.rene er stive og porse. Jeg hper jeg slipper unna flere hjerneslag.En megastor hjernebldning og 3 hjerneinfarkter og en diagnose p CAA(cerebral Amyloid Agniopati er  skremmende leve med egentlig...

S jeg prver leve litt hver dag og glede meg over hver dag jeg vkner opp.

17.mai mottok jeg digipost fra NAV om vedtak p ny elektrisk rullestol med lykter og hev/senk-sete. Da NAV hjelpemiddelsentral var her p kontroll av stolene mine sa han at jeg mtte ske ny stol da den ikke holder ml og ikke gir meg full selvstendighet. S ny stol er p gang. Jeg venter ogs p liggesykkel til fritidsaktivitet. S det er ingen tvil om at diagnosen og skaden min er veldig alvorlig...

Jeg vil egentlig ha meg frabedt at folk klager til meg om vondtene sine. Snn som jeg ser det s aner de ikke hvordan det er leve med en diagnose som f eks min. 

Ei ung jente jeg ble kjent med p et rehabiliteringssted jeg var ventet p hjertetransplantasjon. Jeg husker hun en gang skrev p Facebook at hun var drit lei folk som klager over vondter. Hun skrev noe om at hun har lyst til plukke kongler og de konglene skal hun stappe opp et visst sted p de som klager for mye. Jeg kan ogs tenke meg samle kongler i blant...

 

                                                                     

 Ha en fin kveld og kos dere i sommervarmen!

                               

0

Sir Alec Ferguson rammet av hjernebldning.

  • Publisert 06.05.2018 klokken 23:01

I gr kom beskjeden om at den kjente fotballtrener/manager hadde ftt hjernebldning ,operert og kjempet for livet. Media har skrevet masse om dette i gr kveld og i dag. Det skrives at han kjemper....   

For meg som ble rammet av en megastor hjernebldning i 2010 er ikke opplysningen om Ferguson sjokkerende. Hjernebldning kan ramme hvem som helst. Ingen har  selv skyld i at en hjernebldning rammer. 

Nr kjendiser rammes av hjernebldning er det for meg en visshet om at dette kan skje oss alle. Absolutt ingen kan leve snn at hjernebldning kan unngs. Selv gikk jeg i ca 15 r med en aneurisme i hjernen.  I 1994 fdte jeg datteren ved hjelp av keisersnitt  fordi jeg var rammet av preklamsi/svangerskapsforgiftning. Barnet mtte taes ut nesten 2 mndr for tidlig fordi jeg var syk. Etter fdselen slet legene med f ned blodtrykket....  Og selv om jeg kommer fra en familie hvor hjerneslag er p begge sider av familien, s mente de etter hjernebldningen at aneurismen hadde oppsttt  kort tid etter fdselen. Jeg var heller ikke s flink til g til lege... At jeg har gtt med en aneurisme i s mange r er skremmende. Jeg hadde riktignok masse hodepine og "kort lunte". Noen ganger hadde jeg s hodepine at jeg ikke orket jobbe. Jeg husker jeg ringte en sjef og sa at jeg ikke klarte komme p jobb fordi jeg hadde s vondt. Han ble sint og sa at jeg omgende skulle komme p jobb.... Han godtok ikke mitt varslede fravr. Jeg har faktisk truffet p han et par ganger etter hjernebldningen, de gangene har han snudd seg bort. Jeg hper han lrte noe av dette, at man ikke skal kimse av at noen faktisk kan vre berettiget syke.

 

Det er greit nr media skriver om hjernebldning. Og greit at det skrives om de som rammes. For oss vanlige slagrammede er det ikke s lett rammes for nesten ingen vet hva det er og hva det innebrer.Og s tror jeg det er en traumatisk sykdom de fleste frykter. Det forbindes med dden, siden litt over halvparten av de som rammes dr. Og de som overlever ender som regel opp som alvorlig funksjonshemmet. 

Det er ingen dans p roser rammes av en stor hjernebldning. Jeg var litt "heldig", jeg kom fra helsevesenet og visste hva som ventet meg. Et liv som resten av mitt liv ville innebre daglig trening.  

                                                                      

Jeg mter p mange koselige mennesker som forteller meg hvor flink jeg har vrt til trene meg tilbake. Jeg  mter p fagfolk som forteller meg at jeg er  blid og veldig treningsmotivert. Men jeg mter ogs p folk som ikke skjnner noe som helst og som er helt uten empati,kunnskap og forstelse.. Jeg har blitt kalt ufine ord som skrulle og skrullehue. Hva feiler det folk som sier snt? Hva feiler det folk som slenger dritt ut av seg mot et menneske som er hardt rammet?

Jeg har ogs mtt p s enormt mye misunnelse. Jeg har mtt misunnelse hos mennesker som burde visst annet enn misunne meg. Hva er det misunne ei som har ftt livet helt forandret? Ei som aldri mer fr jobbe eller kjre bil? Hvorfor misunne meg 100% ufretrygd? Hvorfor misunne meg stnader jeg er berettiget?Hvorfor misunne rehabilitering ? Hvorfor misunne meg TT-kort, HC-parkeringskort og ledsagerkort?Hvorfor misunne meg dette? Vil man bytte med meg?

Jeg er heldig som bor i et land med et godt velferdssystem. Jeg er heldig som hadde opptjent alt av rettigheter fr jeg ble rammet selv. Jeg vet at man fr ingenting uten at man er berettiget, har krav p det. 

S om skjebnen har vrt tff mot meg s var jeg heldig alikevel som hadde alt i orden. Jeg hadde jo jobbet enormt. Da jeg var 26 r gammel tjente jeg s mye at jeg mtte betale toppskatt i flere r. Det har medvirket til at jeg i dag har en god ufretrygd. 

I dag har jeg lest om Ferguson. Jeg har lest at han ble operert omgende. Da jeg ble rammet ble operasjon vurdert som for risikabelt siden bldningen l vanskelig til...

Men jeg overlevde og har klart meg hittil. Livet er ikke som fr, det er trening og atter trening. Samt finne fornuftige ting holde p med. 

Sir Alec Fergusson vil nok sikkert klare seg han ogs. Han m sikkert ogs trene seg tilbake....Kanskje vil han ogs bli mtt med fordommer, lite empati,naivitet og lite forstelse? Eller vil han ogs bli mtt med masse fine folk som viser empati, inkludering og aksept?

Eller vil han oppleve som meg at man mtes med bde inkludering og empati men ogs at folk slenger ondskapsfulle bemerkninger....

Det rammes hardt av hjernebldning er en merkelig opplevelse!

                                                                          

 

 

                                                                                 

 

 

 

 

0

Godt med sommer n!

  • Publisert 05.05.2018 klokken 23:45

I dag var det 27 grader p terrassen.

Godt sitte ute i sola  som varmer . Er jo ikke s veldig lenge siden jeg var p fjellet med 1 m sn og 25 kuldegrader. Beitostlen som jeg har hatt 2 rehabiliteringsopphold ved str for meg den beste rehabiliteringa noensinne. En av grunnene er at jeg har kommet veldig langt i min rehabilitering, at jeg er veldig treningsmotivert og at jeg har en alvorlig diagnose. At jeg har drlige odds teller vel ogs litt...

Man kan nesten ikke gi opp selv om diagnosen er alvorlig og oddsene drlige.  

Jeg kjenner til slagrammede som jeg antar har trent svrt lite. Jeg kjenner til slagrammede som klager over behandlingssteder/rehabiliteringssteder de har vrt ved og som legger skylda p den manglende framgangen p disse stedene.Sorry,men man har selv ansvar for sin egen kropp. Ingen kan tvinge deg til trene og ingen kan trene for deg. Ved alle disse rehabstedene fr man utlevert en timeplan og det er DITT ansvar mte opp til trening. 

Jeg har hatt enormt med rehabilitering og er takknemlig for det. Men det vil alltid lnne seg gi folk rehabilitering om de nsker og er motivert for det. Men man kan heller ikke true folk til trene...

N har jeg kommet s langt i min rehabilitering at jeg hster mange fordeler. All treninga gjr at jeg har lite smerter. All trening gir en  god flelse av tilfredshet og selv om jeg er veldig trett etter trening er det en god tretthet.

All treninga gjr ogs at jeg har blitt kjent med s masse koselige mennesker. 

Det er nesten gy dra p treninga for alltid treffer jeg p folk jeg kjenner. Jeg har nok ogs blitt mye mer sosial etter hjernebldninga...Den frte iallefall noe godt med seg!

 

Nylig fikk jeg faktura fra NAV p egenandel liggesykkel. S da har jeg den nok om ikke s lenge.Det vil bli mange fine turer fremover. 

 

                                          

                I gr fikk crosser`n seg en ndvendig vask! Jeg er veldig mye ute med crosser`n. Den gir meg frihet til komme meg ut alene,ellers m jeg ha flge...Om jeg er lei for at jeg aldri fr frerkortet tilbake? Nei, med en skade som min m man ikke sitte bak et ratt. Men samtidig s ser  jeg mye stygg bilkjring og tenker som s at flere burde vrt sjekket med CT eller MR-bilde av hode...

 

                                                         

                                       Med nske om en god og varm mai-mned!

 

0

Sola skinner p meg!

  • Publisert 27.04.2018 klokken 23:48

For noe tid siden ble det skt liggesykkel til meg. Jeg trodde det ville ta lang tid og jeg var forberedt p avslag. Men neida,fikk nettopp beskjed om at sknaden min om aktivitetshjelpemiddel er innvilget. Og som begrunnelse er det oppgitt at jeg har en vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne som gjr at jeg IKKE kan delta i sport og aktiviteter uten spesialtilpasset utstyr. Og s oppgis det at jeg oppfyller vilkrene...

Det er tragisk at jeg ble s skadet men det er flott for meg at jeg fr medhold i at jeg er s skadet at jeg trenger spesialutstyr.
For denne sykkelen vil gi meg nye muligheter for god trening for meg.Og jeg ser frem til mange fine turer p sykkelen.

                            

 Dette er sykkelen! En Kettwiesel Heinzmann liggesykkel.Den sykkelen jeg fr er helt lik den som er avbildet bortsett fra er det som er p venstre side(gir) blir satt p hyre side. Dette fordi min venstre arm ikke fungerer noe srlig. Jeg har prvd ut denne sykkelen ved Beitostlen BHSS sammen med fysioterapeut/idrettspedagog. Den vil ha hjelpemotor men farten vil vre redusert pga min skade.

Jeg har hatt besk her jeg bor av ergoterapeut og forhandler av sykkelen, jeg har ftt mange gode rd om hvor og hvordan sykle. Det som  blir forandring fra bruke rullestol er at jeg  ved syklig p liggesykkel regnes som syklist. Og skal sykle p  hyre side. Med rullestolen regnes jeg som gende og skal vre p venstre side! 

Sykkelen har en pris p litt over 100 000 kr og jeg m selvflgelig betale egenandel.

Da jeg fikk crosser`n for ca 7 r siden var det litt vanskelig sette seg i den.  Den er stor og alle ser at i den sitter det en som er skadet.Men jeg fant fort ut at med crosser`n kom jeg overalt. S da glemte jeg fort det leie med sitte i rullestol. Det er ikke f mil crosser`n har kjrt. Jeg har vrt p mange fine turer rundt i nrmiljet. Det som er litt morsomt er at kommunen vet at jeg er mye ute med rullestolene.Jeg er ute daglig. Jeg bor jo p et lite sted s det er lett se meg. Den nye sykkelen vil jeg ogs bli sett mye med. 

N har jeg mye drive med p fritida. All den tiden jeg brukte p arbeid fr jeg ble alvorlig slagrammet kan jeg n  bruke p trening og sykling. Og janitsjar`n og frivillig arbeid. Jeg kommer ikke til kjede meg!

                                                           

                                                

 N er sommeren i anmarsj og vi begynner f lyse  fine dager. Jeg gleder meg til sykkelturer i sola. Jeg er heldig som bde fr sykkel og opplever at sola skinner bde med sykkel og fint vr!

 

0

Fin ettermiddag i hovedstaden!

  • Publisert 21.04.2018 klokken 23:12

I ettermiddag var jeg p Oslo Spektrum og s Norsk Militr Tattoo. Det er tredje gang jeg er der. I r var det igjen et flott show for oss korpsnerder. 

                                                     

                                                     

                                                     

   

Dette er den Danske livgardes musikkorps.

                                                                                                                      wa

                                                                                                                      Dette er 21 st Battalion GreyCoats -FIFE&DRUM CORPS

 

                  

                  

   Dette er The United States Marine Corps Silent Drill Platoon. Disse drillet helt uten musikk!

 

                 

                  

                 Dette er The United States Army Field Band. De er mange og det er dette korpset som spiller ved presidentinnsettelser i Washington.

 

                  

                  

                   

                  Dette er et innslag fra HV-02. Heimevernet visste en demo for stoppe terror, veldig spektakulrt!

 

                                                        

                                                        Her kommer Garden!

                                                          

                                                         

                                                          

                                                          Avsluttningsnummer med alle deltakerne

 

                                       Etter Tattoen dro vi p Fridays og spiste. "Vi " er en del av oss i Janitsjar`n. 

                                                        

                                                           Ble kylling p meg!

                                                        

                                                             og dessert!

 

                                                   En kjempefin dag/kveld i Oslo sammen med janitsjar`n og andre korpsnerder!   

                                                  

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no